Denne bloggen ble opprinnelig publisert på FTAdviser.
I årene som ledet frem til finanskrisen gikk den europeiske fondsindustrien gjennom en ekspansjon gjennom en stor utvidelse av fondsutvalget. Selv nå, etter to år med tilbakegang, følger Morningstar 37 000 fond i Europa, med nesten 73 000 fondsklasser. Fortsatt lanserer bransjen nye fondsversjoner, og de siste dataene viser en dramatisk nedgang i antall avviklinger av fond.
Hittil i år 2010 har vi observert 2709 avviklinger og 2388 lanseringer, en nettonedgang på 321 fond. Til sammenligning observerte vi 5 158 avviklinger og 2686 lanseringer i 2009, en nettoendring på minus 2472. Nå er ikke året 2010 over enda, og lanseringer og avviklinger henger noe etter annen rapportering, så våre tall vil sannynligvis bli høyere – men trenden er åpenbar.
Den svært raske avviklingen av fond i 2009 reflekterer det faktum at mange fond var for små til å forbli levedyktige når nedturen slår inn. Samtidig ble mange forvaltere tvunget sammen i bakteppet av finanskrisen, dermed måtte mange fond slås sammen.
Det er forståelig at nivået på avviklinger ville falle de påfølgende årene, men uansett er antallet fond der ute høyt. Samtidig er fondslanseringer, selv om de er lavere enn tidligere, verdt å merke seg. Fondslanseringer er indikativ på salgsfokuset av ”produkter” som har blitt industriens ”hallmark”.
Dessverre er det slik at fond er solgt i stedet for å bli kjøpt som investeringer, og store summer penger blir betalt (vanligvis av investors egne penger i form av avgifter) for å finansiere salgsinnsatsen. Denne salgsorienterte fremgangsmetoden skaper insentiver (ugunstige sett med investors øyne) for forvaltere å skape ”produkter”, spesielt i hete områder, i et håp om å tiltrekke seg aktiva på kort sikt.
I Storbritannia kan RDR (Retail Distribution Review) tenkes å endre dette, men vi må vente og se hvordan det blir i praksis. Indiske markedet hadde tilsvarende problemer, og der har den lokale regulatoriske enheten fjernet kjøpsavgifter, selv om betaling fra forvalter til rådgiver fortsatt er lov der.
Investorer i Storbritannia må nå i større grad betale rådgiveren direkte for deres tjenester. Det er enda tidlig, men håpet er at slike regler på lengre sikt vil øke transparensen rundt avgiftene investorer betaler for rådgivning og fjerne insentivene for fondforvaltere å behandle fond som blinskudd/bom produkter som skal selges i stedet for troverdige investeringer som personer setter sin lit til og som de er villige til å legge sin finansielle fremtid i.
