Her er en oversikt over vanlige og de mest vanlige fallgruvene i porteføljekonstruksjon og vedlikehold, og tips for å adressere disse problemene i din finansielle plan.
Fallgruve 1: Ikke kvantifisere hvor klar man er for pensjonisttilværelsen
”Har vi råd til å gå av med pensjon?” Det er et vanskelig spørsmål, spesielt hvis man har innskuddspensjon. Etter pensjonsreformen fikk alle mulighet til å velge når man vil gå av, men vi får mindre utbetalt av staten ved tidligpensjon. Hensikten med reformen var at det skulle lønne seg å stå i arbeid. I tillegg ble det lettere å jobbe i pensjonisttilværelsen. NAV har kalkulator som viser omtrent hvor mye du vil få utbetalt: http://www.nav.no/Pensjon/Din+pensjon. Et problem med innskuddspensjon er at den varer i 10 år, de neste ti har du ingenting fra innskuddsordningen. Har du ytelsesbasert pensjonsordning, er det relativt greit, da vet man avtalefestet hvor mye du vil få utbetalt. Det er relativt mange faktorer som spiller inn, hvordan ser fremtiden ut om 10, 20, 30 eller kanskje 40 år? Kan vi stole på at politikerne ikke endrer systemet? Den store testen på det kommer nok om ca 10-20 år, da baby boomers skal ut i pensjon.
Fallgruve 2: Ha for mye i bank
Finanskrisen er fortsatt friskt i minnet, og det svekkes ikke av daglige reportasjer, så det er nok ikke unaturlig at investorer vegrer seg for å investere i aksjer. Det er sant at kontanter virker betryggende i slike tider, når økonomisk usikkerhet og svinginger i markedet gjør oss betrygget av at pengene våre er ”sikre”. Men, denne natteroen gir deg illusjoner når du inflasjonsjustert oppnår negativ avkastning på kontanter akkurat nå. Hold 3-6 måneder med forbruk på konto burde gi nok fleksibilitet for dem som fortsatt jobber, de som har et spesialisert eller særlig utsatt yrke burde ha noe mer. De som er i pensjonisttilværelsen, spesielt dem med innskuddspensjon, burde ha tilsvarende to års uttak fra sparingen i sikre, lavrisikoplasseringer.
Hvis du finner at du har for mye lavrisiko-plasseringer, finn din fordeling som er fornuftig i dine forutsetninger. Denne artikkelen kan hjelpe deg på veg. http://www.morningstar.no/no/news/articles/102433/Finn-den-rette-aksje--og-rentemiksen.aspx
Det neste punktet er å starte å kjøpe de investeringene som trenges for å komme i balanse. Mitt synspunkt er at man bør gjøre det over lang tid gjennom månedssparing, selv om de kontrære kanskje ønsker å kjøpe mens markedene faller. Større pott med penger krever lenger tid for å komme i balanse.
Fallgruve 3: Aksjetung portefølje nært uttak
I motsatt ende finner vi personer som har neglisert porteføljen, og dermed ikke har modifisert porteføljen etter hvert som årene går. Dermed kan de gå mot slutten av sparetiden med for mye aksjer. Hvis de blir konfrontert med et stort markedsfall rett før pengene skal tas ut, kan det tvinge frem endringer i lagte planer.
Hvis du finner ut at du har for mye aksjer, så kan du ikke vente med å ta ned risiko. Det er for mye som står på spill. Ideelt sett bør man ta ned aksjeeksponeringen over tid. Først og fremst, hvis man sparer, stopp sparing i aksjefond og sett det heller i obligasjonsfond, rentefond og bankkonto. Avvikling av aksjeporteføljen kan ha skattemessige konsekvenser, men det må på ett eller annet tidspunkt tas ut.
Fallgruve 4: For mange beholdninger
Denne fallgruven er ikke så farlig som de andre nevnt ovenfor, men de er ikke neglisjerbare heller. Å holde oversikt over mange beholdninger kan være en logistisk hodepine, som kan intensiveres når man eldes. Hvis den som tar seg av finansene plutselig blir ute av stand til å følge opp, kan det være vanskelig for famlien å ta over porteføljen, vite hva som er hva.
Jeg tror det er gunstig å se på problemet fra flere vinkler. For det første kan man samle fripoliser hos ett selskap, verdipapirfond hos en eller et fåtall distributører. Deretter kan det være lurt å ta utgangspunkt i verdipapirer som gir mye diversifisering i en enkel dose: bredt indeksfond og børsfond passer beskrivelsen, livssyklusfond og kombinasjonsfond passer også.
Fallgruve 5: Ignorere skatteimplikasjoner
Skatt kan ofte bli ignorert, men hvis man handler aksjer og aksjefond, så kan det ha relativt store implikasjoner å realisere hvis du har eiet aksjene lenge. Aksjefond selges etter ”først inn først ut- prinsippet”, som tilsier at de aksjene og aksjefondene du har eiet lengst blir gevinstbeskattet. Rentefond og renter fra bank skattes årlig, så skatteimplikasjonene blir mindre der. Skatten er årsaken til at det er vanskeligere å rebalansere fra aksjer til renter enn motsatt.
Forvaltning av porteføljen skatteeffektivt er viktig for å holde kostnadene nede. For eksempel kan det være lurt å forberede overgangen til lavere risiko, ved å vri sparingen fra aksjer til rene obligasjonsfond og bankinnskudd. Det for å unngå å realisere gevinster. Det kan også være en fordel å diversifisere på forskjellige typer kontoer, for eksempel forsikringskontoer, slik at man dra nytte av ulikt skattergime knyttet til spareformen. Eksempelvis slipper man skatt ved realisering innenfor ”fondskonto”, ”unit link” etc, gjennom visse forsikringsprodukter. Husk å passe på kostnadene, så vinningen ikke går opp i spinningen.
Artikkelen er skrevet av Christine Benz, tilpasset til norske forhold ved Thomas Furuseth.
