Dette betyr ikke at andre børser følger den amerikanske børsen slavisk. Det er mer trenden man følger. Blant annet er renten den amerikanske sentralbanken setter, veldig viktig for de fremvoksende økonomiene. Dette skyldes at USA er en stor importør av varer og tjenester fra disse landene, samtidig som mesteparten av internasjonal handel foregår i dollar.
Ikke steget like mye Selv om også det amerikan
ske aksjemarkedet har steget de siste tre år (siden 1. juli 2003) så har ikke det amerikanske markedet steget på langt nær like mye som børsene i mange andre land, som for eksempel Norge. Den amerikanske Dow Jones indeksen har den siste tre års perioden en vekst på i overkant av 21 prosent. S&P 500 (de 500 største selskapene i USA) har de siste tre år en vekst på 27 prosent, mens den teknologi tunge NASDAQ indeksen har steget i overkant av 30 prosent. NASDAQ ligger forøvrig på under halvparten av nivået den lå på før ”dot-com” bølgen sprakk.
Siden 1. juli 2003 så har Morgan Stanley sin verdensindeks steget omkring 42 prosent. Dette bekrefter at verdens børser ikke følger oppgangen og nedgangen i det samme tempoet, men at de mer følger trenden. Som en kuriositet kan nevnes at Oslo Børs i den samme perioden har steget over 200 prosent.
Amerikanske selskaper fortsetter å øke overskuddene sine kvartal for kvartal, og på bakgrunn av økninger i forventet fortjeneste fremover er amerikanske aksjer priset omkring europeiske aksjer.
Olje og dollar
Den amerikanske dollaren har de siste årene falt i verdi mot viktige handelspartnere. Samtidig krangler USA med land i Asia som har låst(pegged) sin valuta mot dollaren, slik at verdien på deres valuta ikke stiger i forhold til den amerikanske dollaren. Dette medfører at land i Asia kan eksportere varer til USA til en kunstig lav kurs. Det normale i tilfeller hvor det ene landet er en stor eksportør og det andre landet er en stor importør er at valutaen i importør landet stiger og gjør varene dyrere slik at importen etter hvert vil reduseres. Når man låser valutaen så motvirker man den effekten.
I løpet av den siste tiden har oljeprisen steget sterkt, og dette er ikke positivt for den amerikanske økonomien. Amerikanske forbrukere har i mange år hatt en tendens til å velge store biler som bruker mye bensin. Dette medfører at en høy oljepris gir et større innhogg i lommebøkene til amerikanske forbrukere. I Norge har vi sett en økning i bensin prisen på rundt 50 prosent fra bunnen, mens amerikanerne har sett en økning på rundt 300 prosent.
Hvor går børsen fremover
Hva er så fremtiden for det amerikanske aksjemarkedet? Den amerikanske sentralbanken har økt renten med 0,25 prosent hele seksten ganger på rad slik at renten nå ligger på 5 prosent. Renten er økt for å holde kontroll med inflasjonen, og den er økt med 0,25 prosentpoeng hele veien for ikke å skape uro finansmarkedene. Tidligere antok man at 5 prosent ville være toppen, men nå tyder det meste på at det ihvertfall blir en renteheving til, om ikke flere. De siste signalene fra den amerikanske sentralbanken tyder på at de ser for seg en renteøkning eller to fremover.
Årsaken til at sentralbanken i USA ikke er ferdig med renteøkningene skyldes at inflasjonsforventingene har steget den siste tiden. Det medfører at det kanskje trengs flere renteøkninger for å holde inflasjonen under kontroll. Medlemmer av sentralbanken har allerede uttalt at økonomien er i toppen av pris- og stabilitetssonen og at den derfor ikke bør stige mye mer, før man kan få en uheldig lønns- og prisspiral.
Positive signaler
Den amerikanske ledigheten ligger rundt 4,5 prosent, det laveste nivået på mer enn fem år og den amerikanske økonomien har hatt god fart de siste årene. Produktiviteten er høy (Brutto Nasjonal Produktet ligger rundt 4 %) og den amerikanske økonomien viser sterk produktivitetsvekst.
Selvom den amerikanske økonomien har vært sterkt over flere år nå så har ikke aksjemarkedet hatt en like sterk oppgang som i mange andre land. Aksjene er også rimelig priset i forhold til forventet inntjening fremover.
Det er fortsatt positive signaler i USA og ved siste kvartalsoppdatering kunne 70 prosent av bedriftene legge frem resultater som var over forventning. Kun 15 prosent var under forventning. Den amerikanske sentralbanken er i avslutningen av sine rentehevinger, selvom det muligens gjenstår et par stykker og dette er også positive nyheter for aksjemarkedet. Det som gjenstår å se er om den amerikanske produktiviteten fortsatt kan ligge i verdensklasse, selv med redusert arbeidsledighet.
Dette er positivt for fond som investerer i USA, og de finner vi i kategorien Nord-Amerika. Som man ser av tre års historikken til disse fondene så ligger det amerikanske markedet langt bak det norske i avkastning og det kan tyde på at det amerikanske markedet kanskje har en større oppside fremover.
