Investorer med erfaring er klar over den negative effekten kostnader har på fondsavkastningen. Gitt de lave rentenivåene i obligasjonsmarkedet, er det spesielt viktig at obligasjonsfondsinvestorer husker på effekten av fondets kostnader.
Selv i gode tider er påvirkningskraften til rentefond spesielt høy siden det er relativt vanskelig å slå renteindekser og på grunn av ganske kompakt spredning av avkastning i rentesektoren. Disse faktorene blir enda viktigere når rentenivået er nedtrykket.
Obligasjonsgjennomgang: Metode
For å få en følelse av avgiftspåvirkningen i rentefond de seneste årene, gikk jeg nylig gjennom Morningstar GBP obligasjonskategoriene (Diversifisert obligasjon, selskapsobligasjoner, fleksibel, høyrisiko og inflasjonslenket obligasjonskategori). Alle klassene til fond ble tatt med, og avkastningen ble justert for britisk skatt for å fjerne skiller mellom britiske og utenlandske fond. Fondene ble delt inn i 20. persentiler i fondets kategori og det ble kalkulert gjennomsnittlig totalkostnad for hver gruppe.
Resultater
Det er en klar sammenheng mellom avkastning og fondsavgifter. Det vil si at lave kostnader gir bedre avkastning. Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom obligasjonsavkastning og totalkostnaden.
For hele renteuniverset så er det en lineær sammenheng mellom gjennomsnittlig totalkostnad og resultatene. Dyrere fond gir dårligere avkastning. De beste fondene hadde en gjennomsnittlig totalkostnad på 0,67%, mens den gruppen med dårligst avkastning hadde 1,05%* totalkostnad. Selv om inkluderingen av alle klasser betyr at det finnes flest institusjonelle klasser i den billigste gruppen, så viser sammenligningen fortsatt hvilken dramatisk effekt fondets kostnader har på relativ avkastning.
Videre er det slående at denne relasjonen også holder vann når en ser på enkeltkategoriene, selv om det er noe mer tåket i høyvolatilkategorier slik som høyriskoobligasjoner. I tillegg er det relativt få fond som investerer i inflasjonsbeskyttede obligasjoner med 5 årsavkastning, slik at det blir noe mer støy i datasettet, men forskjellen mellom billigst og dyrt forblir ganske klar.
Lærdom for investorer
Den uunngåelige implikasjonen for investorer er at man gjør en feiltakelse ved å ikke fokusere på kostnader når en velger rentefond. Det burde selvsagt ikke være det eneste kriterium, men investorer må huske at desto høyere kostnader, desto vanskeligere blir det for forvalteren å gi meravkastning. Noen forvaltere kan det være verdt å betale for, men de er få og det er langt mellom dem. Videre kan forvaltere komme og gå, mens avgiftene tenderer til å være stabile. Dermed vil investorer, ved å velge dyre fond, få en strukturelt ulempe, mens man må håpe at forvalteren både klarer å gi meravkastning og forblir din forvalter. Disse data foreslår at passive indeksfond, der de er tilgjengelig, burde vurderes gitt at de har lav kostnad (ikke alle passive fond er billige heller!).
*Avkastningskvintiler ble bestemt for hvert fond relativt til dets spesifikke Morningstar kategori. Hele universet av fond ble aggregert ved å benytte disse kategorispesifikke kvintilene.
Orginalversjonen av denne artikkelen ble publisert i International Advisor, en del av FT Gruppen, og på Morningstar.co.uk. Data som er brukt er som nevnt britiske kategorier, men samme huskeregler vil gjelde for en norsk investor som plasserer sine midler i norske obligasjonsfond.
