Når man først har bestemt seg for å investere i fond har man ulike aktiva klasser å velge mellom. Det man kan si skiller de ulike klassene er risiko og forventet avkastning. Grovt sagt kan man si at man har fire forskjellige klasser. Det er Pengemarkedsfond, Obligasjonsfond, Kombinasjonsfond og Aksjefond. Fondene er satt opp i en ikke tilfeldig rekkefølge, hvor den første gruppen (Pengemarkedsfond) har den laveste risikoen. Aksjefond har den største risikoen.
Pengemarkedsfond investerer bare i gjeldspapirer med inntil et års løpetid (kortsiktige lån) og har derfor lavest risiko. Selv om rentene skulle stige mye i verdi så vil pengemarkedsfondet ikke svinge like mye, fordi kortere løpetid gir mindre volatilitet (svingninger).
Obligasjonsfond investerer i gjeldspapirer som har en løpetid på mer enn ett år og kan vare opp til 20 år i Norge (i utlandet finnes gamle obligasjoner som aldri forfaller). Fordi obligasjonsfond har lengre løpetid enn pengemarkedsfond er også risikoen litt høyere (se forklaring nedenfor). En gruppe obligasjoner med særdeles høy risiko kalles Junk Bonds. Dette er obligasjoner hvor det er stor risiko for at selskapet som har utstedt obligasjonene (altså lånt penger av deg og meg) kan gå konkurs.
Fordi prisen på disse obligasjonene har falt mye som følge av den økte risikoen så kan man kjøpe disse billig. Hvis de ikke går konkurs kan man tjene mye penger på disse obligasjonene, men fordi risikoen for å gå konkurs er så stor (ofte større enn risikoen ved å investere i aksjer) så holder de fleste seg unna slike obligasjoner. Det gamle Aker Kværner hadde en periode obligasjoner ute i markedet som ble kalt ”junk bonds” fordi det var stor usikkerhet rundt selskapet.
Verdien på pengemarkeds- og obligasjonsfond går motsatt vei av renten. Stiger renten faller verdien og synker renten stiger verdien. Dette kan enklest forklares gjennom et lite eksempel. Hvis man kjøper en obligasjon i et selskap med ti års løpetid og den garanterer fire prosent årlig rente, så får man utbetalt fire hundre kroner hvert år om man har investert 10 000,- hvis markedsrenten er uendret. Om markedsrenten har steget til 6 prosent etter to år så er det ingen som vil kjøpe din obligasjon til 10 000,- som gir 400 kroner når man i stedet kan betale 10 000,- å få en obligasjon som betaler ut 600,- hvert år fremover.
For at du da skal få solgt din obligasjon må du sette ned prisen helt til den effektive renten på obligasjonen tilsvarer 600 kroner i året. Og da har du tapt på din obligasjon. Om du beholder obligasjonen til forfall får du de 10 000,- blir utbetalt til deg. Det kan dermed virke som om det lønner seg å holde til forfall istedet for å selge med tap, men det er feil. Selger du med tap kan du investere i en høyere rente enn de 4%, det spiller derfor ingen rolle om du selger med tap eller holder til forfall om renten stiger som i dette eksempelet.
Kombinasjonsfond er fond som investerer i en blanding av rentepapirer- og aksjer. De har dermed høyere risiko enn obligasjonsfond fordi fondet også investerer i aksjer, men lavere risiko enn aksjefond fordi de investerer en andel av pengene i obligasjons og pengemarkedet.
Aksjefond investerer utelukkende i aksjer. I enkelte perioder kan noen velge å ha en andel kontanter, det er litt avhengig av investeringsmandatet, men sjelden mer enn 20%. Her er risikoen til tider ganske høy, avhengig av i hvilke aksjemarkeder man investerer i. Fordi aksjefond har en høyere risiko er også den forventede avkastningen ved å investere i aksjefond større.
Generelt kan man si at det er en sammenheng mellom risiko og forventet avkastning. Tar man høyere risiko kan man også forvente å få en høyere avkastning. Men man får bare betalt for å ta såkalt markedsrisiko, dvs. risiko som man ikke kan forsikre seg mot. Et eksempel er på sin plass.
Man får ikke betalt for å påta seg såkalt usystematisk risiko. Dette er risiko du kan redusere om du sprer investeringene dine på flere fond/aksjer som igjen investerer i forskjellige sektorer og regioner. Den risikoen du får betalt for er den systematiske, dvs. risikoen for at aksjemarkedet skal falle. Om det skjer så vil stort sett alle aksjer falle og du kan derfor ikke unngå denne risikoen om du bare investerer i aksjefond.
Hvis du derimot bare investerer i energifond så påtar du deg en usystematisk risiko, fordi andre fond kan stige selvom energifondene faller. Denne risikoen kan du unngå ved å spre investeringene over flere sektorer og du får dermed ikke en høyere forventet avkastning (i teorien) ved å bare investere i energifond.
Fordi tallene som viser dette er snitt over mange tiår kan man allikevel gå på et tap om man har vært investert i aksjemarkedet over mange år, derfor er det viktig å investere i flere ulike sektorer og land. Som et eksempel kan nevnes at de som kjøpte andeler i aksjefond som fulgte NSADAQ indeksen i USA i begynnelsen av 2001 fortsatt vil ha et tap på investeringen. NASDAQ indeksen har et sterk overvekt av teknologi aksjer og er av mange sett på som en teknologi indeks. Dette viser noe av risikoen ved å investere i aksjer og aksjefond.
I tillegg finnes noe som heter Hedgefond, disse er mer komplisert og blir i mindre grad tilbudt i Norge. Kort sagt kan man si at Hedgefond enten kan ta svært liten risiko eller en ekstremt høy risiko. Hedge betyr egentlig å sikre.
De aktiva klassene jeg her har tatt for meg er de vanligste i Norge. Det finnes også andre aktiva klasser, ofte en kombinasjon av de jeg har forklart ovenfor. Det viktigste er uansett at du som investor har et forhold til valg av aktiva klasser med tanke på din risiko eksponering og din investeringshorisont.
