Hva mer kan en investor ønske seg enn å eie en aksje i et selskap som vokser raskt og som slår markedets forventning gang på gang? Dette er hva den finske mobilprodusenten leverte år etter år og ble favoritten til både fondsforvaltere og private investorer, ikke bare i Finland, men verden over.
I det siste har historien om Nokia blitt snudd på hodet. Det har blitt et lærebokeksempel på et selskap som ikke innfrir forventninger og som har sin oppfatning begravet i fortiden, ikke i fremtiden. Dette kan tydelig sees i utviklingen i Nokias aksjekurs på 2000-tallet. Kursen har gang på gang steget som en respons på håp om ny vekst i selskapet før den atter igjen har stupt. Nokias aksjekurs har falt fra en topp på 65 Euro i juni 2000 til rett over 4 Euro i 2011, noe som har resultert i at selskapets markedsverdi har falt fra 300 milliarder Euro til under 20 milliarder Euro.
Nokias lekse: se på fremtiden, ikke fortiden
Hva kan investorer lære av Nokias eksempel? Først og fremst bør Nokias historie fungere som en advarsel om hvordan forventninger styrer avgjørelsene man tar.
Det er ikke vanskelig å forstå at Nokia oppnådde en form for kultstatus blant investorer. Deres image har sine røtter i historien til selskapet og hjemlandet Finland: Nokia opplevde en voldsom vekst på begynnelsen av 1990-tallet, en ellers mørk periode i den finske økonomiens historie. Nabolandet Sovjetunionen opphørte å eksistere i 1991 og en fjerdedel av Finlands eksport forsvant nærmest over natten. Europa, Finlands viktigste eksportmarked, gikk inn i en nedgangskonjunktur, Finlands BNP falt med mer enn 10%, og dette nordiske landet var desperat på utkikk etter nye kilder til vekst. Finland fant svaret i Nokia, som såvidt hadde unngått å gå konkurs etter feilslåtte planer om å dominere det europeiske markedet for elektroniske artikler. Med nytt lederskap valgte Nokia i 1993 ubarmhjertig å fokusere alle sine ressurser på ett sett produkter, mobiltelefoner og nettverk. De kunne ikke valgt et bedre tidspunkt, ettersom Europa forelsket seg i mobile enheter, mens resten av verden kom noe senere. De påfølgende årene vokste Nokia med en enorm hastighet og ble Europas største produsent av mobile håndholdte enheter i 1995, for deretter å passerte Motorola som verdens ledende produsent i 1998.
Denne suksesshistorien vakte interesse, men det som virkelig tiltrakk investorer var resultatene. Selskapet overgikk markedets forventninger gang på gang og kunne vise til driftsresultat på over 20% på deres håndholdte enheter, og opprettholdt samtidig en tosifret vekst. Ikke rart at selskapet ble favoritten til vekstorienterte forvalere som den USA-baserte Janus, som igjen gjorde sitt til at Nokias markedsverdi steg til høyder som sjelden er blitt observert noe sted: en periode utgjorde Nokia 70% av den totale kapitaliseringen på den finske børsen.
Da IT-boblen sprakk i 2000 startet Nokias aksjekurs den lange veien mot bunnen. Selskapet fortsatte riktignok å vokse, med økning i salget fra 31,2 mrd Euro til over 55 mrd Euro i desember 2008, og de opprettholdt også en stor grad av fortjeneste frem til 2008 hvor driftsresultatet falt under 10% for første gang på mange år.
Nokia undervurderte Silicon Valley
Men Nokias fall startet tidligere. Den største strategiske feilen har vært å undervurdere viktigheten av det amerikanske markedet og utviklingen i Silicon Valley. Nokia ble et fremstående selskap mye på grunn av deres ønske og evne til å flyte på veksten i fremvoksende økonomier (Emerging markets), både gjennom å bygge store produksjonsanlegg i lavkostnadsland og samtidig selge sine produkter til kunder i disse markedene. Nokia oppdaget imidlertid for sent hvor stor betydning smarttelefoner som Apples iPhone ville få, ei heller forutså de viktigheten av attraktive applikasjoner. I tillegg kom overraskelsen over hvordan Googles Android-system ville forandre det mobile landskapet. Nokia valgte i stedet å fokusere på å vokse i fremvoksende økonomier hvor marginene allerede hadde startet å minske etter økt konkurranse fra lokale, billigere merker.
For investorer har forståelsen av selskapets svinnende posisjon vært en smertefull prosess:– Morningstars aksjeanalytikere mener at selskapet ikke lenger har et konkurransefortrinn–. Sett i ettertid viser Nokias kursutvikling hvordan investorer har bygget opp nye forventninger gang på gang, i den tro at Nokia igjen skal kunne overraske markedet. Disse håpene har ikke materialisert seg og siden 2008 har aksjen vært i fritt fall.
I 2010 bestemte Nokia seg for å gjøre endringer i ledelse og strategi gjennom å ansette canadiske Stephen Elop fra Microsoft, som selskapets første ikke-finske administrerende direktør. Kort tid etter kunngjorde Nokia at de ville gå bort fra deres eget operativsystem, Symbian, og gå over til å bruke Microsoft Windows i sine smarttelefoner. Nokias første Windowsmobil ble lagt ut for salg i november 2011.
Nå har de fleste fondsforvaltere mistet troen på Nokia – og én, Harry Lange i det amerikanske fondet Fidelity Magellan, mistet trolig jobben nettopp på grunn av hans høye eksponering mot Nokia. På Morningstar Investment Conference 2011 i Chicago var flere betydningsfulle amerikanske forvaltere raske til å fastslå at de har solgt alle sine posisjoner i Nokia. For verdisøkende investorer kan denne type enighet være et signal om at Nokia endelig begynner å bli interessant igjen. Faktisk har såkalte motsykliske (”contrarian”), verdisøkende forvaltere i det amerikanske Dodge & Cox kjøpt aksjer som totalt utgjør mer enn 5% av stemmene i Nokia. Det amerikanske Capital Group kunne i juli 2011 også fortelle at deres fond hadde krysset 5%-merket. I Finland har flere porteføljeforvaltere startet å handle Nokia mot slutten av 2011 etter å ha solgt aksjen tidligere på året.
Elop har snakket om hvordan Nokia tar sikte på å overgå sine konkurrenter i smarttelefonmarkedet, spesielt Android, i et forsøk på å knytte selskapet til sitt tidligere image. 11 år etter selskapet så sin høyeste aksjekurs bør investorer endelig kunne se på Nokia fra et analytisk perspektiv. Morningstars aksjeanalytikere mener at en rett pris (”fair value”) for Nokia ligger på 9 Euro, mer enn 100% over kursen i mid-november, men betydelig under det kursen var før finanskrisen. I deres øyne har Nokia fremdeles muligheten til å bli en av de store aktørene innen smarttelefoner dersom de utnytter sin størrelse og brede distribusjon til det fulle. Men uansett hvordan man ser på det er Nokia ikke den skinnende diamanten de en gang var, mye på grunn av betraktelig økt konkurranse. Det at markedet nå ser ut til å ha forstått den nye virkeligheten er en bra ting for langsiktige investorer.
