Norskregistrerte pengemarkedsfond har i gjennomsnitt steget med 6,7 prosent siste 12 måneder. Til sammenligning har norskregistrerte aksjefond, med Norge som største investeringeområde, vist et gjennomsnittlig fall på 21,9 % i samme periode. De norskregistrete globalfondene har i gjennomsnitt falt med 27,1 % siste 12 måneder, viser avkastningstallene fra Morningstar. Alle avkastningstallene som vises er justert for utbytte. Rentefondene utbetaler som regel u
tbytte en gang i året.
Rentefond betraktes som mindre risikofylte enn aksjefond, og er mindre sårbare overfor svingninger i aksjemarkedet. Hvordan velger en så rentefond? Morningstar har sett nærmere på dette i ukens kommentar, og forklarer hvordan en kan velge rentefond i dagens fondsmarked.
Tidshorisont
Tidshorisont på investeringen er viktig når du skal velge rentefond. Det finnes både korte og lange rentefond, og det er durasjonen på de underliggende renteinstrumentene som avgjør hvilken kategori fondet tilhører.
Videre finnes obligasjonsfond, som investerer i obligasjoner som er utstedt av stat og kommune. Denne typen fond har lengre durasjon enn pengemarkedsfondene.
Pengemarked vs Obligasjoner
Rentefond brukes ofte som en fellesbetegnelse på obligasjons- og pengemarkedsfond. Et fond som investerer i den "korte" enden av pengemarkedet, kalles pengemarkedsfond. Det vil si i papirer som har en løpetid på under ett år, og verdien vil variere i takt med renten på korte pengemarkedsplasseringer.
Obligasjonsfondene derimot, investerer i obligasjoner utstedt av bedrifter, stat eller kommuner.
Den tryggeste plasseringen er fond som investerer i statspapirer. Her er risikoen minimal, og faren for at utsteder ikke kan behandle lånet minimal. Avkastningskravet vil derfor ligge noe lavere enn på obligasjoner i utstedt av kommuner eller bedrifter.
Inverst forhold
Det høres kanskje rart ut, men rentefondene faller i verdi når rentene stiger. Forklaringen er at obligasjoner og andre rentepapirer som gir en fast rente gir et fast beløp på et avtalt tidspunkt. Et rentepapir kan for eksempel gi 100 kroner om ett år. Dersom rentene stiger vil rettigheten til å få tilbake 100 kroner om ett år bli mindre verdt. Dette kommer som et resultat av at markedet vil ta mer betalt for å låne ut 100 kroner dersom rentene stiger.
På denne måten gir rentefondene en annen forutsigbarhet enn aksjefondene. Forventer en at rentene vil falle kommende år, vil rentefondene gi en god avkastning, samtidig som avkastningen på lang sikt blir lavere.
Fire faktorer
Det er i første rekke 4 faktorer som påvirker avkastningen i rentefondene. En av de viktigste faktorene er endringer i valutakursene. Dette gjelder i første rekke for rentefond som investerer utenfor Norge, og som har sin noteringsvaluta i EUR eller USD. Andelen internasjonale rentefond som er tilgjengelig i Norge øker stadig, men det virker som nordmenn i første rekke velger blant rentefondene som investerer i Norge. Dette bekreftes av den seneste statistikken fra Verdipapirfondene Forening.
Det er likevel viktig å være klar over at svingninger i valutakursene påvirker avkastningen i rentefondene. Forventninger om en svakere norsk krone vil gi høyere avkastning i rentefond som noterer i fremmed valuta, da disse obligasjonene vil gi mer betalt regnet i norske kroner.
Den andre faktoren er inflasjonen. Inflasjonen vil få størst innvirkning i det lange perspektivet, og vil derfor påvirke rentefond som investerer i papirer med løpetid over ett år. Dersom inflasjonen blir høyere enn markedet forventer, vil obligasjonene bli mer verdt. På samme måten vil obligasjonene bli mindre verdt dersom inflasjonen blir lavere enn forventet.
Tredje faktor er utviklingen i de lange rentene. Dette gjelder plasseringer med løpetid (durasjon) over ett år. På kort sikt vil forventninger om høyere rente få rentefondene til å falle i verdi, mens innehaveren av obligasjonene ikke vil endre verdi. Har du en lang investeringshorisont vil derfor endringer i lange renter få liten innvirkning på kort sikt.
Fjerde faktor er korte renter. Korte renter bestemmes i stor grad av sentralbanken basert på forventninger om inflasjon og konjunkturer. Dagens korte renter vil derfor få liten innvirkning på avkastningen på lengre sikt.
Kredittrisiko
Et annet moment er kredittrisiko. Dersom utsteder av en obligasjon ikke klarer å håndtere sine lån, vil dette føre til at innehaverne pådrar seg kredittrisiko.
Morningstar har i løpet av juni endret noe på de fondskortene som finnes på www.morningstar.no, og viser nå også informasjon om obligasjonsfondenes kredittrisiko. Morningstar jobber i disse dager med å samle inn informasjon om obligasjonsinvesteringene til fondene i denne kategorien, og vil etterhvert presentere Morningstar Stylem Box på flere rentefond. Stavanger Fondsforvaltning, med fondet Skagen Avkastning, er et eksempel på et fond som nå har fått Morningstar Style Box.
Sjekk dette
Det er lite å tjene på å låne penger for å investere i rentefond. Renten på lånet vil stort sett utlignes av avkastningen i rentefondene. Derfor bør du unngå denne løsningen , og heller førts nedbetale eksisterende lån. Dette vil gi høyere forventet avkastning og redusert risiko.
Tror du norske kroner kommer til å være uforandret eller styrke seg i verdi? Da bør du velge et rentefond som plasserer i Norge. Dersom du ikke har en oppfatning om dette er du tvunget til å gjette hvilken valuta som vil være sterk i tiden fremover.
Tror du lange renter kommer i til å falle eller forbli uforandret? Da bør du velge blant de lange rentefondene. Sist, men ikke minst. Står valget mellom fond innenfor samme kategori, bør du velge de fondene med lavest forvaltningsavgift. Det er lite sannsynlig at forvalterne kan kompensere deg med høyere avkastning, som følge av høyere forvaltningsavgift. Dette kommer av at utviklingen mellom de ulike rentefondene i den korte enden varierer lite.
En versjon av denne artikkelen ble første gang publisert i november 2001
