Så til det store spørsmålet; hvordan skal jeg investere fremover?
Det er dessverre ikke noe fasitsvar på det spørsmålet. Det kommer an på hva du skal spare til, hvor lang horisont du har og hvilken risikotoleranse du har og hvordan du allerede er investert. Je
g fikk forleden spørsmål om hva en familie skulle gjøre. De hadde investert i aksjefond i mange år og hadde etter hvert opparbeidet seg en del midler. De hadde heller ikke noe gjeld av betydning og hadde ikke behov for midler umiddelbart. Rådgiveren hadde rådet dem til å starte og trekke ut midlene siden markedene hadde gått så bra i det siste.
For det første, skal man benytte midlene innen relativt kort tid så kan det være greit å sikre pengene sine ved å ta dem ut fra aksjefond. Da bør man være klar over følgende, du får skatt på gevinsten og du går glipp av eventuelle gevinster i aksjemarkedene fremover. Du slipper derimot å bekymre deg for videre børsuro og eventuell nedgang i markedene.
Hvis du ønsker høyere forbruk og sparer hver måned, så vil det være mer naturlig å kutte pengestrømmen til aksjefondene. Det er ikke lønnsomt å sette inn penger, samtidig som man tar penger ut! Har man i tillegg spart i aksjefond i mange år, så har du bygget deg opp en utsatt skatt som blir utløst ved innløsing. Denne kan det være lurt å ta vare på så lenge som mulig. Selvfølgelig, en gang må man ta ut pengene, da vil du få skatt på gevinsten. På grunn av denne skattekreditten, må du vurdere nøye hva du skal gjøre. Hvis du ønsker å sette pengene inn i et annet fond, så må du vurdere om fondet er mye bedre enn det du allerede er inne i. Salgsavgifter, skatt og kjøpsavgifter gjør at fondet må ha veldig mye bedre profil for at det skal lønne seg. Det du alternativt kan gjøre, er å kutte pengestrømmen til de fondene du allerede har og kjøpe andeler i andre fond for de nye midlene. Hvis du er usikker på hva du vil gjøre, kan du midlertidig stanse pengestrømmen inn i fondet.
Det er tre hovedscenarioer hvor jeg kan se for meg at det er lurt å sette nysparingen på vent:
1. Når du er usikker på om du trenger pengene
2. Når du er usikker på om fondet er det rette og leter etter andre alternativer
3. Når du ønsker å forbruke mer hver måned fremover
Har man fortsatt lang horisont på sparingen, så vil det fortsatt være naturlig å investere i aksjefond. Derimot så bør man være klar over at det vil være perioder der avkastningen vil være ufordelaktig. Hold derfor det langsiktige fokuset og spar selv om markedene faller. For å gi et eksempel, hvis man satte inn 810 kroner i et gjennomsnittlig aksjefond i kategorien Norge i juli 2000 så ville du i februar 2003 sittet igjen med 383 kroner (-53 %). Legg merke til at datoene ikke er tilfeldig valgt, fra omtrent toppen i 2000 til bunnen i 2003 med andre ord maks uflaks. I mars 2003 snudde markedene opp, og innen november 2004 var tapet hentet inn. Ved utgangen av mars 2007 ville pengene doblet seg til 1760. Alternativet er å spare hver måned. La oss investere 10 kroner hver måned i samme periode. Laveste andel porteføljeverdi i forhold til innskutt kapital blir da september 2002 (-38 %). Februar 2003 kommer på en god andreplass. Allerede i oktober 2003 er din porteføljes verdi den samme som innskutt kapital sett i forhold november 2004. Ved utgangen av mars 2007 ville porteføljens verdi være 1930 kroner. Aggregert innskutt beløp vil være 810 kroner, ”tilfeldigvis” det samme som i første regnestykke. Du har altså ved hjelp av enkle grep begrenset tapet fra 53 % av innskutt beløp til 38 %, i tillegg har porteføljen samme verdi som innskutt beløp nesten ett år tidligere enn om du skyter inn 810 kroner i starten. Selvfølgelig, det beste er å finne ut når markedene er på bunn og når de er på topp, og dermed investere alle sine penger deretter, men det er ikke alle forunt å vite slikt (om noen). Det er mange som forsøker, med blandet hell, å tjene på opp og nedturer i markedene. For alle oss andre er det månedlig sparing som er tingen. Du reduserer din inntredelsesrisiko, og selv om du starter på ”topp” så vil man sannsynligvis få en hyggelig avkastning over tid. Selv om de fleste forventer en hyggelig avkastning i aksjemarkedene så må man regne med at det er turbulens. Det er også muligheter for tap, spesielt hvis man forsøker seg på hjemmesnekrede teorier.
Ja, de som klarer å forutsi markedene vil ha veldig høy avkastning, faktisk ekstrem avkastning. Så kan du stille deg spørsmålet; hvis de har funnet den hellige gral hvorfor skal de dele den med oss? Vi som er langsiktige investorer bør holde oss til en enkel, forståelig strategi som innebærer en god avkastning til en fornuftig risiko gjennom alle faser av konjunkturen. Hva skal vi gjøre neste gang avisene flommer over av tusenlapper i flammer? Bla over til neste side, så lenge vår situasjon ikke har endret seg. Har den endret seg, så burde vi allerede ha endret vår sparing slik at den reflekterer den nye situasjonen. For de som ikke har noe bestemt mål eller avslutningsdato for sparingen, så bør man finne ut hvor lenge du akter å spare. Skal man spare frem til pensjon og har 10-15 år igjen, så er det kanskje naturlig å beholde dine aksjefond en stund til?
Artikkelen omhandler i størst grad aksjefond da disse fondene har høyere risiko og blir dermed påvirket i større grad av uro i markedene. Obligasjons/rentefond kan også bli påvirket, da spesielt ”high yield” (obligasjoner med lav kredittrating). Obligasjonsfond blir i større grad påvirket av endringer i renten, kredittrating og eller valutasvingninger. Obligasjonsfond kan være en god komponent i din portefølje for å redusere risikoen. Les gjerne artikkelen om porteføljekonstruksjon.
