Slik begynte det
For å forstå hva indeksene går ut på, er det verdt å se på deres historiske røtter fra USA. Verdens første og eldste indeks, Dow Jones Industrials Average, ble grunnlagt i 1896 av Charles Dow. Dow Jones benyttet et gjennomsnitt av aksjekursene for 12
ledende amerikanske selskaper som representerte viktige sektorer og bransjer i USA. Dow sin grunntanke var at investorene kunne bruke et gjennomsnitt for å få et inntrykk av hvordan det overordnede markedet klarte seg.
En bør imidlertid være forsiktig med å bruke Dow Jones som substitutt for det amerikanske aksjemarkedet i dag. For det første inneholder ikke indeksen alle aksjene på New York børsen, og for det andre er ikke indeksen vektet etter selskapenes markedsverdi. Dette betyr at de største selskapene i indeksen har like stor innvirkning som de minste selskapene.
Bedre med S&P 500
Et bedre bilde av utviklingen på det amerikanske aksjemarkedet finnes i S&P 500 indeksen. Her er aksjene vektet etter markedsverdi, og representerer et bredere utvalg av aksjer. Likevel virker det som om de fleste medier og investorer i første rekke retter søkelyset mot utviklingen i Dow Jones indeksen, for å måle utviklingen på aksjemarkedet i USA.
For indeksene på Oslo Børs sitt vedkommende, vektes aksjene på en lignende måte som i S&P 500 indeksen. Fra september 2001 skiftet de fleste norske aksjefond referanseindeks til Oslo Børs Fondindeks (FXLT), som er linket til den gamle totalindeksen. Fondsindeksen erstattet da den "gamle" Totalindeksen.
Den nye indeksen tar høyde for lovpålagte investeringsbegrensninger som gjelder for de fleste aksjefond som investerer i aksjer notert på Oslo Børs. Fondsindeksen består av nøyaktig samme utvalg aksjer som Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX), men aksjenes vekting er underlagt enkelte tilleggsbegrensninger. Aksjene som inngår er de største og mest likvide selskapene på Oslo Børs Hovedliste.
Tar ingen sjanser?
En rask gjennomgang av fondene som investerer på Oslo Børs viser at flesteparten av fondene følger indeksen ganske nært. På hvert enkelt fondskort viser Morningstar deg en kurve over fondets kursutvikling sammenlignet med ulike indekser.
For Kategorien Norge er det påfallende mange fond som er en skygge av Fondindeksen. Enkelte mindre forvalterer satser på en såkalt ”stockpicking” strategi. Disse fondene avviker mer fra indeksen, og har dermed høyere standardavvik. Disse aktive forvalterne viser som regel en sterkere utvikling enn indeksen i oppgangstider, men samtidig en svakere utvikling enn indeksen i nedgangstider slik som nå.
Må bestemme seg
Det er imidlertid mange fond som hevder de er aktivt forvaltede fond, med målsetning om å slå indeksen. Realiteten er dog at forvalterne i stor grad etterligner sammensetningen til markedsindeksen.
Passive fond eller indeksfond har de siste årene vist sterk popularitet i USA og Europa. Investorene vet som regel hva de får, så fremt de har satt seg inn i hvilke aksjer som inngår i indeksen som følges, og avgiftene til forvaltning ligger lavere enn hos aktivt forvaltede fond. Dette er logisk, da det kreves mindre av forvalterne å følge indeksen slavisk. Lave avgifter og gjennomsiktigheten i indeksfondene gjør de til gode supplement i en fondsportefølje.
Du skal imidlertid passe deg for fond som sier de har en aktiv investeringsprofil, men som egentlig etterligner sammensetningen til indeksen. Slike forvaltere bør egentlig havne i indekskategorien, og avgiftene bør ligge lavere enn hos fond som har valgt en ”stockpicking” strategi.
En stor del av fondene som selges i Norge, påstår å være aktivt forvaltet, altså at forvalteren kun investerer i aksjer hun/han tror kommer til å bli vinnere fremover. Men i praksis har fondsselskapene interne regler som innebærer at mesteparten av forvaltningskapitalen plasseres i de største selskapene i sammenligninsindeksen. Videre har forvalterne kun ”fritt spillerom” med en mindre del av forvaltningskapitalen. Derfor blir fondene isteden en kombinasjon av indeksfond og aktivt forvaltede fond.
Kan gjøre bedre nytte for seg
Gjennom bare å kunne investerer i aksjer som forvalteren virkelig tror på kunne dyktige personer gjøre mer nytte for seg.
Men gjennom å avvike fra andre fond og indeksen føler nok forvalterne at de tar en stor sjanse. For hva skjer da hvis det går dårlig? De store bankene og forsikringsselskapene overvåker derfor fondene nøye, og ønsker ikke at fondene avviker for mye fra indeksen. Det kunne kanskje være mulig for forvalterne å argumentere for å ta ut aksjer som de selv mener er overpriset.
I Norge er det en håndfull ”mindre” forvaltere som er kjent for sin ”stockpicking” strategi. Disse mindre miljøene kan raskere tilpasse seg endringer i aksjemarkedet, og gjøre allokeringer der etter. Videre kan de i større grad forsvare avgiftene til forvaltning (selv om den fortsatt ligger høyere enn i vår naboland) enn forvaltere som etterligner totalmarkedets sammensetning.
Du bestemmer
Til syvende og sist er det opptil deg som fondssparer å velge hvilken forvaltningsstrategi du ønsker deg. Morningstar ønsker ikke å anbefale deg den en strategien fremfor den andre, men derimot gjøre deg oppmerksom på at hva du faktisk invester pengene dine i. Samtidig ønsker vi å sette fokus på godt betalte forvaltere som etterligner totalmarkedet.
Morningstar viser deg oversikten over sammensetningen i de ulike fondene på hver enkelt fondskort. Nå er det opptil deg å finne ut om din forvalter aktivt investerer pengene dine i selskaper de tror på, eller om porteføljen inneholder den samme vektingen som indeksen den sammenlignes mot.
