For å ta det første, det siste tiåret kjennetegnes som ”det tapte tiår” og mange investorer har blitt skuffet. Ingen vet hva som kommer til å skje i fremtiden, men når en investerer i aksjer så bør det tas høyde for at det er langsiktige investeringer. Det er heller ikke garantert at 10 år i aksjemarkedet er nok. Det er riktignok viktig å huske på at vi i dag befinner oss på et punkt hvor vi har tilbakelagt en enorm nedtur (og startet på en, for Norges del, skarp opptur), samtidig som 1999/2000 markerte høydepunktet for en gigantisk teknologiboble.
Det unnskylder ikke dårlig avkastning, men det er med på å forklare den. I tillegg så er det litt me
rkelig å basere seg på avkastningen de siste 10 årene alene, spesielt hvis de siste ti årene er et av noen spesialtilfeller i historien. Det betyr ikke at det ikke skjer igjen, men det er lett å klappe seg på skulderen og si at det var bra jeg ikke investerte i aksjer, samtidig som det er 20 år igjen til pensjonen og at pensjonen skal vare ytterligere 10-15 år etter pensjonisttilværelsen. For Statens Pensjonsfond Utland, som teoretisk sett skal vare i all evighet, så anbefaler Fredly å kun ha mellom 0 og 25 % av porteføljen i aksjer, og resten i bank, obligasjoner og eiendom.
Vi har riktignok kun en historie å vise til, men denne viser en slående historie. Hvis en skulle fulgt Fredlys råd på 1900-tallet og hatt en liten andel aksjer, ville vi tapt svært mye i forhold til oljefondets nåværende strategi (se graf). Merk, grafen er logaritmisk se derfor nøye på aksene (klikk gjerne på bildet for større versjon og økt lesbarhet).
Jeg har bare vist hva som skjedde i Norge, men utviklingen er ikke unik. Faktisk så ville man i overkant av halvparten av tilfellene hatt negativ avkastning etter inflasjon i banken målt over 10 årsperioder fra starten av 1900-tallet (før skatt, se tabell nedenfor). Tilsvarende tall er noe bedre for obligasjoner, men fortsatt rundt halvparten av tilfellene ender man opp med negativ avkastning etter inflasjon. Den eneste aktivaklassen som gir deg noen lunde god forsikring mot inflasjon og avkastning i tillegg er aksjer. Arne Fredlys råd om å utelukkende investere i rentepapirer vil etter mest sannsynlig gi deg svak avkastning etter inflasjon. For oljefondet vil en slik strategi, over tid, gjøre at vi tapper oljefondet uten av vi bruker av det. Slik det er nå bruker våre politikere av oljefondet over en svært lav sko, skal det være noe igjen av dette ”evigvarende” fondet, så må vi i alle fall sørge for å investere der vi har mulighet til å beskytte oss mot inflasjon, nemlig aksjer. Det er bestemt at vi skal bruke realavkastningen (4 % i året), og ser du på tabellen nedenfor så kan faktisk 4 % realavkastning være optimistisk med en aksjeandel på 60 %.
| Sammendrag rullende 10 årsavkastning siden 1900, avkastning per år | ||||
| # Neg. 10 årsperioder | # Pos. 10 årsperioder | Median Avk % | Gj.sn. Avk. % | |
| DMS Norway Bill TR | 0 | 99 | 4.7 | 5.1 |
| DMS Norway Bond TR | 2 | 97 | 4.9 | 5.6 |
| DMS Norway Equity TR | 9 | 90 | 8.1 | 8.2 |
| DMS Norway Inflation | 11 | 88 | 4.0 | 4.1 |
| DMS Norway Real Bill TR | 52 | 47 | -0.6 | 1.0 |
| DMS Norway Real Bond TR | 47 | 52 | 0.2 | 1.6 |
| DMS Norway Real Equity TR | 22 | 77 | 5.1 | 4.0 |
Ser du nøye på grafen ovenfor ser du også noe som vi bør være klar over. Etter 1970 har vi hatt en ekstremperiode med høye renter og høy inflasjon. Aksjeavkastningen har siden 1970 vært relativ normal, mens rente og obligasjonsavkastningen både før og etter inflasjon har vært unormal. Fra 1970 til i dag har vi hatt en periode hvor vi gikk fra svært høye renter til svært lave renter, noe som betyr at det var svært gode tider for de som hadde obligasjoner og renteinnskudd. Nedadgående renter er svært gunstig for obligasjonseiere. Situasjonen i dag er imidlertid helt annerledes, vi har svært lave renter og utsikter til noe høyere rente. Hvis historien forteller oss noe, så burde du investere i aksjer når horisonten din er lang (gjerne 10 år eller mer). Det betyr ikke at du er garantert positiv avkastning, men du har større sannsynlighet for positiv realavkastning enn ved å la pengene stå i banken.
Den siste kommentaren jeg har til hans utspill er om regelbaserte handelsmønstre slik som ”kjøp når P/B er X og selg når P/B er Y” kan medføre at en mister mye avkastning. Årsaken til det er at det kan komme vedvarende endringer i økonomien som fører til at P/B ikke kommer under nivået man har satt seg, eller at økonomien går fra å være produksjonsbasert til å bli mer tjenestebasert. Det er all grunn til å være forsiktig med å benytte for strenge regler som beslutningskriterium. Det er langt tryggere å rebalansere slik oljefondet nå gjør. Da tvinges du til å selge de dyre aktivaene og kjøpe de billige. Hvis alle aktiva er dyre/billige så får du ikke et skjevbilde av tingenes tilstand.
Aktivaallokering er ikke lett, men det blir for enkelt å se på de siste ti årene og argumentere for at ”private” ikke skal ha aksjer i porteføljen. Jeg er tilhenger av å opplyse private om fordeler og ulemper og dermed gjøre han og henne i stand til å ta egne valg og beslutninger. Da bør en ta hensyn til så mange erfaringer vi kan gjøre som mulig, og jeg synes tabellen ovenfor er veldig beskrivende; eier du ikke aksjer er det stor risiko for at du får negativ realavkastning. Derfor mener jeg, i motsetning til Fredly, at aksjer hører hjemme i alle porteføljer som skal vare over 10 år og at man bør diversifisere slik at man har eksponering mot flere aktivaklasser.
