Merknad, artikkelen er opprinnelig skrevet av Christine Benz i USA, men er omskrevet for å passe til norske forhold.
Fondsinvesteringer går også i sykluser, for eksempel hadde vi IT-boomen på slutten av 90-tallet, der det ble populært med snevre sektorfond. I dag har vi børsfond, og selv om mange er brede og gode indeksfond, finnes det også et stort tilbud av belånte og snevre (samt ofte dyre) bransjefond. Noen av disse fondene er for spesielt interesserte, les tradere, andre kan også benyttes av langsiktige investorer.
Fondsselskaper går over hverandre for å rulle ut såkalte ”gå hvorsomhelst”-produkter med helt åpne mandater og investorer åpner lommeboken. Sannferdige globale gå-hvor-som-helst tilbud som BlackRock Global Allocation har støvsugd penger de siste fem-pluss årene.
I Norge ser vi også at ”gå hvorsomhelst”-fondene er på fremmars og at de tar ulike former. Husk at slike fond ikke kan gi alt hva du søker og ulikhetene mellom dem er mange. Deres strategi kan og vil variere dramatisk, og selve terminologien er rimelig diffus. Det er også en tendens til ”meg også” sentiment i dette området, med fondsselskaper som ser etter muligheter for å kapitalisere på en het trend uten å ha verktøyet for å supportere strategien. Før du legger et slikt fond inn i porteføljen din er det vell verdt å gjøre litt ekstra undersøkelser for å forsikre deg om at fondet synkroniserer med hva du forsøker å gjøre.
Forstå hva du begir deg ut på
De fleste fondene ser du med en gang hva det er du får. Selv om det er noen unntak, så er det et godt veddemål at et fond som investerer i store vekstselskaper vil investere i Google og Apple-lignende selskaper rundt omkring i verden, et kort rentefond vil ha lav rentesensitivitet også videre. Gå hvorsomhelst-fondet vil derimot kunne benytte et stort antall strategier. Noen holder seg innen en aktivaklasse, for eksempel rentefond, mens andre går på tvers av aktivaklassene, gjennom både aksje, rente, valuta og råvareplasseringer. Fond som fokuserer på en aktivaklasse kan ha dramatisk forskjellig fremgangsmåte, for eksempel kan noen fond være opportunistisk og aggressiv, mens andre ønsker å beskytte kapitalen og søker ”absolutt avkastning” i ulike markedsforhold.
Det er en stor forskjell, så det er avgjørende at investorer gjør sin hjemmelekse før de åpner lommeboken. Les prospektet som en godt førstesteg, men dessverre er prospektene ofte skrevet så vide at du kan kjøre en buss gjennom dem (selv om det er tillatt i følge prospektet, er det ikke alle forvaltere som drar nytte av alle muligheter som ligger i prospektet). For å supplementere prospektet kan det være nyttig å lese selskapets websider, avkastnings- og årsrapporter, eller lese Morningstars kvalitative analyse. En titt på den siste tilgjengelige porteføljen kan være nyttig, men husk at denne ikke trenger å være representativ for hva som skjer fremover.
Har fondet vært tilgjengelig i noen år, kan det være nyttig å se på historisk avkastning, for å se hvordan fondet gjorde det i de ulike delene av markedssyklusen. Igjen, husk at selv om fondet beskyttet mot nedturen i 2008, trenger ikke det å bety at fondet gjør det samme igjen neste gang. Samtidig kan svake resultater i 2008 og rødglødene avkastning i 2009 og 2010 være et signal om at fondet er på den aggresive siden.
Det motsatte kan være et tegn på at fondet bruker sin fleksibilitet til å beskytte på nedsiden, slik som for eksempel BlackRock Global Allocation.
Vurder forvalterne og dere evner
Når du er klar over hva fondet forsøker å gjøre, forsøk å gjøre opp en mening om selskapet/forvalter har kompetanse innenfor de aktivaklassene som fondet vurderer å gå inn i. Er selskapet solid i et område, mens de tar en ”meg også” (eller nybegynner) i et annet område?
Hvis fondet har en sterkt taktisk komponent, altså at fondet vil ta dramatiske skift mellom aktivaklasser eller underaktivaklasser, så vil du se etter bevis for at forvalter og hans team har en suksessfull historikk å vise til når han eller hun skal gjennomføre en slik strategi. Dessverre har få fond oppnådd suksess med en slik strategi slik denne analysen viser.
Avgjør om kostnadsstrukturen er fornuftig
Selv om ”Gå hvor-som-helst”-fond ikke trenger å være dyrere enn andre aktive mandater, er det rimelig trygt å si at desto mer ”bjeller og fløyter” fondet har desto mer må du sannsynligvis betale. Siden slike fond lover avkastning i flere markedsforhold og benytter avanserte strategier er det ikke uvanlig at fondene koster mer enn tradisjonelle fond. Se om avkastningspotensialet virkelig gjør seg fortjent til en høy avgift. Er det mulig å dekke inn ekstrakosnaden (og helst litt til) gjennom høyere avkastning?
Forsøksheat og en forsiktig start
Sist, men ikke minst, sjekk hvordan det fondet du vurderer passer sammen med dine nåværende beholdninger. Hvis du har satt opp porteføljen i Morningstars Porteføljeforvalterverktøy, klikk på ”Legg til portefølje” og velg porteføljen du vil ha fondet i. Når du har lagt inn størrelsen på posisjonen kan du se interaksjonen med din nåværende portefølje.
Videre kan det være fornuftig å ta en rolig start siden fondene ofte er relativt nye og uprøvde. La forsiktigheten være din parole når du vurderer slike fond. I teorien burde ”gå hvorsomhelst” fond kunne være hovedakslingen i en portefølje, men før du har sett hvordan fondet oppfører seg i flere markedsforhold og har en følelse av hvor fleksibelt det er, tenk på fondet som en supporterende del av porteføljen og ikke som en kjernekomponent.
