Fondsforvalteren følger nå nøye med på markedsundersøkelse som omhandler forventninger til den videre utviklingen. Indeksen som baseres på intervjuer med innkjøpssjefer er populær, ettersom selskapene tidlig reagerer på økende etterspørsel og minkende lagerbeholdning. Signalene i løpet av januar er at tilveksten i Tyskland har tatt real fart, stimulert av økt eksport og høyere markedsandel for tyske s
elskaper.
En av grunnen til at BNP (Brutto Nasjonalprodukt) nå øker er rentene i Europa har vært rekordlave helt siden slutten av 2002. Siden sommeren 2003 har den europeiske sentralbanken (ECB) holdt sine styringsrente på 1 prosent. Først nå i desember kom den første renteøkning til 1.25 prosent. I løpet av 2006 kommer det nok en serie med renteøkninger.
Tilstramningen i pengepolitikken kommer ikke først og fremst av faren for høyere inflasjon, selv om høyere oljepris fører til noe høyere prisøkningstakt. Først og fremst handler renteøkningene om å få eurorentene tilbake på et ”normalt” nivå. Europa følger dermed USA sitt mønster, der styringsrenten nå er tilbake på normalnivået omkring 5 prosent.
Effekten på Europafondene
Effekten av konjunkturoppgangen på Europafondene er todelt. Høyere vekst i økonomien bør gi bedre selskapsinntjening, noe som påvirker aksjekursene positivt. Høyere rente gjør samtidig plasseringer med lavere risiko mer attraktive, noe som kan føre til at penger forlater aksjemarkedet.
Viktig for 2006 blir hvordan innkjøpssjefene lyktes forutse etterspørselen. Risikoen er at oppgangen i løpet av våren blir for stor og gir både høyere rente og stigende lagerbeholdning. I så fall kommer det en korrigering av kursene i løpet av høsten 2006, både i produksjonen og i aksjekursene. Avgjørende for om konjunkturoppgangen i Europa holder seg, vil avhenge av om de siste års vekst i amerikanske økonomi fortsetter.