Helt fra starten
La oss stikke fingeren i jorden, vi jobber alle i selskaper, eller i selskapsformer fra selvstendig næringsdrivende til internasjonale konsern eller vi kan jobbe i offentlige bedrifter eller etater. Vi konsentrerer oss om bedrifter som produserer varer og tjenester. Disse varene og tjenestene blir solgt til andre bedrifter eller til sluttbruker med fortrinnsvis en fortjeneste (inntekter minus kostnader til produksjon). Fortjenesten skal dekke 3 behov: skatt til staten, renter og avdrag til kreditorer og i siste rekke kommer eieren av bedriften.
Når bedrifter blir født trengs det kapital, denne kapitalen kan komme fra flere steder, enten fra gründerens egen lomme i form av egenkapital, lån fra banker eller fra andre instanser, statlig tilskudd (hvis en er heldig eller uheldig avhengig av ditt syn) også videre. Ser du på balansen til etablerte selskaper så ser du at den består av to hovedkomponenter, nemlig gjeld (kortsiktig og langsiktig) og egenkapital på ene siden og aktiva på andre siden. Mange vurderer hvor trygt (eller utrygt) det er å investere i et selskap i forhold til gjeldsgraden (Gjeld delt på gjeld pluss egenkapital). Høy gjeldsgrad øker sensitiviteten i forhold til refinansiering, betalingsdyktighet også videre.
Et selskap som vokser trenger også kapital, så selv om selskapet leverer positiv fortjenste, kan selskapet ha negativ kontantstrøm (altså bruker mer penger enn de tjener inn) grunnet finansiering av veksten. Denne negative kontantstrømmen må dekkes inn enten via tilbakeholdt likviditet, nye lån eller ny egenkapital. ”Tilfeldigvis” har jeg rangert fra billigste måte til dyrest måte å innhente frisk kapital for store selskaper.
Hvor kommer dine penger inn?
Når du investerer i aksjer på børsen kjøper du aksjer i annenhåndsmarkedet. Det betyr at praktisk sett så spiller det ingen rolle for selskapet om det er du som eier andelen eller om det er Jens S. Selskapet får ikke tilført midler, eller blir fratrukket midler som følge av handler i annenhåndsmarkedet. Den eneste gangen bedriften får tilført nye penger er når den må ha friske penger gjennom en emisjon. Det vil si at bedriften utsteder nye aksjer og de som deltar betaler for en eierandel, de som sitter på aksjer fra før og ikke deltar vil dermed bli utvannet. Utvanning betyr at du eier en prosentvis sett mindre andel av selskapet enn du gjorde før emisjonen.
Du har ikke så mange rettigheter som aksjeeier, du stiller blant annet sist i køen hvis selskapet går konkurs og nettopp derfor så krever aksjeeiere en større avkastning enn obligasjonseiere. Du har riktignok mulighet til å stemme ved generalforsamlinger. Obligasjonseiere på sin side kan ha rettigheter som pant i eiendel også videre. De får også utbetalt penger før aksjeeiere ved en eventuell konkurs. Restene (og de er det som regel lite igjen av ved konkurs) går til aksjeeiere. Nettopp derfor bør aksjeeiere kreve en høyere potensiell avkastning enn obligasjonseiere. En annen viktig forskjell er at mens obligasjonseiere har begrenset oppside (obligasjonens pålydende og renter), har aksjeeiere teoretisk sett ubegrenset oppside. Aksjeeierens avkastning er verdistigning på aksjen pluss eventuelle aksjeutbytter.
Verdsettelse av selskaper
Dette er egne fag og mange beskriver det mer som en kunstform enn en vitenskap og det er ikke så rart. Det vi er ute etter er, hvor mye kapital har aksjeeierne krav på i dag og i fremtiden. Og det eneste du har å støtte deg til er historiske resultater og relativt målbare verdier slik som maskinpark, finansielle aktiva, eiendom osv. Likevel skjer det en verdsettelse av selskapene hvert sekund på Oslo Børs og andre børser rundt i verden. Kjøpere og selgere gir tilbud og bud basert på deres anslag på verdien av selskapet. Det er det som bestemmer den daglige kursen per aksje.
Du kan forsøke å gjøre uavhengige analyser, men du må anta at feilmarginen er stor. Det er alltid feilmarginer når du skal estimere noe i fremtiden. Egentlig kan man snu på det og si ”Du tar alltid feil” og det gjør alle andre også. Nedenfor må ikke anses for å være en uttømmende liste, bare en måte å få kort oversikt:
- Estimere fri kontantstrøm og diskontere denne ned til nåverdi. Krever at du estimerer kontantstrømmen fremover og avhenger av diskonteringsfaktoren (avkastningskravet).
- Likvidasjonsverdi: hva er alle aktivaene til selskapet minus gjelden verdt?
- Multipelanalyse: Bruk av Pris/fortjeneste, pris/bokverdi osv for å sammenligne verdsettelsen med tilsvarende selskaper.
- ROE/ROIC ser på avkastningen på egenkapital/investert kapital.
- Utbyttemodelen (Gordons modell) er en variant av kontantstrømsmodellen ovenfor, men ser da utelukkende på veksten i utbytte.
Noen ganger ser vi i media at ”et lønnsomt selskap legges ned”, eller ”gikk med millionoverskudd, bedriften legges ned”. Er det slik at en bedrift med 1 million i fri kontantstrøm hvert år er et lønnsomt selskap/investering? Umulig å svare på, men hvis selskapet har totale verdier for 1 milliard og klarer kun å tyne ut 1 million i året i avkastning på den milliarden, så er det åpenbart at eierne hadde hatt bedre av å sette pengene i banken eller i andre bedrifter, ergo er det ikke en lønnsom bedrift. Er det en 10 millioner kroners investering stiller saken seg imidlertid annerledes.
Kunnskap du trenger
Trenger du å sette deg inn i dette? Nei, du kan overlate dette arbeidet til en aktiv forvalter, eller du kan bruke indeksfond for å få ta del i utviklingen i de største selskapene. Det som jeg synes er viktig er å ha en grunnleggende forståelse for at investering i aksjeselskaper der du har en godt diversifisert portefølje av selskskaper ikke er det samme som å investere i pyramideselskaper. Jeg har sett eksempler der noen har trukket paralellen i visse diskusjonfora. Da blir alt feil! En pyramidemodell som baserer seg på trykking av aksjer er dømt til å dø ut da ingen til slutt vil gamble. Teoretisk sett spiller det ingen rolle hvor mange utestående aksjer du har i et selskap, deler du 0 på en milliard utestående aksjer er verdien fortsatt null, selv om pålydende er $100. Aksjesplitt (1:2), som var vanlig i visse pyramider, medfører at aksjekursen halveres i vanlige børsnoterte selskaper da du deler samme selskapsverdi på dobbelt så mange utestående aksjer.
Ja, det er en fare for at visse selskaper, sektorer eller hele markeder blir preget av overoptimisme og dette kan snu og gi dårlig avkastning i relativt lange perioder. Aksjemarkeder vil fortsatt gi overlegen avkastning i forhold til de fleste andre aktivaklasser på lang sikt. Årsaken er enkel, hvis ikke aksjeeiere blir kompensert for å ta på seg risiko så er det ingen som vil legge pengene i et selskap. Det går greit i noen år, men hvis man på lang sikt ikke blir kompensert blir det dårlig med bedrifter der ute. I vårt kapitalistiske system trenger vi finansiering for å stable og beholde selskaper på bena. Samtidig er det en darwinistisk naturlig seleksjonsprosess der dårlige selskaper og ideer kontinuerlig blir luket ut. En god portefølje av ulike fond som passer din investeringsprofil kan derfor være en måte å sikre deg en del av denne fremtidige avkastningen, og samtidig være sikret at du ikke legger alle pengene dine inn i kun ett fåtall enkeltaksjer som er blant de som bukker under.
