DnB NOR lanserer DnB NOR Norge Indeks og DnB NOR Global Indeks.
Passiv versus aktiv
Aktiv og passiv forvaltning er to termer som beskriver ulike fremgangsmåter for å investere i verdipapirer. DnB NORs indeksfond, eller passive fond, invester i aksjer, men det trenger ikke å være begrenset til aksjeinvestering. ”Passive” fond er missvisende betegnelse, du får lov til å investere i en lang rekke aksjer til lav pris. Sammensetningen gjøres av en indekstilbyder, slik som Oslo Børs, MSCI eller Morningstar for den saks skyld. Og det er her passiviteten beskrives, forvalter gjør ingen aktive veddemål for å avvike fra indeksen, men forsøker å minimere avvikene fra indeksen. Fondene er effektive ved at det kreves færre analytikere/forvaltere. En forvalter av indeksfond kan håndtere flere fond samtidig uten kapasitetsutfordringer.
Aktive fond har en annen fremgangsmåte. De har en eller annen form for strategi som gjør at de velger en annen sammensetning enn det som finnes i referanseindeksen. Hvor store fysiske veddemål som finnes avhenger av strategien forvalteren følger. For eksempel tar enkelte forvaltere veddemål relativt i forhold til en referanse, ergo man tar utgangspunkt i referanseindeksen og over-/undervekter de aksjene man finner interessante/uinteressante. Andre ser helt bort i fra referanseindeksen og velger helt fritt aksjer i forhold til deres preferanser. For at forvalteren skal kunne ta aktive valg, må han eller hun ha et grunnlag å gjøre beslutninger på, med andre ord de må enten ha eller gjøre analyser av investeringsobjektene. Dermed må forvalteren gjøre større arbeid for å danne seg en oppfatning av hvilke verdipapirer de skal ha i fondet.
DnB NORs indeksfond
Indeksfond er i større grad en råvare enn aktive mandater som kan ha ulike strategier også videre. Men! Det er fortsatt forskjell på fondene, for eksempel følger DnB NOR Norge Indeks indeksen Oslo Børs Hovedindeks*, samme som KLP AksjeNorge Indeks. Hovedindeksen inneholder omtrent 60 aksjer og har ingen begrensning på hvor stor største plassering kan være. DnB NOR tilbyr også et børsnotert indeksfond som følger OBX (de 25 mest likvide aksjene på Oslo Børs). I tillegg lanserers DnB NOR Global Indeks. Denne følger samme indeks som KLP AksjeGlobal Indeks. KLP har derimot en tilpasset valutasikret og etisk screenet indeks kalkulert for seg.
Det er forskjell på indeksfond, alt fra små nyanser, til vidt forskjellige referanseindekser, og vi er svært glade for at DnB NOR går i bresjen for å gi sine investorer flere valgmuligheter. Har man tro på indeksforvaltning kan man nå få det til attraktive priser hos landets største finansinstitusjon og valgmuligheter er bra for investoren. Det fremste argumentet for indeksering, er lave kostnader noe som i sin tur gir større muligheter for bedre sluttavkastning for investor. Samtidig er det slik at mange forvaltere har prosesser og team som det kan være verdt å ta del i. Har forvalteren tilstrekkelig frihet og egenskaper til å ta større veddemål som igjen kan gi bedre avkastning eller en annerledes eksponering. I tillegg kan det være hensiktsmessig å tildele visse mandater til aktive forvaltere, for eksempel i mindre selskaper, eller i markeder som er mindre utviklet enn for eksempel USA.
I tillegg så er det ingen som sier at du må velge enten indeksering eller aktive fond! Har du tro på et fond, så kan du starte i det små og kjøpe deg gradvis oppover etterhvert som du blir kjent med forvalteren. Kjøper du for eksempel et aktivt globalt fond til 2 % p.a., og et globalt indeksfond til 0,3 % p.a., vil du ha en snittkostnad på 1,15 % (hvis fordelingen er 50/50), nesten en halvering av kostnaden. I tillegg har du spredt risikoen på to fond, tenk om den aktive investeringen ikke går slik som tiltenkt? Da har du det passive å falle tilbake på.
Konklusjon
At Norges største bank og finansinstitusjon velger å tilby indeksfond, ser vi på som udelt positiv og det gir mange investorer større valgmuligheter. Det gjelder spesielt i et marked hvor bankene har sterke distribusjonsmuskler. Det gjelder forøvrig ikke bare det norske markedet, men i flere markeder i Europa. I USA er det sterkere tradisjoner for uavhengige rådgivere, og da fortrinnsvis rådgivere som tar seg betalt for å sette sammen porteføljen og ikke får penger fra forvaltningsselskap. Det er nok et stort steg for norske investorer å måtte ta med en regning og betale for rådgivningen, men det har man også gjort tidligere, det har bare vært mindre åpenbart.
*Ved en inkurie skrev jeg OBX, dette stemmer ikke, det er Hovedindeksen DnB NOR Norge Indeks følger. Jeg beklager. - Thomas
