Spørsmål: Den avkastningen som Morningstar viser er alltid ”annualisert” for perioder lenger enn ett år. Er annualisert avkastning det samme som gjennomsnittlig avkastning?
Svar: Det korte svaret er ja. Men det er en spesifikk form for gjennomsnitt, og det er en viktig presisering.
La oss ta et enkelt eksempel. Si at du investerer nøyaktig 1.000 kroner i et indeksfond som følger hovedindeksen på Oslo Børs 1. januar 2008. Fondet tapte så 54% det året (au!). Men så tok det seg kraftig opp med en avkastning på nærmere 65% i 2009, og fortsatte videre opp med drøye 18% i 2010. Hva blir da 3 års annualisert avkastning og – viktigst av alt – har du tjent penger i denne perioden?
Du blir kanskje fristet til å legge sammen disse tre tallene for så å dele dem på tre for å komme frem til en gjennomsnittlig årlig avkastning. Gjør vi det slik, får vi (minus 54% + 65% + 18%) / 3, noe som gir en gjennomsnittlig avkastning på nesten 10%. Etter 3 år skal da din investering være verdt rundt 1.100 kroner. Ikke så altfor dårlig, ikke sant? Men årsoppgaven du får fra fondsselskapet viser etter perioden at du har rundt 895 kroner, over 100 kroner mindre enn det du startet med for tre år siden. Hvordan skjedde det?
Grunnen er at vanlig aritmetisk gjennomsnitt ikke er tilstrekkelig når man skal kalkulere avkastning på investeringer. Det passer utmerket til å bestemme gjennomsnittet av en rekke størrelser som er uavhengige av hverandre. For eksempel kan du ha et forvalterteam bestående av tre medlemmer: porteføljeforvalteren, som har forvaltet fondet i 30 år, og to analytikere som har vært med i henholdsvis 8 og 7 år. Dette teamet kan hevde å ha en gjennomsnittlig erfaring fra investeringer på 15 år, noe som er et aritmetisk gjennomsnitt av de tre (hos Morningstar ville vi nok vært mest komfortable om vi visste at den med mest erfaring hadde det siste ordet når det kom til kjøp og salg, men det er en digresjon).
Avkastning på investeringer, derimot, må kalkuleres ved hjelp av geometrisk gjennomsnitt. Ikke bli skremt av terminologien, det betyr bare at ettersom avkastningen på investeringene er sammenbundet, at de er avhengige av hverandre, må denne metoden benyttes.
La oss igjen se på eksempelet vårt. I ditt første år med denne investeringen tapte fondet 54%. Det betyr at de 1.000 kronene du investerte i begynnelsen av 2008 kun var verdt 460 kroner ved slutten av året. Fondet ditt hadde et godt 2009, med en positiv avkastning på hele 65%. Husk på at du ved starten av 2009 kun hadde 460 kroner og de 65% tok deg kun til 759 kroner ved slutten av 2009. Deretter økte fondet igjen med 18% i 2010, men fordi du kun hadde 759 kroner ved starten av året, endte du opp med rundt 895 kroner. Din tre års annualiserte avkastning er ikke fullt så positiv lesning som 10%, men mer nøyaktig: negativ 3,5%.
Når man beregner det geometriske gjennomsnittet for en investering over en periode på flere år legger du til 1 for hver av de prosentvise avkastningene for hvert kalenderår (for å gjøre dem alle positive). Deretter multipliserer du dem sammen og tar den n-te roten av produktet av n perioder (”n” avhenger av hvor mange år du ønsker å annualisere). I eksempelet over vil formelen for det geometriske gjennomsnittet se slik ut: ((0,46 x 1,65 x 1,18) ^ (1/3)) – 1.
Eksempelet illustrerer en viktig huskeregel innen investering; dersom investeringen din halveres i verdi, må avkastningen dobles for at du i det hele tatt skal komme tilbake der du startet. Det er tap som merkes! Det er grunnen til at Morningstar Risiko, som er en del av Morningstar Rating, legger vekt på nedsiderisiko. Oversikt over Morningstar Risiko for ulike fond finner du under fanen ”Avkastning” i fondslisten her på morningstar.no. Morningstar Risiko er basert på teorien om forventet nytte, som tar høyde for at investorer er mer bekymret for potensielle tap slik at de er villige til å bytte en del av den potensielle gevinsten mot en større sikkerhet for positiv avkastning. Les mer om hvordan du kan bruke (og ikke bruke) Morningstar Rating her (på engelsk): What’s Behind the Morningstar Ratings?
Artikkelen er oversatt og tilpasset norske forhold.
