Sparemarked i forandring

I den siste utgaven av Morningstar European Fund Trends, en månedlig spørreundersøkelse blant internasjonale forvaltere utført av Morningstar, venter flere en økning i antall nyetableringer innenfor garanterte fondsprodukter. Flesteparten forventer en økning i antall fond med sikring, eller garanterte fond.

Spørsmålet som ble stilt var hvilken type fondsprodukter forvalterne tror det vil bli lansert flest av de kommende 12 månedene. Hele 42% av forvalterne forventer at det kommer til å bli lansert flest nye garanterte fond i denne perioden. 20% mener fond-i-fond kommer til å dominere typen nye fond som blir lansert, mens kun 24 % av forvalterne tror vanlige verdipapirfond, slik vi kjenner de, vil dominere kommende periode. 13% av de spurte hevder at det kommer flest nye hedgefond de kommende 12 månedene.

Dette er en interessant trend. Grunnen er at dette tyder på at fondsselskaper og banker er i ferd med å utvide sitt sparetilbud. Dette må til for å sikre tilstrekkelig tilstrømning av frisk kapital. Vanlige aksje- obligasjon - og pengemarkedsfond er ikke lenger tilstrekkelig. Kundene krever bedre sikkerhet enn tidligere, med mulighet for å oppnå en høy avkastning.

Men medaljen har en bakside. Garanterte produkter og banksparing med aksjeavkastning koster. Flere hevder tilbudene er mer lukrative for bankene enn for kundene selv. Bankene skal angivelig tjene gode penger på garanterte produkter, blant annet som følge av renteinntekter og andre gebyrer.

Flere fond-i-fond

De siste årene har vi sett flere varianter av fondsprodukter som blir tilgjengelig for norske småsparere. Den første, og enkleste å forholde seg til, er fond-i-fond. Her investerer fondsforvalter A i et fond som tilbys av fondsforvalter B. Fondsforvalter A sitter kanskje ikke med de samme resursene og kompetansen som forvalter B. Derfor velger forvalter A å overlate porteføljesammensetningen til en som besitter spesiell kunnskap om en type sektor, region eller aktivaklasse.

Det finnes en rekke eksempler på fond-i-fond løsninger i Norge. Faktisk tilbyr de fleste store fondsselskapene og banken fond-i-fond løsninger. Avanse, DnB, Storebrand, Odin og andre tilbyr allerede flere fond-i-fond.

Fond-i-fond gjør dyktige forvaltere tilgjengelige for norske fondssparere, via banker og fondsselskaper i Norge. I tillegg stiller norske banker og forvaltere daglige kurser i norske kroner på fondene.

Fond-i-fond løsninger stiller imidlertid store krav til fondsselskapene som skal velge fondene som skal inngå i sine fond-i-fond. Kritereien i utvelgelsesprosessen vil være avgjørende for typen fond som blir valgt.

I Sverige tilbys også fond-i-fond. Her skal imidlerid et fond-i-fond inneholde minst to andre fond. På denne måten får du en enda bedre risikospredning, da avkastningen ikke kun er avhengig av utviklingen i ett fond.

Ulempen med fond-i-fond er imidlertid avgiftene. Det kan ligge en potensiell dobbeltavgift for fondssparerene som velger denne typen fond. Forvalter A betaler i de fleste tilfeller tegningsavgift og forvaltningsavgift for fondet som tilbys av forvalter B. Forvalter A markedsfører deretter fondet i Norge, med kjøps og forvaltningsavgift på toppen. Fondssparerne kan derfor i enkelte tilfeller belage seg på å betale for forvaltningsavgiften to ganger. Vær derfor kritisk ved valg av fond-i-fond, og forhør deg om hvordan avgiftene i fondet beregnes.

Garantert avkastning

Garanterte produkter fungere på en annen måte enn fond-i-fond. Her er du ofte garantert en minsteavkastning. Det er du ikke i fond-i-fond, ettersom disse følger det underliggende fondets kursutvikling.

I garanterte produkter er avkastningen som regel bundet opp mot en eller flere markedsindekser. Uansett utviklingen i indeksene er du garantert å få tilbake det investerte beløp ved forfall. Investeringen er videre sikret i norske kroner, noe som innebærer at du ikke utsettes for valutarisiko. Forutsetningen for at garantien skal gjelde er at er at du beholder obligasjonen/investeringen til forfall. Indeksobligasjoner har som oftest en løpetid fra 3-6 år.

Fordelen med bindingstid er at kunden blir tvunget til å innta en langsiktig investeringshorisont. Ulempen kommer dersom noe uforutsette inntreffer, og det investerte beløpet må innløses før obligasjonens forfall. I dette tilfellet har investorene ikke krav på den minimumsavkastningen som ble lovet, og tegningskostnadene (eventuelt renteinnbetalingene på lånet dersom investeringen er lånt) kan betraktes som tapt.

Noen produkter

Fond-i-fond: Fondsspareren kjøper andeler i norske kroner av et fond som forvaltes av en av tredjepart. Avkastningen følger det underliggende fondet, som markedsføreres via en norsk finansinstitusjon.

+Fondssparerne får tilgang på gode fond
-Avgiftene, mangelfull informasjon om underliggende fond.

Hedgefond: Fond som kan benytte ulike typer strategier, og dermed foreta investeringer i en rekke ulike aktivaklasser. Fondene kan ha en betydelig høyere risikoprofil enn vanlige verdipapirfond. "Hedging" betyr likevel å sikre investeringer mot tap, og kan være et godt supplement i en fondsportefølje. For eksempel vil investeringer i opsjoner og futures, for å sikre seg mot kursendringer på aksjer, valuta og renteendringer, bli betraktet som hedging. Hedgefond har økende popularitet i Norge, og det tilbys også fond-i-hedgefond.

+Kan gi god avkastning selv i fallende aksjemarkeder
- Kan ha høy risiko, foreløpig lite tilgjengelig, lite informasjon

Banksparing med aksjeavkastning/ Aksjeindekserte obligasjoner: Garantiprodukt der investoren/småspareren har krav på en minimumsavkastning dersom investeringen beholdes ut løpetiden. Investoren blir tilbudt finansiering på investeringer der avkastningen er knyttet opp mot en eller flere aksjeindekser.

Beholdes investeringen ut investeringsperioden (løpetiden variere fra 3 år og oppover), har investoren krav på å få godskrevet det investerte beløpet, og samtidig ta del i en eventuell positiv avkastning i de underliggende indeksene. I verste fall, dersom børsene faller, er tegningsgebyret og innbetalte renter på lånet tapt.

+ Garantert avkastning, ingen valutarisiko, skattefradrag for renter på lånt beløp.
- Bindingstid, renter på lånet og avgiftene ved tegning reduserer den faktiske avkastningen, faller indeksene får man ingen tilleggsavkastning og renteinntekter som kunne blitt oppnådd via vanlig bankinnskudd.

Vær kritisk

Det kan være en fordel å kritisk ved valg av nye investeringsprodukter. Sjekk flere produkter, og sammenlign avgifter og finansieringsordninger. Er du usikker, lite risikovillig og har en mindre romslig økonomi, velg isteden rentefond (gjerne med månedlig sparing) eller vanlig bankinnskudd.