Disclaimer: Artikkelen er skrevet av Espen K. Furnes, forvalter av Delphi Europe. Gjengitt med tillatelse fra Delphi Fondene. Ytringer i denne artikkelen trenger ikke nødvendigvis å harmonere med Morningstars oppfatninger.
Omsetningsvolumet i aksjemarkedene har dette året vært godt under halvparten av nivåene fra før finanskrisen. Nærmest daglig hører vi om aktører som litt etter litt trekker seg ut av aksjer. Dette står i sterk kontrast til forholdene i gjeldsmarkedene. Særlig kredittmarkedet opplever tidenes boom i år. Samtidig er også rentenivået på statsobligasjoner meget lavt, både i den korte og den lange enden. Likevel mener enkelte at aksjer er for tapere.
Det kan være nyttig å minne om hva en aksje egentlig er. En aksje er en eierandel i et selskap. Dette selskapet har ulike eiendeler, og hovedformålet er å skape verdier for sine eiere – altså aksjonærene. Mange selskaper lykkes med dette. Faktisk har den samlede verdiskapningen i selskapene notert på verdens børser vært positiv i nesten samtlige av de siste 30 årene. Ingenting av dette indikerer at aksjer er en utdøende rase, tvert imot. For at verdiene i aksjemarkedet skal gå tapt, må alle selskaper gå med dundrende tap i årevis. Slik er ikke virkeligheten. Det mest sannsynlige er at verdiskapningen blant selskapene vil fortsette å vokse, akkurat som tidligere.
Gjeldsmarkedet har selvsagt en viktig funksjon. Spesielt i disse tider hvor bankene er mer opptatt av å bygge bufferkapital, enn å sikre god og langsiktig finansiering til sine bedriftskunder. Da er tilgangen til kredittmarkedet viktig for flesteparten av de børsnoterte selskapene. Også for statene er tilgangen til gjeldsmarkedet viktig, siden det er her de henter inn en betydelig del av pengene til sin løpende drift.
For gjeldsmarkedet er den store jokeren inflasjon. Markedet for rentepapirer med lang løpetid, og da spesielt markedet for statsobligasjoner, er meget sensitivt for inflasjon. I statsobligasjonsmarkedet er rentene meget lave, faktisk langt under nivåene for en normalisert inflasjon. Inflasjonsspøkelset har vært fraværende i mange år. Istedenfor har det vært frykt for resesjon og deflasjon (fallende priser) som har preget oss siden finanskrisen slo til. Finanskrisen har også ført til at de fleste stater har satt i gang massiv trykking av penger for å sikre statsfinansene, og for å finansiere dyre redningspakker. I den andre enden har kjøperne av statsgjeld stått parat og tatt i mot med åpne armer – samtidig som de har vært villig til å kjøpe til stadig lavere renter. Enn så lenge har ikke pengetrykkingen ledet til inflasjon. Vi forventer imidlertid at pengetrykkingen vil fortsette fremover, samtidig som flere økonomier vil vise bedring – og da spesielt den amerikanske økonomien. I et slikt scenario vil inflasjonen på et eller annet tidspunkt komme tilbake. Dette harmonerer dårlig med dagens prising av lange rentepapirer, hvor det implisitt ligger antagelser om at inflasjonen vil være fraværende i mange år fremover. Det er i våre øyne urealistisk. Når inflasjonen igjen tiltar, vil det bli trangt i døra for investorer som skal selge obligasjoner.
I Delphi liker vi aksjer. Vi tror at verdiskapningen i de børsnoterte selskapene vil være god i årene fremover, mye drevet av bedring i den amerikanske økonomien – som i neste omgang vil gi grobunn for bedre tider også andre steder i verden. Vi velger også aksjer i våre porteføljer som kan forventes å levere bedre verdiskapning enn markedet for øvrig. For at vi skal få fullt betalt for våre standpunkt, er vi imidlertid avhengig av at aksjemarkedet er i stand til å prise inn veksten. For at det skal skje, må interessen for aksjer opp.
Inflasjon påvirker aksjemarkedet og gjeldsmarkedet på ulik måte. Selskapene setter opp sine priser i takt med inflasjonen, slik at inntjeningen i praksis er inflasjonssikker over tid. Dette står i sterk kontrast til gjeldsmarkedet, hvor selv litt inflasjon vil gi klart negative effekter. Derfor vet vi at aksjer igjen vil få en ny vår når inflasjonen vender tilbake. Spørsmålet er når det skjer, ikke om det vil skje …
