På Morningstars investeringskonferanse i Oslo 24. mai, argumenterte Dr. Bernhard Pfaff, forvalter av Invesco Balanced Risk Allocation for å snu tankegangen fra en statisk allokering mellom aksjer og renter (eksempelvis 60 % aksjer og 40% renter), til å balansere porteføljen på risikoen. En del av årsaken til hans argumentasjon var at aksjene som består av 60% av porteføljen vil utgjøre majoriteten av risikoen. For eksempel har indeksen OSE Statsobligasjonsindeks 5.0 en ti års volatilitet på 4,1% p.a., mens hovedindeksen på Oslo Børs siste 10 år har en volatilitet på 24,5% p.a. Slår man disse sammen slik at hovedindeksen teller 60% og renteindeksen 40%, rebalanserer månedlig, vil volatiliteten i porteføljen være 15.6%, inklusiv diversifiseringsgevinst. Ekslusiv diversifiseringsgevinst, burde aksjeandelen stå for 14,7 prosentpoeng av risikoen, mens rentedelen 1.6.
Det interessante her er hvis investorer utelukkende hadde investert i aksjer siste ti år, ville avkastningen i norske aksjer vært 9.5% per år, mens en som utelukkende investere i statsrenter ville oppnådd 6,9% (husk, vi benytter indeks med durasjon på 5 år, investorer har fått medvind av synkende renter, statsobligasjonsindeksen med lavest durasjon oppnådde 3,4% p.a.). På grunn av rebalanseringen ville en investor oppnådd 9,4% med en balansert portefølje. Altså marginalt lavere avkastning enn ren aksjeindeks, men vesentlig redusert risiko og svingninger. Hvis man bruker samme aksjeindeks og kort statsobligsjon, så faller avkastningen til 7,8%, mens risikoen holdes relativt stabilt i forhold til vårt andre tenkte kombinasjonsfond.
Balansering basert på risiko
Invesco snur tankegangen litt på hodet, og tenker at rentedelen skal stå for 1/3 av risikoen, råvarerelaterte/alternative verdipapirer 1/3, og siste tredjedelen skal aksjer stå for. Hvis man tenker seg at målporteføljen skal ha volatilitet på 15%, så skal da altså hver del av underporteføljene maksimalt utgjøre 5%. Det betyr i realiteten en kraftig opptrapping av renteandel og råvareandel i porteføljen på bekostning av aksjeandelen.
Hittil har det gitt gode resultater for Invesco Balanced Risk Allocation, men det er viktig å anerkjenne at markedet har beveget seg til et lavrentemiljø og trygge statsobligasjoner fremover vil lav rente, renten har begrenset bevegelsesmulighet nedover, og risikoen ligger i at renten skal begynne å gå oppover. Fondet kan ha mange typer renteeksponering (og er spredt på ulike markeder også videre) og ikke bare statsobligasjon, men lavrentemiljøet vi befinner oss i nå, vil kunne få konsekvenser når renteandelen høy. Ikke bare høy, men for å få tilstrekkelig risiko på rentesiden må man geare opp renteeksponeringen. I følge siste faktaark har dette fondet omtrent 89% eksponering mot rente, 33% eksponering mot aksjer og 32 % eksponering mot råvarer, noe som drar eksponeringen totalt over 150%.
Det er også slik at kilder til risiko også er kildene til avkastning. Hvis aksjemarkedet driver avkastningen, kan en slik strategi bli hengende etter. Riktignok er det mange bevegelige deler her, men konseptuelt sett er en statisk fordeling mellom dine aktiva tross alt et fornuftig startpunkt som er enkelt å forstå, som gir gunstige diversifiseringseffekter. Den strategien kan kanskje gi noen flere humper i veien, men vil sannsynligvis fortsette å gi kurant avkastning.
