Børsfond (exchange traded products) har i det siste blitt utsatt for en større saumfaring. Den raske veksten til de ulike børshandlede investeringsproduktene har gått hånd i hånd med en stadig økende kompleksitet både hvordan produktene blir strukturert og de underliggende eksponeringene de forsøker å oppnå. I etterkant av den globale finansielle krisen er det forståelig hvorfor regulerende myndigheter kan se med skeptiske øyne på en slik raskt voksende og innovativ nisje innenfor finansmarkedene. Økt regulatorisk kontroll kan i ytterste konsekvens medføre at utviklingen av et produkt som, i mange tilfeller, er tryggere, mer transparent, og billigere enn konkurrende investeringsprodukter, blir hindret. Børsfondenes lave kostnader, generellt sett stabile og transparente porteføljer samt likviditet gjør at fondene er nyttige verktøy for et veldig bredt spekter av investorer. Men, som med alle andre investeringsformer, finnes det underliggende risikofaktorer ved investering i børsfond og det er avgjørende at investorer forstår disse risikofaktorene.
Målet med denne rapporten er å sette søkelyset på hovedrisikoen, risiko som kan minimeres og belønning assosiert med syntetisk replikering i børsfond. Etter at vi har gjennomført grundige undersøkelser av praksis blant de største europeiske leverandører av swap-baserte børsfond, har vi produsert en generell liste av beste praksis, som investorer kan bruke som rettesnor når de vurderer disse ulike leverandørers praksis. Vi gir også en detaljert forklaring på virkemåte til to hovedmodeller swap-handel brukt av leverandører av syntetiske børsfond i Europa: ”funded swaps” og ”un-funded swaps”. I tillegg har vi laget en utfyllende profil av de ulike leverandørene av swap-baserte børsfond i Europa. I denne profilen undersøker vi de viktigste aspektene av disse leverandørenes produktstrukturer: identiteten til swap-motparten(e), fondets beholdning/sikkerhetsverdipapirer, swap-resettingsretningslinjer, grad av offentliggjøring, retningslinjer for utlån av verdipapirer og swap-kostnader.
Sammendrag
-- Børsfond har i det siste fått større søkelys
-- Den raske veksten i disse instrumentene har gått sammen med en økt kompleksitet både hvordan de er satt sammen og den underliggende eksponeringen de søker å oppnå.
-- I etterkant av den globale finansielle krisen er det forståelig at regulerende myndigheter kan ønske å være forsiktig ovenfor denne raskt voksende og innovative nisjen.
-- Børsfond som bruker syntetiske replikeringsteknikker har vært i episenteret av den siste runden av høyprofile advarsler om risikoen assosiert med børshandlede produkter.
-- Denne strukturen inneholder noen unike kilder til risiko. Når en skal vurdere kildene til risiko i disse strukturene er det viktig å addressere tre hovedspørsmål;
1. Hva er kilden til risiko?
2. Hvordan blir investorer beskyttet mot denne risikoen?
3. Hvordan blir investorer kompensert for å ta på seg denne risikoen?
-- Investorer i swap-baserte børsfond møter en risiko at fondets swap-motpart ikke vil klare å møte dets forpliktelser til å gi avkastning til fondets referanseindeks.
--Det er ulike teknikker leverandører av syntetiske børsfond benytter for å redusere motpartrisikoen.
-- Generelt blir investorer kompensert for denne risikoen i form av lavere kostnader (holding cost) i forhold til fysisk replikerte fond.
-- Swap posisjoner har sikkerhet i verdipapirer, desto høyere sikkerhet i forhold til fondets kapital, desto bedre.
-- Foruten kostnadsaspektet, så er flere swap-motparter bedre, ettersom det betyr bedre beskyttelse for investorer siden det gir diversifisering av motpartsrisiko
-- Det har vært store fremskritt når det gjelder transparensen til børsfond-tilbydere på viktige områder hvor verdipapirer stilles som sikkerhet, i all hovedsak kommer dette som følge av investorpress på børsfond-tilbydere. En håndfull tilbydere offentliggjør nå et øyeblikksbilde av sikkerheten på en daglig basis på deres websider og flere tilbydere har sagt at de vil følge etter.
-- Børsfond-tilbydere har veldig forskjellige kriterium for hvilke verdipapirer de aksepterer inn i sine strukturer, og noen er mer konservative enn andre.
Vi har kommet til konklusjonen om at ingen børsfond-tilbydere scorer høyt eller dårlig på alle aspektene. Vi mener at det er, som vanlig, avveininger. Tilbys det ekstra beskyttelse for investorer, kommer det som oftest ekstra kostnader. Dette vil i sin tur bli reflektert i avkastningen til børsfondet i form av negativ sporingsforskjell mellom avkastningen til indeks og fondets avkastning. Til syvende og sist er det opp til investoren å bestemme seg for den rette balansen mellom beskyttelse og avkastning, og for å kunne finne den trenger de å gjøre grunnleggende undersøkelser. Selv om analysebyrden ligger på investor, kan børsfond-tilbydere lette denne analysen ved å gjøre informasjon lett tilgjengelig når det gjelder deres praksis og de ulike risikoene assosiert med disse.
For å laste ned hele rapporten, vennligst klikk her.
