På tross av urokråkene i Washington (eller mest sannsynlig på grunn av dem), kjøpte investorer A-papirer eller bedre forrige uke. Investorer søkte de høyeste ratede papirene, slik som Wal-Mart (WMT) (Rating: AA), Mircorsoft (MSFT) (rating: AAA) og Johnson & Johnson (JNJ) (rating: AAA). Tidligere denne uken var markedsrykter om at kinesiske investorer kjøpte det meste av de høyeste rangerte obligasjonene, og spekulasjonene gikk ut på at disse kontoene reallokerte midlene fra andre aktivaklasser slik som amerikanske statsobligasjoner. Forsikringsselskaper var også ute i feltet og søkte etter hele yield-kurven blant de høyeste ratede utstederne.
Indikativ til denne etterspørselen er Morningstars Corporate Bond Index som opplevde en innstramming i spread på 5 basispunkter forrige uke til +154 basispunkter og den AA ratede komponenten var den som gav sterkest avkastning. Den lange enden av amerikanske statsobligasjonskurven siden både 10 og 30 års løpetid strammet seg inn 20 basispunkter ved slutten av uken til henholdsvis 2,8 % og 4,13 %. Halve fortjenesten kom i starten på uken og den siste halvdelen kom på fredag etter utgivelsen av forferdelige BNP-tall for andrekvartal.
Høykvalitets selskapsobligasjoner gav ly i stormen, ettersom investorer er komfortable med å eie gjeld til utstedere som har transparent finansiell rapportering, og en signifikant kontantandel i balansen. Det er hardt å argumentere mot Microsoft skal handles med en spread mot amerikansk statsgjeld. Microsoft har nesten $53 milliarder i kontanter og kortsiktige investeringer i balansen, mot $12 milliarder i gjeld, samt at Microsoft gir mye bedre finansiell transparens enn noen annen statlig utsteder. Som vi skrev våren 2010, når den statlige gjeldskrisen først viste sin stygge side, tror vi at transparensen som er tilgjengelig for analyse av selskaper som utsteder gjeld, i motsetning til analyse av statlige utstedere, vil kunne medføre at selskapsobligasjoner gir meravkastning i forhold til statsobligasjoner. Samtidig skrev vi også den gangen at vi forventer amerikanske selskapsobligasjoner til å gi meravkastning over europeiske selskapsobligasjoner, på grunn av mangelfull rapportering av europeiske bankers eksponering mot ulike statsgjeld og den statlige skyggen som befinner seg over de perifere nasjonene i europa, noe som kan føre til nedsalg av statlige risikoaktiva.
Selv om alle toppsakene i USA handler om politikere som prøver å score politiske poenger i motsetning til å løse gjeldstaket, anbefaler vi investorer om å holde et øye med Europa. En uke etter at den siste greske redningsaksjonen ble annonsert, økte renteforskjellen så smått. Portugals 4,8 %, 2020 papirer mistet meste av deres gevinst og handles bare et par punkter over deres laveste nivå. Irlands 4,5 % 2020, som hadde beveget seg opp mest, startet å tape seg igjen, og Hellas’ 6,25% 2020 blødde videre.
Mer bekymringsfullt er det at både gjelds- og kredittforsikringspremien (credit default swaps) for Spania og Italia fortsetter å øke. Spanias 4 % 2020 falt til 87,75, noe som tilsvarer 5,82 % rente, eller +347 punkter forskjell over tyske statsobligasjoner. På dette nivået er de kun 2 punkter høyere enn før den greske redningspakken. Italias 4,45 % 2020 falt tilbake på det lave nivået 89, noe som resulterer i en yield på 6,14 % eller en forskjell på +384 over tyske bunds. Selv om vi ikke tar hensyn til statlig kredittforsikring som den beste indikator for kredittrisiko, har disse økt for Spania og Italia til en forskjell på henholdsvis +350 og +300 punkter. Når vi tenker på at Spania og Italia er mye større enn Portugal, Irland eller Hellas, og har mye større utestående gjeld og bidrar med en mye større andel av Europas BNP, hvis et av de to ikke klarer å finansiere seg i de åpne markedene, så blir det nesten umulig for Europeere å sette sammen en redningspakke.
Artikkelen er skrevet for amerikansk publikum, men er like interessant for oss her i Norge.
