Målsetningen med denne omfattende rapporten er å oppmuntre til en dialog omkring ’best practices’ sett fra investorens ståsted. Akkurat som det er med aksjemarkedet har landene globalt også ulike måter å behandle investorer på innenfor tradisjonelle fond. Rapporten omfatter totalt 22 land fra alle verdensdeler, og tanken er å gjennomføre denne undersøkelsen annethvert år. Norge er et av landene som var med.
Bakgrunn
Rapporten må ikke sees på som en gradering av fondsindustrien isolert sett. Rapporten har et bredere grunnlag ettersom investoropplevelsen av å være investert i fond er mye mer sammensatt. Derfor tar undersøkelsen for seg fire hovedområder:
Skatt og regulering
Informasjon
Kostnader
Salg og media
Hvert land har fått en delkarakter for hvert av de fire hovedområdene og disse delkarakterene er blitt summert opp til en sluttkarakter. Karakterskalaen går fra A til D, med F som strykkarakter. Undersøkelsen er interessant, både med tanke på hvordan forholdene oppleves for norske investorer isolert sett, men også hvordan det er å være investor i Norge sammenlignet med andre deler av verden. Vi trodde kanskje at Norge ville komme ut godt i en slik relativ undersøkelse, men rapporten viser at Norge kan ha noe å lære av flere andre markeder.
Hele rapporten kan leses her og et utdrag av den norske delen følger under.
Oppsummering
Norge får samlet karakter: C
I følge rapporten har norske investorer stor grad av beskyttelse og gode skattefordeler ved langsiktig sparing. Relativt høye kostnader og dårlig informasjon trekker ned.
Skatt og regulering
Delkarakter: B
Langsiktige investorer i Norge skattelegges kun for den delen av gevinsten som går ut over en risikofri plassering. I tillegg er Norge ett av kun fem land i undersøkelsen som tillater alle fond å inngå i et pensjonsprogram, selv om det er opp til hver pensjonstilbyder å velge hvor mange eller hvor få fond som skal inngå i programmet. Uavhengige styrer i norske fondsselskap teller også positivt.
Informasjon
Delkarakter: C-
Det er lite informasjon om kostnader i norske fond. Ulike strukturer gjør det vanskelig for investorer å sammenligne kostnader og denne informasjonen er stort sett kun tilgjengelig i kvartals- og årsrapportene. I tillegg er forvaltningskostnadene sjelden lett tilgjengelig for investorer. Det positive er at det er vanlig å se månedlig porteføljeinformasjon, selv om fondsselskap kun er pålagt å oppgi sine porteføljer årlig.
Kostnader
Delkarakter: B-
Kostnadsnivået i Norge er relativt høyt. Norskregistrerte obligasjonsfond har stort sett lave kostnader, mens andre norskregistrerte fond ikke er fullt så billige. Utenlandsregistrerte fond, tilgjengelig for salg i Norge, har en tendens til å være dyre. I tillegg har en god del av de norske fondene kostnader ved kjøp. På den positive siden kan vi nevne at Norge er kun ett av to land som krever symmetri i performance fee, slik at en forvalter straffes for dårlig forvaltning og belønnes for god forvaltning.
Salg og media
Delkarakter: B
Den gode delkarakteren skyldes i stor grad Norges forbud mot salgskonkurranser fra rådgivere. Det er derimot negativt at fond stor sett tilbys gjennom lukkede løsninger, fremfor en åpen struktur som samler og tilbyr fond fra mange fondsfamilier på en plass. Norske medier rapporterer sjelden om fond som har for høye kostnader; en vane som kan og bør forbedres.
Vi anbefaler de som er interessert i å lese hele rapporten eller utdrag av denne som det er linket til ovenfor. Rapporten har blitt til ved at Morningstar har en global virksomhet og innspill til rapporten og lokale data er hentet inn av Morningstar ansatte i hvert respektive land, og så aggregert til en endelig rapport for å kunne sammenligne resultatene opp mot hverandre.
