Fremvoksende markeder slik som Brasil, Russland, Kina og India blir stadig trukket frem som vekstmotorene i verden, ikke så rart når eksempelvis Kina og India har en årlig vekst på 9-10 %, mens den de klassiske industrialiserte landene har svak vekst. Vanguard, amerikansk forvalter med fokus på indeksfond, har sett på sammenhengen mellom økonomisk vekst og avkastning i aksjemarkedene og funnet at sammenhengen er vilkårlig. Fagteknisk sier man at korrelasjonen mellom BNP vekst og finansiell avkastning er omtrent null. Noe som på norsk betyr at høy vekst ikke nødvendigvis oversettes til god avkastning. Enkelte ganger får du høyere avkastning i høyvekst-markeder, mens andre ganger kunne du fått like mye eller mer avkastning ved å investere i et marked med lavere vekst.
Hvorfor er det slik?
En av grunnene i følge Vanguard kan være at den økonomiske veksten raskt blir priset inn i aktivaene. Med andre ord, du må allerede i dag betale for forventninger om høy vekst. Overdrevet tiltro til at veksten skal vedvare kan føre til luftige verdsettelser som i sin tur kan bety svak fremtidig avkastning. Neste faktor er at uventet vekst, spiller en større rolle. Ergo, hvis veksten overrasker positivt i forhold til tidligere forventninger vil det med større sannsynlighet slå ut i avkastningen. Siste faktor som Vanguard nevner er et punkt de kaller globalisering, hvordan landets BNP-vekst sier noe om de innenlandske børsnoterte aksjene. Det kan være at landets vekst kommer fra andre hold enn de børsnoterte aksjene, for eksempel i privateide selskaper.
I tillegg til Vanguards faktorer er det også slik at vekst må finansieres og det er ikke alltid investeringer kaster av seg. Ser man på enkeltselskaper er det ikke alltid slik at høy vekst bidrar til bedre resultater eller lønnsomhet. Høy vekst kan føre til overinvestering som i sin tur kan skape overkapasitet og lavere marginer.
Avkastning i diverse vekstmarkeder
| Historisk avkastning vekstmarkeder | ||||
| Navn | 1 År avkastning | 3 År avkastning | 5 År avkastning | 15 År avkastning |
| Africa & Middle East Equity | 3 | -3.7 | 2.6 | |
| Africa Equity | 30.6 | -0.3 | ||
| Asia-Pacific ex-Japan Equity | 19 | -1.3 | 8.6 | 4.9 |
| Brazil Equity | 19.3 | 4.8 | 16.8 | 9.3 |
| BRIC Equity | 16.8 | -3.1 | 10.6 | 5.1 |
| China Equity | 16.2 | -5.3 | 16.3 | 12.2 |
| Emerging Europe Equity | 17.2 | -10.5 | 1.7 | 10.5 |
| Emerging Europe ex-Russia Equity | 6.7 | -14.6 | -1.6 | |
| Emerging Markets Equity | 19.7 | -0.6 | 8.3 | 7 |
| Greater China Equity | 17.8 | -3.1 | 11.4 | 9.3 |
| India Equity | 31 | 3.6 | 13.7 | 13.5 |
| Latin America Equity | 24.8 | 4.3 | 14.5 | 13 |
| Malaysia Equity | 34.8 | 9.8 | 13 | 2 |
| Russia Equity | 24.9 | -8 | 5.9 | |
| Poland Equity | 16.9 | -13.9 | 3.5 | |
| Singapore Equity | 26.7 | -0.1 | 11 | 5.2 |
| Turkey Equity | 41.8 | 1.5 | 9.3 | |
| Global Large-Cap Blend Equity | 6 | -6.6 | -1.2 | 4 |
Avkastningen over er per 30.09.2010. Som du ser har det vært en lang periode med svært god avkastning i visse markeder, som Kina (12 % p.a. siste 15 år), samme i Latin-Amerika og India. I tillegg ser du at avkastningen i år har vært svært god. Høy avkastning alene trenger ikke nødvendigvis å være noen salgssignal, men det kan i alle fall være et rødt flagg som gjør at man bør sjekke hvorvidt prisingen er frisk. Jeg har for sammenligningens skyld også lagt ved en bred global kategori.
Prising av fond i kategoriene
| Prising av gjennomsnittsfond i kategoriene | |||||
| Navn | P/E | P/C | P/B | Div Yld | ROE % |
| Africa & Middle East Equity | 10.8 | 4.2 | 1.2 | 4.2 | 16.1 |
| Africa Equity | 11.7 | 6.1 | 1.9 | 4.4 | 14.9 |
| Asia-Pacific ex-Japan Equity | 12.7 | 5.6 | 1.7 | 3.3 | 17.6 |
| Brazil Equity | 12.6 | 5.1 | 1.6 | 3.5 | 18.4 |
| BRIC Equity | 12.7 | 5.3 | 1.8 | 2.8 | 17.1 |
| China Equity | 13.8 | 3.9 | 1.8 | 2.1 | 18.3 |
| Emerging Europe Equity | 9.6 | 3.5 | 1.1 | 2.4 | 13.3 |
| Emerging Europe ex-Russia Equity | 11.5 | 3.3 | 1.2 | 3.8 | 12.6 |
| Emerging Markets Equity | 12.3 | 4.3 | 1.7 | 2.6 | 18.2 |
| Greater China Equity | 14.1 | 4.9 | 1.9 | 2.5 | 18.8 |
| India Equity | 17.7 | 7.8 | 2.8 | 3.5 | 17.6 |
| Latin America Equity | 13.7 | 5.9 | 2.1 | 2.6 | 21.9 |
| Malaysia Equity | 13.7 | 5.8 | 1.8 | 2.3 | 14 |
| Russia Equity | 8.6 | 2.8 | 1.1 | 2.3 | 10 |
| Poland Equity | 12.7 | 3.1 | 1.4 | 1.1 | 13.5 |
| Singapore Equity | 13.7 | 9.6 | 1.5 | 5.8 | 15.1 |
| Turkey Equity | 10.1 | 2.7 | 1 | 2.2 | 19.2 |
| Global Large-Cap Blend Equity | 11.6 | 4.8 | 1.6 | 3.5 | 16.6 |
Ovenfor ser du vanlige forholdstall som ofte benyttes for å vise til om prisingen er høy eller lav. Dette er da gjennomsnittstall for fondene i de respektive kategoriene, slik at variasjonene innad i kategorien kan være svært ulik i forhold til fondets underliggende strategi.
Hva gjør investorer?
Nettoinvestering i vekstmarkeder og da spesielt de brede vekstmarkedskategoriene har vært svært sterk i det siste årene.
| Estimert Nettoinnskudd (€Mil) | ||||
| Navn | 1-Mnd | Kvartal | I år | 1 år |
| Emerging Markets Equity | 2,894 | 6,483 | 15,532 | 20,991 |
| Asia-Pacific ex-Japan Equity | 1,503 | 1,760 | 4,304 | 6,427 |
| Russia Equity | 26 | 127 | 1,533 | 1,971 |
| India Equity | 546 | 688 | 1,105 | 1,526 |
| BRIC Equity | 39 | 223 | 807 | 2,350 |
| Africa Equity | 57 | 111 | 491 | 546 |
| Latin America Equity | 341 | 349 | 438 | 1,687 |
| Turkey Equity | 139 | 290 | 294 | 255 |
| Africa & Middle East Equity | 17 | 47 | 141 | 119 |
| Greater China Equity | 50 | 186 | 122 | 570 |
| Brazil Equity | 134 | 277 | 119 | 949 |
| Malaysia Equity | 46 | 53 | 96 | 91 |
| Emerging Europe Equity | -74 | -26 | 73 | 227 |
| Poland Equity | -1 | 0 | -2 | -14 |
| Emerging Europe ex-Russia Equity | -27 | 5 | -37 | -101 |
| China Equity | 91 | 477 | -91 | 1,194 |
| Singapore Equity | 45 | 100 | -132 | -65 |
| Global Large-Cap Blend Equity | 101 | 1,099 | 2,282 | 4,324 |
| Per sept. 2010 | ||||
Jeg har uthevet de periodene som har høyere innskudd enn de brede globalkategoriene i samme periode. Se for eksempel hvor mye som gikk til vekstmarkeder forrige måned. I de globale fondene finnes det også omtrent 6 % vekstmarkedseksponering (per sept. 2010), noe som er opp fra 2 % fra starten av 2005.
Bunnlinjen
Burde du investere i vekstmarkeder? Ja, det er ingenting i veien for investering i vekstmarkeder, men husk at risikoen kan være høyere i disse markedene på flere områder og risikofaktorene varierer fra land til land. Samtidig bør du ikke stole blindt på de som sier at utviklingsmarkeder er stedet å være grunnet økonomisk vekst, som Vanguard undersøkelsen viser, kan økonomisk vekst slå ut begge veier på avkastningen. Hvor mye kan investeres i vekstmarkeder? Det kommer an på hva du tror om vekstmarkeder og din risikotoleranse, men jeg ville ikke glemt de andre markedene. Hvorfor unngå store amerikanske, europeiske, japanske selskaper? I flere globale fond har du 6 % i vekstmarkeder, og hvis du vil ha litt mer kan man velge et eller flere brede fond som tar del i utviklingen i disse markene. Sjekk fondsrapporten på Morningstar, så får du et innblikk i hvilke markeder og aksjer fondet ditt eier. Du kan også lage en enkel sammenfatning av dine investeringer for å se overgripende hvor mye du eier i hver region. Men som sagt, allokeringen blir opp til dine preferanser og risikotoleranse, men det kan kanskje være greit å ha på den konservative masken og benytte månedssparing?
