Disclaimer: Artikkelen er skrevet av Øyvind Fjell, forvalter av Delphi Nordic. Gjengitt med tillatelse fra Delphi Fondene. Artikkelen sto opprinnelig i Delphi Halvårskommentar 2012. Ytringer i denne artikkelen trenger ikke nødvendigvis å harmonere med Morningstars oppfatninger.
Veksttakten i verdens befolkning er i dag positiv, men avtagende. Årlig stiger verdens befolkning med 78 millioner, eller rundt én prosent. Årsaken til dette ligger først og fremst i at vi lever lenger, og ikke i at vi får flere barn enn før. Fødselsratene, eller antallet barn som blir født per innbygger, er høyest i de mindre utviklede landene, mens de allerede har falt i en lengre periode i den vestlige verden. Japan er kanskje det landet hvor denne trenden har kommet lengst. En utflating i forventet levealder, i tillegg til en fødselsrate på bare 1,37 per kvinne, gjør at den japanske befolkningsveksten i øyeblikket er negativ.
Befolkningsvekst kontra produktivitet
Hvilken påvirkningskraft befolkningsvekst har på aksjemarkedet, synes ved første øyekast å være rimelig opplagt: Flere mennesker gir alt annet likt flere flittige hender, og dermed høyere verdiskaping i økonomien. Haken ved dette er at høyere verdiskaping bare vil inntreffe så lenge nye verdensborgere har noenlunde høy produktivitet. I så tilfelle vil de ved å skaffe seg en utdannelse etter hvert bli en del av arbeidsstyrken. Med arbeid kommer lønn, en forutsetning for privat konsum. Blir derimot de nye verdensborgerne født inn i økonomier med svært lav produktivitet, vil befolkningsveksten generelt ikke ha noen påvirkning på økonomi eller aksjemarkedet, noe Afrika så langt er et godt eksempel på.
For aksjemarkedets del er altså den globale veksten i antallet konsumenter langt viktigere enn veksten i selve befolkningen. Siden folk flest, du og jeg, står for størstedelen av konsumet, er utviklingen i størrelsen på middelklassen en viktig driver for det langsiktige konsumpotensialet i økonomien. En opplagt slutning blir dermed at økonomien vil stimuleres dersom man klarer å løfte den delen av befolkningen som lever i fattigdom ut av denne og inn i middelklassen.
De nye «BRIK-landene»
Ingen steder har veksten i konsumet vært mer tydelig enn i BRIK-landene; Brasil, Russland, India og Kina. Middelklassens raskt økende størrelse har her skapt kraftig etterspørselsvekst på tvers av sektorer og verdikjeder, og i stor grad bidratt til den globale veksten det siste tiåret. Kinas innenlandske konsum har for eksempel vokst med over 1,5 billioner dollar de siste ti årene, en vekst på størrelsen med Storbritannias økonomi. Som investor er det også grunn til å forvente videre vekst. De neste 20 årene er det ventet at nye to milliarder mennesker tar steget ut av fattigdom og inn i den globale middelklassen. Land som Bangladesh, Egypt, Tyrkia og Nigeria vil speile utviklingen i BRIK-landene. Trenden har så vidt begynt.
Urbaniseringen tiltar
En forutsetning for at levestandarden skal øke i fremvoksende markeder, i tillegg til at grunnleggende elementer som rent vann og elektrisitet må være tilstede, er at befolkningen migrerer dit jobbene og tjenestetilbudet befinner seg. For myndigheter med begrensede ressurser og en stor befolkning, er det derfor kostnadseffektivt å stimulere til en økende grad av urbanisering. I Kina er denne trenden kanskje tydeligst, hvor hundrevis av millioner mennesker har flyttet til byene eller forstedene i håp om jobb og en ny fremtid. Kinas myndigheter har svart med infrastrukturinvesteringer og stimuli til bygging av boliger av enorme proporsjoner. Etterspørselen etter råvarer har i stor grad påvirket globale råvareprodusenter og industriselskaper det siste tiåret. Veksten i middelklassen har dermed potensial til ikke bare å drive konsumet høyere, men også investeringene. Disse vekselvirkningene er med på å skape høy vekst i økonomiene hvor de inntreffer, og er grunnlaget for at veksten i fremvoksende økonomier er høyere enn i de modne, vestlige økonomiene.
Handelsstrømmene balanseres
For verdensøkonomien betyr veksten i den globale middelklassen at uttrykket globalisering får reell betydning. Etter hvert som de fremvoksende økonomiene blir tunge konsumenter, i tillegg til å være lavkost-produksjonssentra, vil handelsstrømmene i verden balanseres. Høyere vekst i den fremvoksende delen av verden vil i takt med høy inflasjon i lønnskostnader kunne gi vestlige økonomier noe av konkurransekraften tilbake, og på sikt stabilisere ubalansene som i dag finnes i verdens kapitalstrømmer.
Nye trender dannes
Veksten i den globale middelklassen bidrar til at nye trender dannes. Både globalisering og urbanisering er viktige trender som Delphi-fondene stadig søker eksponering mot. Viktigere enn effekten på aksjemarkedet, er likevel at livskvaliteten for flere milliarder mennesker vil øke dramatisk i tråd med at utviklingen fortsetter. I så måte er kanskje denne trenden et godt eksempel på at børs og katedral til tider kan gå hånd i hånd …
Artikkelen er skrevet av Øyvind Fjell, forvalter av Delphi Nordic.
