Kombinasjonsfond er fond som investerer i en bred kurv med ulike aktiva, det være seg aksjer, renter og kontanter. Ofte kan det være fond-av-fond fra selskapets eget utvalg av aksjefond og rentefond. I større markeder har vi delt opp kombinasjonskategoriene i forsiktig, moderat og aggressiv, hvorpå det skilles i hovedsak på andel aksjer i porteføljen. Vi har ikke nok fond til å gjøre det samme innenfor norske kombinasjonsfond, men her skal vi grovindele fondene for deg. Investoren bør riktignok gjøre egne undersøkelser, da noen kombinasjonsfond forsøker å utnytte svingninger i markedet ved å ta opp og ned andelen aksjer og andre verdipapirer. Det er vesentlig å finne ut dette før investering, for slike fond vil oppføre seg annerledes enn fond som har en statisk fordeling mellom rentepapirer og aksjer. Jeg skriver aksjer og obligasjoner fordi det er mest vanlig, men kombinasjonsfond kan også inneholde andre verdipapirer slik som derivater, børsfond og lignende med eksponering mot for eksempel råvaremarkedet.
Selv om kombinasjonsfond passer for den late, lønner det seg å sjekke fondet og vite hva man kjøper og det helst før kjøpet finner sted.
1. Hvilke verdipapirer ligger i fondet?
Se hvilken eksponering fondet har, mot renter, aksjer også videre, altså aktivaallokeringen. Aktivaallokeringen har stor betydning for både risiko og avkastningsmuligheter. Her vil det videre være lurt å se nøye på hvilken geografisk eksponering fondet har på både aksjer og renter, og finne ut om utenlandsk renteeksponering er sikret tilbake til norske kroner. Videre lønner det seg å kontrollere hvor stor kreditt og renterisiko rentedelen har. Dette er spesielt viktig i fond med lav aksjeandel, hvis en antar at investorer med lav aksjeandel har som ønske om lav risiko. Renteinvestering kan ha risiko fra tilnærmet risikofritt (les også avkastningsfritt), til tilnærmet aksjerisiko (High Yield/Høyrente/høyrisikoobligasjoner).
2. Kostnader
Kostnader er viktige for alle typer fond, men det er helt essensielt hvis fondet har lav andel aksjer og lav risiko på renteporteføljen. I dagens lavrentemarked og i et marked hvor enkelte er forsiktige med å spå høy avkastning på aksjer, er det desto viktigere for investorer å sørge for å sitte igjen med mest mulig av kaken selv.
3. Varierende aktivaallokoering
Varierende aktivaallokerning er allerede nevnt, men det er for viktig til å ikke gjentas. Vi har sett eksempler på fond som varierer aksjeandel fra 0% til 100%, og et slikt fond vil oppføre seg vesentlig forskjellig fra et fond som har statisk eksponering mot aksjer på eksempelvis 30%. Du velger fond med statisk aktivafordeling for å ha fond som gjør rebalansering for deg, for enkelhetens skyld. Hvis du ønsker fond som forsøker å gjøre taktiske valg av aktivafordelingen kreves det mer arbeid med å forstå forvalterens prosess, strategi og suksess. Hvordan fondet benyttes avhenger av disse forholdene. Hvis fondet er relativt konservativt og ikke beveger seg langt fra målsatt aktivaallokering, så vil konsekvensene av forvalterens valg bli mindre, enn om personen (algoritmen etc) gjør drastiske endringer i porteføljen for å forsøke å slå aksjemarkedet. I sistnevnte tilfelle ville jeg vurdert fondet som et alternativ i en aksjefonds-portefølje.
4. Les dokumentasjon
Les hva forvalteren skriver om fondet på deres egne sider. Grav frem offentlig dokumentasjon slik som årsrapport og halvårsrapport, samt prospekt, vedtekter og nøkkelinformasjon for å se om du blir klokere på hva fondet og forvalter holder på med. I det minste finner du alle verdipapirene i årsrapporten. Offentlige rapporter finner du under ”Dokumenter” på våre sider. Skulle det være noe du leser som du ikke forstår, ta gjerne kontakt med forvaltningsselskapet før du bestemmer deg.
5. Resultater
For det første må man sørge for å sammenligne epler mot epler, fordi epler smaker annerledes enn pærer. De har også en tendens til å se annerledes ut. Selv når en bare ser på eplene, så finnes de i utallige varianter, grønne, gule, røde og enda flere slag. Forhåpentligvis har du allerede sortert ut en del fond, eksempelvis om du ønsker lav aksjeeksponering, så begrenser det utvalget. Fjerner du de dyreste fondene, samt de som du ikke har mulighet til å investere i på grunn av minsteinnskudd, så burde du stå igjen med en eller to håndfulle fondsalternativer. Se på årlig avkastning og se om det er noen år som virker vesentlig dårligere/bedre i ett fond versus de andre fondene du har sett deg ut. Det kan være en indikasjon på at fondet har høyere risiko. Se på grafen og se om den ser normal ut. Hvis fondet gjør det dårligere eller bedre, forsøk å gjør kvalifisert gjetning hvorfor fondet oppfører seg slik i forhold til konkurrentene.
Skulle ikke dette være for fond for den late?
Nå sitter du forhåpentligvis igjen med et par fond på kjøpslisten. Det er ikke sikkert fondene passer deg på alle områder, men da må man inngå kompromiss, eller starte prosessen med å lage et eget personlig kombinasjonsfond basert på enkeltfond. Det går også an å velge et kombinasjonsfond som hovedkomponent, og legge til andre fond for å tette eventuelle hull du måtte mene fondet har. Poenget er at når du har gjort disse initielle undersøkelsene, så burde veien fremover være relativt rett frem. Skriv gjerne ned en huskelapp på hvorfor du kjøpte fondet, så kan du bruke relativt kort tid på å sjekke fondet i ny og ne.
Kombinasjonsfond med lav aksjeeksponering
Kombinasjonsfond med moderat aksjeeksponering
