Jeg skal prøve å trekke inn eksempler fra foredragene slik at du også kan dra nytte av hva som ble sagt og gjort.
Temaet for hele seminaret var utsikten for vekstmarkeder. Ganske naturlig siden Litauen er plantet midt i denne klyngen. De fleste var ganske positive til vekstmarkeder og deres potensial. Det som kanskje har vært veldig spennende i denne globaliseringsprosessen er som representanten for Franklin Templeton nevnte, nemlig at selskaper fra vekstmarkeder i stadig større grad blir en utfordrer til vestlige merkevarer og også kjøper vestlige selskaper og tilhørende teknologi. Han trakk frem som et eksempel at Levono kjøpte IBM ThinkPad fra IBM.
Estland, Latvia og Litauen har hatt veldig sterk vekst de siste årene, men de har ikke klart å komme seg unna relativt høy inflasjonen. Landene er med i EU og skal inn i EMU (European Monetary Union) så fremt de oppfyller kravene som stilles. Landene har dermed nå låst sin valuta mot euro. Siden markedene har høy vekst og inflasjon, samt høyere rente en eurolandene har spekulantene begynt å se på Latvia og presser på for å få landet til å revaluere valutaen mot euro. Dette vil i så fall føre til at det tar lenger tid før landet kommer inn i EMU. Aksjemarkedene i Baltikum er i beste fall unge. Landene har gjort store reformer siden 90-tallet. Fondssparing ble gjort kjent for allmennheten for et par år siden og det er naturlig nok de mest ressurssterke som har mest plassert i disse produktene i Baltikum. Til sammenligning er Avanse Norge (I) fondene i Norge fra slutten av 60 tallet, mens USA har hatt fond siden ”tidenes morgen” det vil si 1924 i følge Wikipedia. Franklin Templeton skrøt av at de hadde vært i fondsmarkedet i 60 år og at det alltid vil komme perioder med turbulens.
Diversifisering
Det mest interessante foredraget var det T.Rowe Price som holdt. Det var viktigheten av å diversifisere. For innbyggere/investorene i Baltikum investerer nemlig mest i sitt eget marked. T.Rowe Price representanten viste frem plansjer der vi fikk se at majoriteten ble passert i Baltikum. ”Ironien er at hvis vi ser på MSCI All Country World Index så er ikke Baltikum med en gang representert der”. Høres det kjent ut? Norge har blitt bedre til å diversifisere internasjonalt, særlig har SKAGEN Global hatt suksess i å ”kapre” de globale investorene, men vi investerer fortsatt mye i fond som kun investerer i Norge i forhold til de globale indeksene. Norske personkunder hadde forrige måned 28 % i Norske fond, 13 % i Nordiske fond og 11 % i hva VFF kaller Norsk/Internasjonale fond. Det som kanskje kan være interessant i denne sammenhengen er at flere av de globale fondene har eksponering mot norske aksjer.
T. RowePrice gikk i samme omgang inn på hvor vanskelig det er å få mennesker til å diversifisere: ”Hallo, jeg vil ikke investere i globale aksjer, se hvor dårlig de har gått! Se på min portefølje og hvor mye den har gått opp! Er du gal, jeg selger ikke, jeg har tjent 40 % på kort tid!”, samtidig som aksjene koker og kjelen blir tatt av platen. Et godt råd som han kom med var når du har fått en veldig god avkastning på en investering, så bør du sikre noe av den. Selg en liten bit og plasser i noe annet. Balanser porteføljen, og spre risikoen. Har du ekstremavkastning i en del av porteføljen, så har du sannsynligvis kjørt en høyrisikostrategi, samtidig som den investeringen vil ta stadig større andel av din portefølje.
Et annet problem her er at noen forveksler flaks med dyktighet. De tror rett og slett at deres porteføljes avkastning kom av egen dyktighet. Siden de er dyktige trenger man ikke å diversifisere siden man vet når en skal gi seg. Sannheten er som både Franklin Templeton representanten og T.Rowe Price påpekte, at ingen vet hva som kommer til å skje etter sub-prime, hva som skjer i verdensøkonomien om 10 år, 5 år eller neste år. Det er som å spå været, jo nærmere et gitt tidspunkt du kommer jo lettere er det å si hvordan situasjonen blir.
Siden ingen vet eksakt hva som kommer til å skje, når det kommer til å skje og hvorfor det kommer til å skje, hvordan skal du da forholde deg til investeringer? Diversifisere, risikospredning, ikke alle eggene i en kurv, langsiktig tankegang, diversifiser ikke bare over sektorer, regioner, men diversifiser også tiden. Hva mener vi egentlig? Jo invester et fast beløp hver måned, da unngår du å jage etter fond med høyest avkastning, du blir mindre fristet til å la være å investere når det er mer attraktivt (kjøpe når det er billigere å handle aksjer).
Baltikums dilemma
For Baltikum så har de egentlig et lite dilemma, de har høy inflasjon. De trenger avkastning over inflasjonsnivået ellers vil de få kjøpt færre karameller til neste år enn de gjør i dag. Globalt sett, og med norske øyne så har vi tilsynelatende ikke disse problemene. Hva skjer med fondsbransjen i markeder med høy inflasjon? Jo de har et stort utvalg av pengemarkeds og obligasjonsfond. Vi ser det på Island, men også i Baltikum. I Kina har det gått motsatt, folk har mange penger i banken, men de får ikke noe avkastning der. Hva gjør de? Jo de investerer på den markedsplassen de har mulighet til å delta i, nemlig kinesiske A-aksjer. Nordmenn og alle andre utlendinger er heldige som får kjøpt de samme aksjene til halv pris i Hong-Kong.
Norske kommuner, private og Baltikums investeringsvaner:
En representant for en lokal rådgiver spurte T.Rowe Price representanten: ”Hva ville du sagt til din kunde hvis han eller hun vurderte å belåne huset for å investere i verdipapirmarkedet?” Hvorpå T.Rowe Price representanten svarte: ”Er du fullstendig gal?”
Trenger man virkelig å være fullstendig gal for å belåne huset og plassere i verdipapirmarkedet? Ja, egentlig må du være litt gal. La oss si du har et hus verdt 1 million. Huset er allerede halvveis finansiert med lån, altså du har egenkapital på 0,5 millioner. Allerede nå har du tatt på deg risiko på din egenkapitalinvestering. Uansett om huset blir verdt 700 000 eller 1,3 millioner så har du et lån på 500 000 som du skal betjene. La oss si at boligmarkedet faller 30 % over en 3 årsperiode og du har hatt avdragsfrihet grunnet din økonomiske situasjon. Du selger huset og får 700 000, betaler lånet og sitter igjen med 200 000 kroner i kontanter. Du har da et tapt 60 % av egenkapitalen din. Hvis du derimot hadde fått 1,3 millioner for boligen, så hadde du hatt avkastning på 60 % av egenkapitalen. Med andre ord belåning øker din risiko betraktelig. Her viser vi et eksempel hvor du plasserer to ganger egenkapitalen i et hus, hva tror du hadde skjedd hvis du plasserte 10 ganger egenkapitalen i et hus?
Det som reduserer risikoen er at du benytter deg av din fremtidige inntekt når du skal bo. Vi jobber, og tjener penger. Så lenge vi jobber og klarer å betale avdragene så blir i alle fall huset vårt. Har du overskuddslikviditet som du ønsker å plassere i noe annet enn i bolig for å redusere risikoen sier du? Flott! Glimrende, sett deg opp nok kapital i tilnærmet risikofrie plasseringer til å tåle noen måneder tøff økonomi. Når du har gjort det, så kan du sette opp sparing med lengre horisont. Skal du da låne penger og sette inn alt på en gang? Nei, alternativet som ”rådgiveren” ikke er like entusiastisk for er å plassere overskuddslikviditeten når den kommer. Altså sett av et beløp hver måned til din sparing. Da reduserer du din inntredelsesrisiko. Vær oppmerksom på at du vil komme dårligere ut i oppgangsperioder med denne strategien enn om du lånte alt og plasserte i dag, men du ville komme bedre ut i nedgangstider. En del rådgivere vil ikke like alternativet da de ikke får tatt en ”double dipping” det vil si selge lån og mye mer i spareproduktet nå. Et annet poeng ved å spare hver måned er at du da har reservekapasitet til å takle for eksempel høyere rente. Hvis du låner fullt ut, så blir du mer sårbar for renteøkninger.
Forstå produktet og risikoen
Invester aldri i produkter du ikke forstår. Det er lett å bli oppjaget når en selger står der med sjargong og fancy uttrykk. Si det rett ut, snakk så jeg forstår ellers går jeg. Sier rådgiveren at du bør vedde på at japanske yen skal styrke seg i verdi mot britiske pund så kan du gå ut med en gang. Vær opptatt av åpenhet. Be om å få se en beholdningsliste, se om du kjenner igjen noen beholdninger (beholdningsliste finnes i halv- og årsrapporten til verdipapirfond), ta med listen hjem og søk opp beholdningene på internett hvis det bare er ukjente investeringer. Investerer fondet i et annet fond? Finn ut mer om fondet, se underfondets beholdninger også. Dette er spesielt viktig hvis plasseringen i et fond er av stor betydning for deg. Se etter tegn på svakheter i porteføljen. Hvor stor andel av fondet er plassert på de ti største postene i fondet? Har fondet under 20-40 aksjer i porteføljen?
Det å forstå risikoen forbundet med finansielle produkter kan være vanskelig, men et tips kan være å spørre hva det er du tjener penger på. Er svaret at du tjener på at yield-kurven til 30 årsobligasjoner utvikler seg annerledes enn 2 årsobligasjonene så kan du ta hatten og gå. For vanlige aksjefond så vil jeg gjerne høre at forvalteren investerer i selskaper som han har tro på og som er gode selskaper.
Et par siste råd for denne gang:
Virker det for godt til å være sant? Ja da er det som regel det. Gjør hjemmeleksen før du investerer og husk: Det finnes ikke gratis lunsj. Hvis en rådgiver sier at du får høy avkastning, regn med at det er høy risiko. Høyere avkastning han eller hun skilter med, jo høyere risiko vil det være i fondet.
