investere i Kina” eller kanskje ”Oj, jeg tapte halvparten av pengene mine ved å investere i Kina, naboen lurte meg (og kom ut i null)”.
Hva bør du tenke over når du går inn i utviklingsmarkeder?
Et annet poeng med Kina er at landet er relativt lukket. Kinesere kan ikke investere fritt i aksjer utenfor Kina, og utenlandske investorer kan med nød og neppe investere i Kinesiske A aksjer. Dette ble lempet noe på for en stund tilbake hvor det ble åpnet for at kinesere kunne investere i H-aksjer. Dette medførte at premien på A aksjer i forhold til H aksjer falt. Men i følge vår kollega Iris Tan venter man fortsatt at det vil være signifikant premie mellom A og H aksjer av flere årsaker:
Markedsmoment er interessant fenomen. Jeg snakket for en tid tilbake med en av våre kinesiske analytikere og hun sa at mange tenkte som sådan: ”uansett om jeg kunne ha investert i utlandet, hvorfor skulle jeg gjøre det? Kinesiske aksjer gikk jo opp 80 %, hvilke andre markeder kan måle seg med dette?”. Mange snakker om den kinesiske boblen, blant annet Alan Greenspan. Selv om prisingen av H-aksjer (som de fleste aksjefondene i Europa handler i) er lavere enn A-aksjer, så er det nok en grunn til å være forsiktig hvis du vurderer å investere i landet.
I Latin-Amerika og Russland blåser en nasjonaliseringsvind. Siden naturressursene har fått stor verdi (råvareprisene har føket i været) så ønsker man stadig større kontroll over selskapene. Norge gjorde det samme når vi fant ut at vi hadde olje som kunne være verdt noe. Vi valgte å skatte av naturressursene som vi anså at tilhørte befolkningen. Problemet her er forutsigbarhet, har selskapet verdier for 100 millioner eller 1 milliard i landet?
Trenger du eksponering mot utviklingsmarkeder?
En del argumenterer med at det er her veksten vil være fremover, og det er her de nye konsumentgruppene vil stige frem. Noe som sikkert er riktig, men det er også viktig å huske på at ikke all vekst er sunn vekst. Vekst koster i mange bransjer i form av store investeringer, vekst kan også føre til overinvesteringer og etter hvert kan man til og med få etterspørselnedgang etter enkelte produkter (slik som for eksempel Norske Skog og papirindustrien har fått merke) noe som fører til lavere marginer og sterkere konkurranse.
Uansett, i en veldiversifisert portefølje så skader det ikke å ha eksponering mot vekstmarkeder i tillegg til aksjer i andre markeder. Hva du først bør sjekke ut er hvor stor eksponering du allerede har mot vekstmarkeder. Kanskje har ditt globale fond dekket opp ditt behov for utviklingsmarkeder?
Kanskje har du allerede mer enn nok direkte eksponering mot vekstmarkeder før du begynner å vurdere de indirekte forholdene. Her vil det være naturlig å tenke på, hvor mange selskaper opererer i vekstmarkeder? Og hvor mange selskaper er på en eller annen måte indirekte eksponert mot vekstmarkeder? Svaret er veldig mange. Ditt globale fond har allerede nytt godt av disse effektene. Har du et godt globalt fond med god spredning så har du sannsynligvis eksponering mot vekstmarkeder. For de fleste vil denne eksponeringen være mer enn nok. Hvis du derimot ikke klarer å motstå fristelsen ved å investere i vekstmarkeder og vil gripe muligheten til å varme kjelen litt ekstra, så kan det være fornuftig å velge fond som har muligheter til å investere i globale vekstmarkeder og ikke kun investerer i Kina, India eller et annet enkeltland. Hva om Kina er på toppen og vil få en hard nedtur? Hva om de neste mulighetene ligger i andre vekstmarkeder? Vil du ikke da ha et fond som har muligheten til å dra nytte av andre vekstmarkeder også? Ved å investere i globale vekstmarkeder kan du redusere risikoen i forhold til å investere i ett enkelt vekstmarked samtidig som du får ta del av avkastningsmulighetene i disse markedene. Husk at du må ha sterk mage og tåle store svingninger i verdien på ditt fond hvis du investerer i vekstmarkedene. Et sunt motto som du kan tenke over er: ”There is no such thing as a free lunch”. Lykke til med investeringer i nye og gamle markeder!
