1. Konsistens er ”konge” når det kommer til investeringsutvelgelse.
Finanseksperter forteller ofte investorer å søke verdipapirer som har vært ”konsistente” over ulike kalenderperioder, om deres fond har landet i deres kategoris topphalvdel hvert kalender
år. Det samme for aksjeselskaper om disse har levert konsistente kvartalsresultater over lengre perioder. Rådet kan ha intuitiv appell, men den ignorer et par fakta.
For det første kan flaks og utformingen av kalenderår skape fondets ”konsistens” like mye som investeringssuksess kan. Bill Miller (en amerikansk forvalter) ble berømt fordi han slo S&P500 (amerikansk indeks) 15 kalenderår på rad, men han lå etter på mange rullende 12 måneders perioder. Jeg mener Miller er en gjennomtenkt og tøff (eng. ”gutsy”) investor (la hat e-postene komme). Som han selv også har påpekt, hans lange rekke med resultater var mer en tilfeldighet enn en indikasjon på at hans fond ville gi konsistent sterke resultater.
Videre tenderer de beste investeringene (både enkeltaksjer og fond) å være noe ”klumpete” med tanke på avkastning. Deres hell kan gå i rykk og napp fra år til år og fra måned til måned, fordi de har vært villige til å gjøre noe forskjellig fra konkurrentene, samtidig som de har klart å komme seg frempå på lang sikt. Hvis du har en lang tidshorisont, for eksempel 10 år eller mer, er det et feilgrep å se for mye på avkastning fra år til år eller kvartalsvis til kvartalsvis. Hvis du ser for mye på kort avkastning kan du komme til å se bort fra utmerkede eksepsjonelle (med andre ord inkonsistente) aksjer eller fond som vil være en god langsiktig beholdning.
Se imidlertid på konsistensen i absolutt avkastning, med andre ord fondets evne til å unngå tap vil være en bedre øvelse. Det gjelder spesielt for investorer som snart skal bruke av sine aktiva. Igjen er det viktig å huske på at kalenderår ikke nødvendigvis gir deg den hele historien om hvor risikofylt et fond kan være over 12 måneder (husk hva jeg diskuterte tidligere om tilfeldigheter ved kalenderår).
2. Hvis investeringen har vært på etterkant de siste 3 eller 5 årene, kutt den ut.
Finansielle konsulenter og rådgivere forkynner ofte ”formler” for å forvalte kundeporteføljer, og en vanlig formel er å kaste ut en beholdning hvis den har gitt mindreavkastning de siste 3 eller 5 årene. Jeg er enig i at det er viktig å ha en klar ”salgsstrategi”, men avkastningsbaserte regler, slik som den ovenfor, er selve oppskriften på middelmådige (eller verre) resultater. Slike formulariske fremgangsmetoder kan virke beroligende på overflaten, men er simpelthen ikke fornuftig sett fra investeringsståsted.
Det er sant at fond eller aksjer som har gitt forferdelige resultater over flere år kan ha fundamentale feil og gå inn i en ”dødsspiral” som de aldri vil komme seg opp av. I slike tilfeller er det bra å ta tapet, lære fra dine feilgrep og gå videre.
I tilfelle med andre verdipapirer kan perioder med underavkastning være en anledning til å øke eksponeringen i din portefølje. Erfaringene fra slutten av 1990 gir deg en levende illustrasjon, uavhengig av sterke fundamentale egenskaper, enhver aksje eller fond uten internettstrategi var ugunstige sett fra markedsperspektiv over flere år. Hadde du refleksivt solgt dine andeler basert på 3 og 5 års avkastning ville du mistet det påfølgende rallyet i ikke-internettrelaterte aksjer. Sagt på en enkel måte, du hadde hørt på markedsoppfatningen uten å sjekke de underliggende egenskapene til de aksjene eller fondene du solgte.
Det ville vært bekvemt om en lengre periode med resultater under gjennomsnitt var et idiotsikkert salgssignal, men det er det ikke. I stedet for å høre på enkle løsninger, er de mest suksessfylte investorer villige til å stå i mot det rådende markedssentimentet og beholde tapene på bok så lenge deres investeringstese for fondet eller aksje fortsatt er intakt. I mitt syn vil investorer som ikke kastet kortene på investeringer med sterke fundamentale forutsetninger i slutten av 2009 og tidlig i 2009 bli belønnet det neste tiåret.
3. Din ”risikotoleranse” burde være hovedankeret til din aktivafordeling og investeringsportefølje.
I motsetning til de to foregående investeringsrådene, er denne investeringsledetråden helt på jordet. Morningstar data har vist at investorer tenderer til å bruke volatile investeringer feil ved å kjøpe og selge på ugunstige tidspunkt. Dermed burde investorer sørge for å kunne tåle bølgedalene som kommer ved å investere i en gitt portefølje, FØR de investerer i den.
På den andre siden begynner jeg i stadig større grad å anta ens individuelle vurdering av risikotoleranse burde være andre prioritet (eller tredje/fjerde) i forhold til andre hensyn slik som: tidshorisont, størrelsen på formuen, din sparerate og forventet avkastning fra de ulike aktivaklassene for å bestemme hans eller hennes aksje/obligasjonsmiks. Risikoen ved å være for aggressiv eller konservativ er for store til å la din magefølelse diktere din aktivaallokering. Selv om de fleste av oss ønsker å oppnå begrenset eller ingen tap fra måned til måned eller kvartal til kvartal, har vi simpelthen ikke råd til å holde vår formue i ultratrygge investeringer. Hvis vi ser for mye på din risikotoleranse kan du få en risikotoleranse som alltid endrer seg, noen uker føler du at markedene er trygge og kan dermed ta på deg høyere risiko, mens andre uker er du negativ til markedet og blir helt risikoavers. Hvis det finnes en oppskrift for dårlige avkastningstall så har du nettopp sett beskrivelsen.
Når du tar med inflasjon i vurderingen og at rentenivåene er på de laveste på lange perioder, er risikoen ved å være for forsiktig større enn det har vært på svært lenge. I stedet for å la din irrasjonelle risikoaversjon styre din aktivafordeling, bruk et online aktivafordelingsverktøy (de fleste jeg har sett tar stor hensyn til din risikoaversjon i Norge [TF]), en finansiell planlegger eller livssyklusfond for å hjelpe deg på vei. Disse kildene er ikke ufeilbarlige, men de er en forbedring fra å la dine følelser styre aksje/obligasjonsnivåene.
4. Det er ok å sette pengene i kontanter når du er nervøs.
Når alt går nedenom og hjem, slik som i 2008 og tidlig 2009 kan det umiddelbart virke tilfredsstillende å beskytte porteføljen fra videre tap. Tilfredsstillelsen blir ofte kortvarig og blir fort byttet ut med en annen bekymring, er det på tide å gå inn igjen? Var gårsdagens oppgang på børsene bare et blaff eller starten på noe stort? Ingen vet sikkert svaret på dette spørsmålet, og min erfaring er at de med store kontantposisjoner finner ut at de er i en like stor knipe som da de startet. I følge en nylig studie så vil en markedstimer som er ute av de 10 beste dagene (over flere tiår) i aksjemarkedet være 50 % fattigere enn kjøp og hold investoren på slutten av perioden.
Den manglende evnen til å time markedet er ikke unik for individuelle investorer. Profesjonelle pengeforvaltere har bommet så kraftig i denne øvelsen de siste årene at de fleste har forlatt tankegangen helt.
Den grunnleggende tankegangen går slik: Hvis du har penger som du ikke kan tape fordi du skal bruke dem i den nære fremtid, behold dem for all del på sidelinjen. Skal du derimot investere på lang sikt, så er ditt beste veddemål å forbli investert og ikke la kortsiktige markedsfluktuasjoner holde deg borte fra å realisere dine langsiktige mål.
