For lekmenn, og endog noen profesjon
elle, så har nyhetslesningen de siste ukene vært svært forvirrende. En dag leste vi at forsyning av kapitalvarer var de verste siden den andre verdenskrig og den neste meldingen kan vi se at nye ordrer bedres sterkt. Vi har sett arbeidsløsheten gå gjennom taket måned etter måned, men samtidig steg konsumentforbruket i førstekvartal. Sammenstillingen av alle divergerende økonomisk statistikk er årsaken til volatile markeder i det siste og forvirring selv blant de mest erfarne forvaltere.
De blandede økonomiske tallene begynner å virke mer fornuftig hvis en tar hensyn til den typiske flyten i en konjunkturnedgang. Selv om resesjonene aldri er identiske, så finnes det likheter som pleier å gjentas. Konsumenten, som representerer mer enn 70 % av den amerikanske økonomien, leder generelt sett det økonomiske lokomotivet. Når konsumenten løsner sine lommebøker og starter å handle, starter bedriftene med å ta av lagrene før de øker produksjonen. Så kan vi se at produsenter plasserer ordre for råvarer for å øke produksjonen, deretter kan industriproduksjonen øke. Siste vognen på toget er investering i kapasitet. Selskaper vil kun investere (eller stoppe kuttene) i kapasitet når den er fullt utnyttet. Tiden mellom starten (konsumentforbruk) og slutten (kapitalvarer) er stor nok til at en måleenhet kan vise en fin utvikling mens den andre ser ut til å falle i biter.
Dette er nettopp den situasjonen USA er i med tanke på nylige data. Aggregert GDP falt med 6,1 % i første kvartal, noe som var bedre enn desembers fall på 6,3 %, men bedre enn konsensus på 5 % og våre anslag på 3 – 5 %. Inkludert i de tallene var 2,2 % økning i konsumentforbruk, noe som er bedre enn det nesten alle forventet (selv om det kan bli revidert ned noe). Endringer i lagre (signifikant ned) og investeringsforbruk (kapitalvarer) overskygget de positive nyhetene fra konsumentene. Vi mener dårlig investeringsstatistikk henspeiler seg på de kjempedårlige tallene fra konsumentforbruket i både tredje- og fjerdekvartal 2008.
| Etterkrigsresesjon, nummer | År resesjonen startet | Kvartaler før investeringen bunner ut etter konsumbunn |
| 1 | 1948 | 3 kvartaler |
| 2 | 1953 | 2 kvartaler |
| 3 | 1957 | 1 kvartal |
| 4 | 1960 | 1 kvartal |
| 5 | 1969 | Samme kvartal |
| 6 | 1973 | 2 kvartaler |
| 7 | 1980 | 1 kvartal |
| 8 | 1981 | 4 kvartaler |
| 9 | 1990 | 1 kvartal |
| 10 | 2001 | 2 kvartaler |
| 11 | 2007 | Ukjent |
| Kunsum denne syklusen kan ha bunnet desember 2008 | ||
Vi ser tidlige tegn på at også forretninger åpner lommeboken igjen. Institute of Supply Management ”new order index” har beveget seg fint opp fra katastrofale 23 i desember til 47 for april (rapportert 1. mai). Dette er vår favorittindikator og bunnen har generelt ledet på økonomien med omtrent fire måneder, noe som setter oss på bunnen omtrent nå. Dataene for denne indeksen er samlet fra innkjøpssjefer i feltet og helt i starten på leveransekjeden. Denne indikatoren representerer en av mange tidlige datapunkter tilgjengelig hver måned og blir ikke revidert ofte.
Fire ukers glidende gjennomsnitt til tidlige arbeidsløshetskrav utgitt torsdag 30. april later også til å ha nådd toppen 4.april siden gjennomsnittlig krav nå har falt fra 658.750 til 637.250. En sunn utvikling. Dette er også en moderat ledende indikator, selv kun med en måned forsprang. Igjen kan denne indikere at bunnen i den amerikanske økonomien er her nå. Selv om retningen er positiv, så er det absolutte nivået omtrent det dobbelte i forhold til 2 år tilbake. Vi vil slippe et lettelsens sukk når tallet kommer under 600.000. En Watson Wyatt survey over planlagte nedbemanninger og arbeidstagerseksjonen av ISM manufactoring report gir oss noe tro på nye arbeidsløshetstall burde bli bedre heretter. Jobbvekst og arbeidsledighetsraten er etterslepende indikatorer og det vil ta lenger tid før de vil vise forbedring. Forhåpentligvis vil ikke de tallene skremme markedet for mye når de blir rapportert inn fredag.
Alt i alt, tallene vi så denne uken er konsistent med bunnen i økonomien. Et element som gav oss noen milde bekymringer var konsumentsiden av økonomien som virket svakere gjennom kvartalet, det samme gjorde konsumentinntekt. Vi er håpefulle på at lavere ”whithholding rates” som slo inn i april, de $250 utbetalingene fra sosialmyndighetene i mai og kanskje flere stimuli-penger i juni vil hjelpe noe på svakhetene i konsumentindikatorene.
I bunnen av økonomien, starter vi typisk å se at aksjer innen diskresjonære konsumentvarer og teknologiaksjer gjør det bedre enn defensive aksjer slik som helsevern, kunsumvarer og forsyning som vil henge litt bakpå. Vi har nå sett tidlige tegn på at dette scenarioet starter å utspille seg. For å hjelpe deg å formulere ditt eget syn på økonomien, kan du se nærmere på disse. Men husk for all del at dette er kun en generell plattform, og hver resesjon har sin egen spesielle karakter.
