Fond som gjennomfører taktisk allokering, kan flytte pengene fort mellom ulike aktivaklasser, vanligvis med et mål om å unngå å tape penger i nedgangsmarkeder, få med seg oppgangen i oppgangsmarkeder, eller varianter av disse temaene. Mange av fondene lander i kombinasjonskategorier, eller i noen av alternativ-kategoriene, men fondene kan havne andre steder også, slik som i livssyklusfond og aksjekategorier. Det er mye debatt om hva som er taktisk allokering og hva som ikke er det. Vi vil anta at fond som defineres innnenfor dette har 1) en mulighet (men ikke er nødt) til å investere i flere aktivaklasser og 2) en demostrert villighet til å gjøre signifikante endringer i eksponeringen mot disse aktivaklassene over relativt kort tid. Som med en skjønnhet, hva som regnes som taktisk kan variere med øyet som ser.
Trenger rådgivere og investorer å legge til et taktisk allokeringsfond til deres portefølje? Det korte og enkleste svaret er nei. Det litt lengre svaret er at få av fondene sannsynligvis vil komme særlig godt ut av spørsmålene nedenfor. Vi oppfordrer investorer og rådgivere å stille seg selv disse spørsmålene når de vurderer såkalte taktiske allokeringsfond.
Hva forsøker fondet å gjøre?
Fondene har ofte en fristende sjarm, derfor kan det være verdt å spørre hva taktiske fond faktisk gjør. Mange forsøker å slå en standard aktiva-referanse (slik som NIBOR, MSCI World, S&P500, eller en splitt på 60/40 mellom aksjer og obligasjoner) ved en oppgitt margin, eller forsøker å høste indeksens avkastning til lavere volatilitet. Andre investerer på tvers av aktivaklasser for å møte andre målsetninger, slik som vekstmarkedseksponering eller å gi avkastning utover inflasjonen. Ikke minst er det vanlig å forsøke å beskytte investoren mot store markedsnedturer.
Dessverre er det foreløpig ingen lett måte å identifisere taktiske fond eller å klassifisere deres strategier. Mange taktiske fond beskriver deres taktiske eller dynamiske aktivaallokeringsstrategier i markedsføringen eller i prospektet, som ofte forklarer hvor store frihetsgrader forvalteren har. Stort sett har forvalteren brede fullmakter, slik at prospektet kan si at forvalteren kan investere mellom 30 og 70% i aksjer og 30-70% i rentepapirer for å fokusere på kapitalbeskyttelse. Så disse fondene kan oppføre seg svært forkjellig fra fond som kan investere 0-100% i alle aktivaklasser. Det er ikke noe rett og galt her, men hvis du ikke kan finne noe svar på godt norsk, så la fondet ligge uberørt.
Hva er det fondet egentlig gjør?
I mange tilfeller vil du ikke ha mulighet til å se hva et taktisk fond gjør fra dag til dag. Taktiske fond kan, per definisjon, tilpasse sin eksponering raskt og i mange tilfeller dramatisk, så det er vanskelig å vite eksakt hva fondet eksponert mot på et gitt tidspunkt. Forvalter justerer markedseksponeringen løpende ved å benytte derivater slik som, futures, forwards, opsjoner, og swaps for både rente og aksjeeksponering. Derivater i seg selv er ikke problemet, fordi forvaltere kan benytte slike for å finjustere eksponeringen og det kan være billigere enn å investere direkte i verdipapirene. Utfordringen kommer fordi derivatmarkedet kan stoppe opp og forvaltning av korte og lange posisjoner kan bli vanskelig i markeder med store svingninger, når taktiske fond er ment til å skinne. Forvaltere har blitt brent på hvordan de investerte sikkerhetsmarginen som står bak derivatene. Mange lærte i 2008 at ”kontantekvivalenter” var alt annet enn det.
Gitt kompleksiteten til mange av de taktiske strategiene, kan det være vanskelig, om ikke umulig, å fortelle hvordan et taktisk fond er investert ved å se på fondets beholdninger, eller den konvensjonelle aktivafordelingen mange forvaltere tilbyr. Taktiske forvaltere vil gjøre rett ved å tilby to ulike månedlige aktivaallokeringsdiagram. Side ved side, bør en av disse vise markedsverdien av porteføljens beholdninger og den andre den økonomiske aktivaeksponeringen. Forvaltere burde også bryte ut lang- og korteksponering, og ikke bare nettoeksponering og vise hvor mye som er direkteeksponert i verdipapirer og hvor mye som er derivater. Kun denne detaljgraden kan gi investorer et meningsfylt bilde av fondets portefølje og dets risikofaktorer. Noen selskapers opplysninger er hjelpsomme, men det er mye rom for forbedring over hele fjøla. Hvis fondets utgiver ikke gir klar, presis og oppdatert informasjon, så er det umulig for deg å vite hva som foregår i fondet. Dropp fondet.
Er forvalterne gode?
Mange taktiske fondsforvaltere iverksetter komplekse strategier og har ofte korte avkastningsserier, noe som gjør det vanskelig å vite hvor effektivt de faktisk gjennomfører disse strategiene. Vi er skeptiske til historisk ’back-testing’ fordi elementer som kunne ha virket historisk og hva som faktisk skjer i fremtiden er to veldig forskjellige ting. For eksempel er risikoparitetsstrategier basert på å øke/belåne eksponeringen mot obligasjoner. Attraksjonen til denne strategien og avkastningen de siste 20 årene ser svært bra ut, når rentenivået har falt mer eller mindre hele veien. Nå derimot, når vi har rekordlav rente (mange vil hevde kunstig lave renter), hvor fornuftig er det å ta stor eksponering mot obligasjoner?
Resultatet til mange (amerikanske) taktiske forvaltere er ikke imponerende. I februar/mars utgaven av magasinet Morningstar Advisor presenterte Morningstar Investment Services CIO Jeff Ptak en oppdatert studie der han målte resultatene til over 100 taktiske fond i perioden oktober 2007 til desember 2011. De fleste fondene måtte se seg slått av indeksfondet Vanguard Balanced Index (et indeksfond som har 60/40 splitt mellom aksjer og renter). De taktiske fondene var også mer volatile og var enten utsatt for større tap eller hang ikke like godt med i oppturen som indeksfondet. Det var et par lyse punkter, men hvis du ikke kan bedømme om det taktiske fondet har oppnådd sitt eget mål, dropp det.
Hvordan skal fondet benyttes?
Dette svaret vil variere med investorens individuelle omstendigheter, inkludert deres finansielle mål og nåværende aktivafordeling. Så det blir vanskelig å svare på. Taktiske fond som alltid har en miks av aktivaklasser kan benyttes som kjernebeholdninger. De som investerer på tvers av aktivaklasser med et mål om å slå inflasjonen kan virke som i en supporterende rolle. Vi er ennå ikke komfortable med noen av de taktiske fondene enda, slik at vi kan anbefale en ”one stop shop” eller et anker i porteføljen. Fondene som investerer med full fleksibilitet og som kan investere mellom 0-100% i hvilken som helst aktivaklasse bør ses på som en opportunistisk beholdning og bør derfor bare være en liten del av porteføljen, slik at de ikke vrir eksponeringen din fra den ene ekstreme til den andre. I verste fall kan fondet være feilposisjonert på både nedturen og oppturen, noe som kan ha store følger for din portefølje. Hvis ditt eget svar på dette spørsmålet er uklart, dropp fondet.
