Det innebar blant annet selskaper som driver med forurensende oljesandvirksomhet, selskaper som samarbeider med militærjuntaen i Burma og selskaper som operer i okkuperte områder, som Vest-Sahara.
Økt fokus på samfunnsansvarlige investeringer, sammen med pressens fokus på Oljefondets investeringer, har ført til at stadig flere fondsselskap tilbyr produkter for en ”samfunnsansvarlig investor”. Eksempler på slike produkter er Danske Invest SRI Global, Storebrand Global SRI og DnB NOR Global Etisk. I tillegg har store selskaper som Storebrand og KLP aktivt kommunisert at de tar samfunnsansvar gjennom alle sine investeringer. En av fordelene med denne type produkter er at fondsselskapene gjør det enklere for ”sosialt bevisste” investorer å finne aktuelle investeringsmuligheter. Samtidig kan denne type investeringer føre til at porteføljen din blir konsentrert eller vridd mot enkelte sektorer om du ikke har et øye med utvelgelsesprosessen. Men først; hva er en samfunnsansvarlig investering?
Hva som regnes som ”samfunnsansvarlig” er i stor grad subjektivt og begrepet ”samfunnsansvarlig investering” defineres som oftest av fondsselskapene selv. Som regel innebærer det at fondene har et sett med etiske retningslinjer som skal følges. Ikke sjelden finner man en setning i prospektene til norske fond som sier noe om dette.
Eksempler fra prospektene til norske fond
”Delphi avstår fra investering i selskaper som medvirker til krenkelse av menneskerettigheter, arbeidstakeres rettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade, produksjon av landminer, klasebomber, atomvåpen og tobakk.” –Delphi Fondene (og Storebrand Fondene)
”ODINs forvaltere leter etter gode undervurderte selskaper som har gode holdninger, også til etiske problemstillinger.” –Odin Fondsforvaltning
“DnB NOR skal ikke foreta investeringer som utgjør en uakseptabel risiko for medvirkning til uetiske handlinger, krenkelse av menneske- og arbeidstagerrettigheter, korrupsjon eller miljøødeleggelser. Den etiske minimumsstandarden bygger på følgende internasjonalt anerkjente retningslinjer og prinsipper: - FNs Global Compact - OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper - Ottawa-konvensjonen.” –DnB NOR Kapitalforvaltning
”Forvaltningen av fondets portefølje tar hensyn til KLPs etiske investeringsregler”
-KLP Fondsforvaltning
Ulike metoder
Eksemplene ovenfor viser altså at kriteriene for hva som er en etisk investering kan variere mellom de ulike forvalterne. En vanlig modell for å velge ut hvilke selskaper som skal utelukkes fra fondets investeringsunivers er den som kalles ”negativ screening”. Den innebærer at fondene lar være å investere i selskaper som produserer våpen av ulike slag, behandler arbeiderne dårlig eller benytter seg av barnearbeid. Selskaper som er utelukket av Oljefondets investeringsunivers kan også fungere som en sjekk på hvilke selskaper fondet ikke bør investere i.
En annen modell er at fondene aktivt investerer i selskaper som søker å ha en positiv effekt på samfunnet og miljøet. Denne type utvelgelse kalles ”positiv screening”. Det kan være selskaper som er involvert i fornybar energi, miljøvennlig teknologi, kollektivtransport, utdanning, etc.
Hvor kom idéen fra?
Ideen om samfunnsansvarlige investeringer er ikke ny. Allerede på 1920-tallet vedtok Metodistkirken i Nord-Amerika å ikke investere i utvalgte selskaper, på 60- og 70-tallet ble ideen om å bruke finans som et verktøy for å skape sosiale endringer videreutviklet og bevisstheten om apartheidregimet i Sør-Afrika førte til boikott av en rekke selskaper som opererte i Sør-Afrika. Selv om ideen om å unngå å investere i utvalgte selskaper ikke er ny, er fremdeles markedet for samfunnsansvarlige fondsinvesteringer relativt ferskt. For mer bakgrunnsmateriale, klikk gjerne her.
Det er en pågående diskusjon både om denne type investeringer gir høyere avkastning enn ”vanlige” investeringer i det lange løp, og om hva som skal kunne kalles en ”samfunnsansvarlig investering”. Selv om de aller fleste kan si seg enige i at man ikke bør oppfordre til produksjon av landminer, kan det være andre typer selskaper som vil være uproblematiske for én samfunnsansvarlig investor, mens det for en annen samfunnsansvarlig investor ville vært uaktuelt å investere i. For eksempel ville nok ikke en tysk investor fra München ha like store problemer med å være investert i ølprodusenter som Heineken og Carlsberg som det en muslimsk investor kunne hatt. Utfordringen til SRI-fond er nettopp det å finne et investeringsunivers som består av selskaper de aller fleste vil kunne være investert i uten at det går på bekostning av potensielle investorers verdigrunnlag. Et slikt ”minste felles multiplum” kan med andre ord føre til at selskaper som du ikke ville hatt problemer med å investere i er fjernet fra utvalget allerede før du bestemmer deg for hvilke samfunnsansvarlige fond du vil gå inn i.
Denne utfordringen har selskap i både den kristne og muslimske verden tatt på alvor og det har blitt lansert flere produkter som skal gjøre det enklere enten for – eksempelvis – en kristen investor eller muslimsk investor å finne produkter som er i samsvar med deres verdigrunnlag. I tillegg lanseres det også indekser som denne type produkter skal kunne måle seg mot. Sist ut er STOXX som 26.april lanserte en ny indeks som skal fungere som en god benchmark for produkter som er tilrettelagt for investorer med et kristent verdigrunnlag. I pressemeldingen fra STOXX heter det at ”STOXX Europe Christian Index er ment å representere europeiske selskaper som handler ansvarlig både på det etiske, miljømessige, sosiale og økonomiske plan; og som derfor er i tråd med kristne verdier”. Det eksisterer også en rekke produkter for investorer som ønsker å investere i selskaper som handler i tråd med muslimsk lov (Sharia). Den britiske indekstilbyderen FTSE har en egen serie med indekser som er i tråd med Sharialovgivningen. FTSE samarbeider med et Dubaibasert tredjeparts selskap som gjennomgår indeksene fire ganger i året og sørger for at selskapene som er representert i indeksen kan godkjennes med ”sharia”-status.
Utfordringer med samfunnsansvarlige investeringer
Hvordan utvelgelsen av samfunnsansvarlige selskaper gjøres er avgjørende for om porteføljen blir overvektet i en sektor eller sektorvridd. En modell for å unngå sektorvridning er å velge selskaper som er ”best-in-class” innen hver sektor. Det kan være selskaper innen f.eks. olje- og energisektoren som opererer i tråd med ”samfunnsansvarlige” prinisipper og som derfor ikke bør ekskluderes fra en samfunnsansvarlig portefølje. En annen modell går ut på at man ekskluderer hele sektorer som ikke passerer den etiske standard som er satt, som for eksempel energisektoren. Med en slik utvelgelsesprosess er selvsagt sjansen større for at porteføljen vris mot sektorer som ikke regnes som ”skitne”, eksempelvis telekommunikasjon, finans eller helsevern. En slik overvekt, eller vridning av porteføljen, bør du som investor ha et forhold til, og om dette kan bety noe for dine investeringer. I tillegg kan du risikere å gå glipp av selskaper som du muligens ikke ville hatt betenkeligheter med å være investert i. Ettersom utvelgelsesprosessen kan variere mellom de ulike forvalterne anbefaler vi at du finner ut hvordan dette gjøres i de fondene du vurderer. Sørg også for alltid å undersøke fondenes investeringsstil for å være sikker på at du opprettholder en diversifisert portefølje.
