Hva er egentlig valuta?
En valutakurs er, i all enkelhet, et bytteforhold mellom to ulike pengesystemer. Reiser vi til USA, må vi bytte til oss amerikanske dollar. Drar du til Zimbabwe vil du sannsynligvis også ta med deg USD, men av litt andre årsaker. Kursen vi betalte i fjor kan avvike ganske betydelig fra den vi måtte betale i år. Hvorfor? Det kan være mange bakenforliggende årsaker til at valutakursen endres, men i bunn og grunn er det endret tilbud og/eller etterspørsel som gjør at kursene beveger seg. Under finanskrisen var det spesielt store utslag, etterhvert som investorer flyktet fra alle småvalutaer og over i det de oppfattet som trygge havner i USA, Japan og Europa. Det var med andre ord stor etterspørsel etter US dollar, japanske yen og euro, noe som drev prisene på disse pengene i været.
Som jeg nevnte er det en byttekurs, så når en valuta styrker seg går det på bekostning av andre valuta.
Valutamarkedene er svært effektive, blant annet fordi det er mange investorer som søker etter såkalte arbitrasjemuligheter. Kort fortalt går det ut på å tjene penger på å veksle fra for eksempel norske kroner til amerikanske doller, til euro og tilbake til norske kroner. Siden mange leter etter slike muligheter vil det sjelden svare seg for investorer som ikke har store ressurser i bakhånd. Kursene holdes i likevekt av markedsaktørene. Dermed kan du finne kursen EUR/USD hvis du har USD/NOK og EUR/NOK. Merk, du kan også snu brøken. En USD koster 6,22 kroner. En Euro koster 7,9 kroner. En Euro må da koste 1,27 USD (7,9/6,22).
Hvordan påvirker valuta bedrifter?
Valuta påvirker bedrifter direkte, hvis de kjøper og selger varer i annen valuta enn sin ”hjemmevaluta”. Så og si ingen bedrifter blir helt upåvirket av valuta, men noen ganger kan arbeidsinnsatsen være dyrere enn materialer og importerte varer. Altså bedrifter kan ha betydelige kostnader og inntekter i utenlandsk valuta. Avhengig av kontrakter kan varer og tjenester blir billigere eller dyrere som følge av valutasvingninger. For visse bedrifter kan det være svært betydelig, for eksempel skal Norwegian fornye flyflåten sin, er investering i fly er en vesentlig kostnad. Hvis de hadde kjøpt fly uten å tenke over valutasvingninger kunne det fått drastiske konsekvenser både i positiv og negativ retning. I tillegg kan valutasvininger påvirke salget av bedriftens produkter, hvis en bedrift har kostnader i amerikanske dollar og dollaren blir dyrere i forhold til de fleste andre valutaer, vil bedriften få en ulempe da utenlandske kunder vil oppfatte produktene som dyrere og vice versa.
Børskurser og valuta
Endringer i valuta er børssensitivt, men det kan være vanskelig å tilskrive kursendringer valutasviningene alene. Det er som regel en bakenforliggende årsak til at valutakursen endres og er nok denne årsaken som i størst grad virker direkte inn på børskursene.
Kan det sikres?
Avstanden mellom sikring og spekulasjon kan være kort i enkelte tilfeller. La oss anta et selskap XYZ som er børsnotert i USA, har 50 % av inntektene i USD, 30 % i Euro og siste 20 % i diverse andre valuta. I tillegg er kostnadene 75 % i USD, mens 25 % kommer fra andre valuta. Alle investorer byr (priser aksjen) riktignok på selskapet i amerikanske dollar. La oss anta at du sikrer deg slik at USDNOK forblir på 6,22. Hva skjer om noe uventet foregår i verdensmarkedene og valutakursene flytter på seg? Kostnadene og inntektene til selskapet vil sannsynligvis endres og investorer forsøker å ta høyde for dette når de byr på selskapet. Hvis dollaren svekker seg, er det, isolert sett, positivt for XYZ siden deres produkter blir mer konkurransedyktige ovenfor europeiske konkurrenter. Siden vi sikret, kommer vi bedre ut enn om vi ikke sikret, ergo sikring var lønnsomt. Men hva om USD stiger i verdi mot andre valuta? Det er isolert sett negativt for XYZ og vi taper på valutasikringen (vi kunne fått bedre betingelser om vi var usikret). Er det lønnsomt å sikre på langt sikt? Vanskelig å si. Faktisk oppnådde det valutasikrede fondet KLP AksjeGlobal Indeks IV høyere standardavvik (et mål på risiko) enn det usikrede fondet KLP AksjeGlobal Indeks I (henholdsvis 21,07% og 15,97%) og lavere avkastning (henholdsvis -9,3% og -7,4%) målt over 3 år per slutten av juli 2010. Alt ellers med de to fondene er helt likt. Merk, andre måleperioder kan gi andre resultater.
Ved fastrenteinvesteringer er det litt annerledes. Der vet du at du er eksponert mot en valuta, ved fastrente vet du hvor store utbetalinger du får og du vet pålydende. I tillegg er avkastningspotensialet lavere og renteplasseringer blir ofte brukt som buffer i motsetning til aksjeinvesteringer, slik at valutasikring kan være fornuftig her. Alternativt forholde seg til rentepapirer som kun er utstedt i lokal valuta.
Ulike former for valutasikring
Det finnes utallige måter å sikre (spekulere) sin valutaeksponering. Noen av disse er vanskelig tilgjengelig for private investorer, eller er avhengig av finansieringsinstitusjon, mens andre er helt uproblematiske.
Anta at du ønsker å kjøpe ferieleilighet i landet ”Syden” om 6 måneder. Du vet tid, sted og pris, men leiligheten må du vente på en liten stund. Hvis du er redd for at leiligheten blir for dyr hvis valutaen endres kan du gå til banken for finansiering og sette pengene på en Euro-denominert konto. Uansett hva som skjer med EURNOK valutakursen, så vil du ha det Euro-beløpet som du satte inn. Da vet du at du har råd til leiligheten, men du vet ikke om du tjener eller taper på sikringen. La oss si at leiligheten koster 200 000 Euro og kursen i dag er 7,9 EURNOK. Prisen i dag er 1,58 millioner kroner. La oss anta at du setter inn 200 000 Euro i dag på eurokonto. Om 6 måneder vil du ha minst 200 000 Euro, la oss anta at EUR/NOK har endret seg til 8,4. Hvis du ikke hadde ført over pengene for 6 måneder siden måtte du ha betalt 1,68 millioner. Altså har du tjent 100 000 kroner på valutasikring. Hvis kursen i stedet hadde falt til 7,4, ville du sluppet unna med 1,48 millioner hvis du IKKE hadde sikret. Dermed får du et tap på sikringen på 100 000kroner.
Det går motsatt også. Tenk at du har hus i ”Syden” og ønsker å kjøpe hytte i Trysil. Du har kjøper, men personen må vente 6 måneder. Du kan da forsøke å låne i Euro tilsvarende salgssum, og overføre pengene til norsk konto. Igjen, du vet ikke om du tjener eller taper på sikringsstransaksjonen og du vil ha kostnader forbundet med sikringen.
Det finnes selvfølgelig alternativer i finansmarkedene, men her må man holde tungen rett i munnen. Valuta kan oppgis som NOK/USD og USD/NOK og du kan ta posisjon om relativt styrking eller svekkelse av en valuta. Når du tyr til finansmarkedene får du ofte en motpart som har motsatt posisjon i forhold til deg.
Så hva gjør egentlig valutasikrede fond?
De bruker ofte en eller annen form for derivater for å sikre til ønsket valuta. Enten benytter de en bytteavtale (swap) eller futures/forwards. En futures/forwards er en avtale om å kjøpe/selge en bestemt vare i fremtiden til en pris bestemt i dag. Forskjellen på futures og forwards er at futures er standardiserte kontrakter som blir prissatt hele tiden, mens forwards gjerne er skreddersydde kontrakter. Sistnevnte medfører ofte at du får en fysisk levering av underliggende (aksjer, renter, valuta, et skip med olje osv). Et annet vanlig instrument en kan benytte er opsjoner.
Norwegian benyttet opsjoner når de bestilte Boeing-fly, da kunne de la valutaen flyte fritt i et intervall, mens over/under et visst nivå var de sikret. Det vil si, de solgte litt av oppsiden for å finansiere beskyttelse av nedsiden. Kjøper du en forsikring, må du ut med en forsikringspremie.
Bør det sikres?
Valutasikring kan i seg selv være en risikofaktor. Du kan tape på sikringen fordi du kunne tjent på å ikke valutasikre. Alikevel er det noen ganger klokt å sikre, for eksempel hvis man risikerer konkurs eller økonomiske vanskeligheter om valutakursen går i feil retning. Det kan også være greit å finne valutasikrede rentefond siden avkastningspotensialet er lavere og inntektstrømmene er bedre kjent. Når det gjelder aksjefond heller jeg mo å ikke valutasikringre, da det er andre og større risikofaktorer som er viktigere og at valutaeksponeringen faktisk kan virke diversifiserende i porteføljen slik eksemplet med KLP ovenfor viser. Jeg tror ikke det er dumt å ha en bred portefølje av verdipapirer og en del av det er også valutarisiko.
Fondene dine må uansett valutasikres av forvaltningselskapet, dette har få andre enn forvaltningsselskapet mulighet til å bedrive, siden de vet hvilke verdipapirer og posisjoner fondet til enhver tid besitter. I tillegg bør du være forsiktig med å valutasikre med kompliserte instrumenter på egenhånd, da det er risiko for å gjøre feil. Ellers er valutasikring et område hvor det debatteres om det bør eller ikke bør gjøres, men ta nå et pragmatisk holdning til det. Risikerer man økonomisk uføre eller trenger stabil valuta; sikre. Kan du tåle risikoen, la være å sikre. Skal du spekulere: da blir det opp til deg selv.
