Hva som har hendt
I all korthet, overinvestering i boliger medførte en boligboble i en rekke markeder, hvor da noen ikke klarte å betjene lånene sine. Dette har medført at det er blitt skapt en ond sirkel, der prisene på boliger forsetter å falle, tilliten til lånene som er der ute faller og investorene krever større risikopåslag (= høyere rente). Etter hvert som den løpske vognen får større fart, så dr
ar den med seg stadig flere deler av markedet. Dette har ført til store kursutslag for aksjer, renter (spesielt høyere risiko rentepapirer), råvarer, valuta, verdifall i din bolig, hytte, bil, båt (hvis du selger, blir verdifallet realisert).
Hvordan påvirker dette deg?
Bortsett fra det åpenbare, at verdiene dine er mindre verdt enn for ett år siden, så har det også blitt vanskeligere og mindre attraktivt å få kreditt, og det har blitt mer attraktivt å gi kreditt til banker gjennom innskudd, siden NIBOR (renten banker låner og plasserer penger til) har økt i forhold til styringsrenten.
I tilegg har du sannsynligvis en del eiendeler som fast eiendom, biler osv, som du ønsker å beholde uansett, som faller i verdi. Så lenge du ikke MÅ selge, så er det bare å slutte og bekymre seg over verdien på disse eiendelene. Du får ikke gjort så mye med det på kort sikt uansett. Det du bør lære og huske, er at bolig (eiendom) ikke er noen hellig investeringsgral der verdien bare går oppover.
Rentefond
Mer uventet er det kanskje at verdipapirer som vi anså som sikre, blant annet rentepapirer også kan få en slagside. Dette påvirker da selvfølgelig fondene som investerer i disse verdipapirene. Noe som er så enkelt at om du låner ut 100 kroner, og får en rente på for eksempel 6,5 % og får igjen beløpet når perioden er over har vist dramatiske svingninger i markedsverdien av verdipapiret. Hvorfor?
Roskilde Bank viste at rentefond bærer noe som heter kredittrisiko, altså, gjeld som ikke blir betalt tilbake hvis låntaker går konkurs.
SKAGEN Avkastning, viste oss alle også at valutarisiko er en reell risiko, i tillegg at vekstmarkeder (og utsatte land, for eksempel Island) kan komme i knipe når ”alle” investorer flykter til sikkerhet i store valutaer. Vi i Norge har merket at norske kroner svekket seg mot store valutaer slik som USD og euro når det sto på som verst. For SKAGEN Avkastning som veddet rundt 25 % av porteføljen i vekstmarkeder som Mexico, Ungarn, Brasil og Tyrkia, så fikk de et stort urealisert tap på disse verdipapirene.
Andre risikofaktorer er renterisiko, inflasjonsrisiko, motpartsrisiko (der hvor fondene investerer i finansielle derivater) osv.
Rentefondene har ulik eksponering mot disse risikofaktorene, og blir dermed i ulik grad påvirket av den siste tidens hendelser. Rentemarkedet har vært sentral i denne delen av krisen, og det er mye som har skjedd i denne såkalte kjedelige aktivaklassen. Når markedene roer seg ned, så vil også roen komme tilbake til rentefondene. Valutakursene kan vende tilbake, kreditt-tapene bli noe mindre enn ventet, og noe av tapene kan hentes hjem, men på dette tidspunkt vet vi ikke når og om det skjer. Så lenge bedrifter/låntakere klarer å innfri sine lånebetingelser, så vil rentefondene motta både rentene og hovedstolen.
Aksjefond
Aksjefondene har opplevd en hardere nedtur enn de fleste rentefond (med enkelte unntak blant annet høyrisiko (high yield) og vekstmarkeds-rentefond som kan ha store tap). Svingningene vært særdeles brutale fra dag til dag. Slik er det, vi får ikke gjort så mye med det. Det vi kan gjøre er å unngå å ha veldig store skjevheter i porteføljen. For eksempel, unngå å investere for mye i vekstmarkeder slik som Kina, India, Øst-Europa, Latin-Amerika også videre. Unngå også å investere for mye i sektorfond, de fleste kan greie seg helt fint uten både sektorfond og vekstmarkedsfond da vanlige globale fond sannsynligvis har direkte eller indirekte eksponering mot vekstmarkeder.
Alternative fond
Alternative fond og spesialfond har også slitt den siste perioden. Hedgefond har fått begrensninger når det gjelder short-salg og porteføljene kan ha blitt presset av illikvide verdipapirer, netto innløsninger, strategier som slår feil osv.
Trenden
Trenden har dessverre vært at du kan ha blitt presset fra alle kanter og rådet om å sette pengene i ulike investeringer som ikke svinger i takt. Nytten av dette har imidlertid blitt mindre enn tiltenkt da mye svingte i samme negative retning. Husk derimot at mange rentefond er mindre påvirket av finanskrisen enn mye annet. Se gjerne hvordan gjennomsnittsfondet har gjort det i de ulike NOK rente-kategoriene; Pengemarked, kort obligasjon og obligasjon.
Hvordan sette opp en bærekraftig portefølje?
Her kan du kutte opp kaken i så mange retninger at jeg kommer til å kun generalisere veldig. Det som er viktig er at du starter med en helhetssjekk av din økonomi for å sjekke hvor mye du kan/må spare for å nå dine mål. Vær gjerne konservativ med dine estimater og spar mer enn du egentlig trenger.
Sett opp en enkel oversikt over husholdningens totale eiendeler og gjeld. Her kan det være en del subjektive bedømmelser, men poenget er å ha en oversikt over hva du faktisk eier. Sannsynligvis så er du lite eksponert mot både aksjer og renter, mens du har mye eiendom og ”forbruksvarer” slik som bil, båt og inventar.
Hvis du har en typisk portefølje, så vil eiendomsinvesteringen (huset og eventuelt hytten) representerer den største risikoen siden den totalt sett dominerer din personlige portefølje. Så må du tenke over hva er det du ønsker å spare overskuddslikviditet til? Hvor mye trenger du og hvor lenge er det til du trenger pengene? Hvor trygg er din nåværende jobb? Hvor lenge har du planlagt å jobbe?
Med kort horisont til mellomlang (0-5 år) (avhengig av din risikoprofil) så bør mye plasseres i bankkonto eller rentefond med lav risiko. Det er ingen som hindrer deg i å investere i aksjer på en horisont på 5 år, og gitt at du tåler risikoen for tap, kan du ha noe i aksjer. Det kan være lurt å sjekke nøye din risikotoleranse og holde aksjeandelen relativt lav.
Har du mellomlang til lang horisont (5-15 år) så begynner du å tåle kortsiktige svinginger i aksjemarkedene bedre. Husk at selv på 10 års horisont så kan avkastningen i aksjemarkedet være relativt laber, men sannsynligheten for god avkastning øker. Spre derfor risikoen ved å investere i rentefond som investerer i rentepapirer i norske kroner med ulik løpetid for å diversifisere renterisikoen i tillegg til banksparing med god rente. Aksjeandel av den finansielle sparingen kan være (avhengig av din risikoprofil) mellom 0 og 50 %. Er du risikosøker, så kan du selvfølgelig dra til, men det er alltid lurt å diversifisere på ulike aktivaklasser.
Har du lengre horisont, så er avhenger fordelingen mellom de ulike aktivaene mest på din risikoprofil.
Husk at du bør velge investeringer som kan vare hele perioden. Er du ikke interessert i å lete etter et fond, så velg et bredt og billig indeksfond. Du vil ikke få spektakulær avkastning, men du slipper også å bli brent av forvalterrisikoen. Pass også på at rentedelen ikke tar for stor risiko, jeg ser ikke helt poenget med å investere for mye i vekstmarkeder, da valutarisikoen og de lokale forholdene blir de rådende risikoforholdene. Velg heller fond som er investerer i norske rentepapirer som en stor majoritet av renteporteføljen. Ønsker du noe eksponering i eksotiske markeder, om du har eller tilegner deg denne kunnskapen, så finnes muligheten til å diversifisere på flere rentemarkeder.
Gjør det så enkelt som mulig
Konklusjonen er å ha en høyrentekonto, eventuelt et rentefond i tillegg til et eller to aksjefond. Dette kan mange klare seg godt med. Når det stormer som verst, fyr i peisen eller kle deg godt og lev så godt det er mulig som før. Sjekk gjerne om enkelte av dine finansielle investeringer, spesielt aktive forvaltninger, som har mye større utslag enn markedet det sammenligner seg med.
Etter et stort fall i investeringen, så kan det være farlig for avkastningen din å dramatisk endre fordelingen mellom aksjer og renter.
Det eneste tilfellet det er klokt, er hvis du absolutt ikke tåler mer tap, eller om du skal bruke av midlene innen relativt kort tid. Det kloke er å sette en fordeling som skissert ovenfor og plassere mer i den aktivaklassen som har hatt dårligst relativ avkastning (renter i oppgangsperioder og aksjer i nedgangsperioder).
Hvert år eller halvår bør du sjekke at fondene dine oppfører seg som forventet og justere eksponeringen mot aksjer og renter slik at ingen av plasseringene vokser vilt og utemmet. I tillegg bør du benytte deg av månedssparing og unngå å plassere alle sparepengene på ett tidspunkt. Investerer du slik da begrenser du timingrisikoen, du unngår at risikoen i porteføljen vokser over tid (de fleste mener at aksjer har høyere avkastning enn renter over lange perioder og vil dermed ta en stadig større del av porteføljen). Økonomiske tider kan du og jeg ikke gjøre noe med, men vi kan ta valg når vi investerer, og gjøre gjennomtenkte investeringer.
