La oss ta et lite tilbakesteg. For at dette skal være nyttig lesestoff for deg, så må du ha en portefølje som består av en blanding av to ulike aktivaklasser. Jeg tar her utgangspunkt i to naturlige aktivaklasser nemlig aksjer og renteprodukter. Aksjer sier seg i grunn selv, mens renteprodukter kan være bankinnskudd, rentefond (pengemarked og obligasjonsfond). I tillegg så er det greit å ha en tanke om hvor mye risiko du kan ta på deg. Nå har du mest sannsynlig et klart bilde av hva risikoen er, nemlig i aksjemarkedet kan prisene på aksjene lett falle med 50 %. Husk at det er i de perioden
e med høyest risiko at du får høyest avkastning.
Noe annet som kan være verdt å merke seg er at denne krisen er godt nytt for unge mennesker som har lenge igjen til pensjonstilværelsen, mens den er dårlig nytt for de som nærmer seg pensjon, hvis man tenker på avkastning på sparepengene. Grunnen er enkel, unge mennesker har mye penger de skal spare fremover og lite som er spart, mens eldre allerede har spart mye og har mindre andel ny kapital som skal spares. Derfor så bør risikoprofilen reduseres når spareren nærmer seg det tidspunktet når sparingen skal brukes av.
Jeg har satt opp en enkel sammenfatning for å vise tapsrisikoen (gitt 50 % tap) i ett år, så kan du bestemme selv hvor høy risiko du tåler.
| Aktivafordeling | ||
| Aksjer | Renter (sikker sparing) | Tapspotensiale (i kr per 100kr) |
| 0 | 100 | 0 |
| 20 | 80 | 10 |
| 50 | 50 | 25 |
| 80 | 20 | 40 |
| 100 | 0 | 50 |
Avkastningspotensialet for aksjer er rundt 9 % i året (enkelte hevder at dette er for høyt og at det fremover vil være 7 %, i dagens situasjon så kan nok 9 % være et greit estimat), mens renter rundt 5 % på lang horisont.
Legg merke til at dette er før skatt og inflasjon skal ta sitt. Skatten vil redusere renteavkastningen betydelig, siden den påløper hvert år, mens skatt på for eksempel aksjefond kun inntreffer når du realiserer gevinst eller tap. Tror du mer på at aksjer vil gi deg 7 % i året, så vil kurven bli flatere.
Anta at du har valgt at halvparten skal investeres i bank og den andre halvparten skal investeres i aksjer. Du tror at historien sier oss noe om at avkastningen til aksjer skal være rundt 9 % på lang sikt, kanskje noe under, men mer enn å investere i obligasjoner. Du har noen gode år og har faktisk fått 70 % avkastning på aksjene mot det faste 5 % på rentene. La oss anta at du investerte totalt 100 kroner. Din totalportefølje har vokst til 137,5 kroner, hvor 85 av dem er investert i aksjer. Med andre ord, så har du ca. 62 % aksjer, mer enn utgangspunktet. Du bestemmer deg for å gjøre det motsatte av det andre gjør. Du ønsker ikke mer enn 50 % i aksjer, for å komme dit så må du ha 68.75 kroner i aksjer og like mye på bank. Med andre ord så må du selge aksjer for omtrent 16.25 kroner og plassere disse på bank.
Etter en flott fest kommer dagen derpå. Aksjemarkedet faller 50 %. Du priser deg lykkelig for at du rebalanserte når alt var rosenrødt, selv om du ikke traff toppen. Du har nå 34,4 kroner i aksjer og 72 kroner i bank (nye 5 % i renter), til sammen 106,5 kroner. Hva gjør du? Husk, markedet har gått opp med snitt 9 %. Tilbakefall er vanlig, men etter en periode med så dårlig avkastning så kommer det mest sannsynlig en periode med svært god avkastning. Da tar man av bankkontoen og investerer i aksjer slik at porteføljen igjen er tilpasset din risikoprofil. Hele tiden flytte pengene dit det er billig.
Intuitivt sett er dette svært enkelt, men psykologisk sett er det svært vanskelig. Hvorfor i all verden skal man investere i aksjer nå, nå som alle snakker om ragnarok og nyhetene fylles med spaltemeter med dårlige økonomiske nyheter? Fordi det er når usikkerheten er størst at din avkastning blir høyest! Du får best betalt for risiko når usikkerheten er som størst, men det er svært viktig å se på tabellen ovenfor og tenke over hvor mye risiko du kan ta på deg. Tåler du ikke å se verdiene svinge midlertidig så bør du holde deg borte fra risikofylt sparing. Problemet er at på lang sikt så vil du mest sannsynlig tape på denne tilnærmingen, etter inflasjon og skatt så er det ofte ikke mye igjen for investorer med lav risikoprofil. Siden man ikke vet hvilke aktiva som gjør det bra til hvilket tidspunkt er det beste du kan gjøre å holde en balansert spareprofil og rebalansere denne slik at du ikke tar på deg for mye eller for lite risiko i forhold til hva du er villig til å akseptere.
Sluttkommentar
Det er riktignok noen kompliserende faktorer, for eksempel så koster det penger og skatt å rebalansere på en konto som du må skatte av. I dette perspektivet er det verst å redusere sparingen i risikofylt sparing slik som aksjefond, siden du selger på et tidspunkt hvor du har opparbeidet skattefordel som du må gi slipp på. Det er enklere motsatt vei siden du må skatte hvert år av renteinntekter. I tillegg kan kjøps og salgshonorarer gjør dette til en brysom affære. Alternativet er å justere sparingen mot det som går dårlig, for eksempel stoppe spareavtalen i fond når du synes du har for mye i aksjer og sette alt på bank eller i rentefond, og starte opp sparingen igjen når aksjeandelen synker under ett visst punkt. Hele poenget er å være motsyklisk, og gjøre det så billig som mulig. Du skal derimot ikke vedde eller spekulere, du skal bare sørge for at du har en portefølje som ikke blir veldig konsentrert mot renter eller aksjer i de periodene da enten renter eller aksjer har gjort det bra eller dårlig. Er du nervøs nå, så bør du riktignok ikke sette inn mer i aksjer eller aksjefond. Du må forstå at selv om aksjemarkedene er ”billige” så kan de fortsette å være det en stund til eller bli enda billigere. Det vet ingen, men det man vet er at det historisk har gitt god avkastning å investere da frykten er som høyest, men gjør det på en fornuftig måte.
