Den europeiske sentralbanken forventes å senke renten med ytterligere 0,25 prosentpoeng den 17. april, mens beslutningstakerne navigerer mellom forverrede vekstutsikter i eurosonen og uforutsigbare globale handelsspenninger.
Den siste tidens data og politiske utvikling har fått markedene til å prise inn en innskuddsrente på mellom 1,50% og 1,75% innen utgangen av 2025, ned fra 2,00% tidligere denne måneden. Dette innebærer minst tre ytterligere kutt etter april. Innskuddsrenten ligger for tiden på 2,50%. Sluttrenten er det punktet der en sentralbank slutter å senke eller heve renten i løpet av syklusen, og sammenfaller vanligvis med at inflasjonen er på målet.
Hva er ECBs styringsrenter?
Per 12. mars er ECBs tre viktigste styringsrenter
- Renten på innskuddsfasiliteten: 2,50%.
- Hovedrefinansieringsrenten: 2,65%.
- Marginal utlånsfasilitet: 2,90%.
Når er neste ECB-møte i 2025?
- 17. april 2025
- 5. juni 2025
- 24. juli 2025
- 11. september 2025
- 30. oktober 2025
- 18. desember 2025
Markedsuro gjør det vanskelig å lage prognoser
Sentralbankene står overfor en vanskelig oppgave, sier Peter Goves, Global Head of Fixed Income Strategy Developed Markets i MFS Investment Management. «Alle renteprognoser og fundamentale prognoser blir raskt utdaterte, ettersom det nåværende miljøet er svært volatilt.» I løpet av de siste to ukene har USAs president Donald Trump sendt de globale aksje- og obligasjonsmarkedene på en berg- og dalbanetur med sin skiftende tollpolitikk.
«Nyheten om at Trump trekker seg fra tolltariffene, er svært positiv for markedene, og mange mener at det verste scenarioet nå er tatt av bordet. Men overhenget fra handelskrigen vil sannsynligvis vedvare en god stund fremover. Markedene har allerede reagert positivt på nyheten, men investorene er fortsatt skeptiske til å øke spenningen med de høye tollsatsene som gjenstår for Kina», sier Michael Field, Morningstars sjefstrateg for europeiske aksjemarkeder.
AXA hadde allerede før den siste markedsnedgangen spådd en terminalrente på 1,5% innen utgangen av 2025.
«Prognosen vår ble publisert før den nåværende fasen med markedsturbulens. Vi venter på mer klarhet og reviderer ikke prognosen vår på dette stadiet», sier Alessandro Tentori, CIO Europe hos AXA Investment Management.
Hans utsikter inkluderer kutt i april og juni, ettersom det ikke er noe rentemøte i mai, og ytterligere to kutt på 0,25 prosentpoeng i andre halvår.
«Selv om vi trolig er på vei inn i nøytralt territorium, vil ECB fortsatt være forsiktig med tanke på alle risikoene som fortsatt kan materialisere seg», sier Ulrike Kastens, seniorøkonom for Europa hos DWS.
Kastens legger til: «På sitt siste møte i mars utelukket ikke ECB engang en pause i rentekuttene. Men nå tar den nye handelsvirkeligheten over. Den betydelige økningen i tollsatsene på europeisk eksport til USA og usikkerheten knyttet til dette har økt nedsiderisikoen for økonomien betydelig i 2025, noe sentralbanken sannsynligvis vil møte med et ytterligere kutt i innskuddsrenten på 25 basispunkter til 2,25%.»
ECB-rådet delt i synet på rentenivået
ECBs viktigste beslutningsorgan ser ut til å være splittet i synet på den fremtidige rentepolitikken: Den franske sentralbanksjefen Francois Villeroy de Galhau uttrykte denne uken støtte for raske rentekutt i franske medier. Selv om tollstriden vil ha en betydelig negativ innvirkning på den økonomiske veksten, er disinflasjonstrenden i euroområdet solid, sier han. Appresieringen av euroen mot amerikanske dollar vil også bidra til å dempe prispresset, sier han.
På den andre siden av skalaen ser den østerrikske sentralbanksjefen Robert Holzmann ingen grunn til å sette ned renten for øyeblikket. «Etter alt jeg har sett, ser jeg ingen grunn til at jeg skulle ombestemme meg», sa han på en pressekonferanse tirsdag, men holdt døren åpen for en endring dersom dataene skulle tilsi det.
Referatet fra styremøtet 6. mars, som ble offentliggjort 6. april, bekreftet at det var økende uenighet innad i ECB-rådet.
ECBs nylige endringer i styringsrenten
ECB startet sin rentesenkingssyklus i juni, tok en pause i juli og gjenopptok renteendringene i september, oktober, desember, januar og mars, og kuttet styringsrenten med til sammen 1,5 prosentpoeng.
Hva betyr tollsatsene for inflasjonen i euroområdet?
Mens de fleste økonomer er enige om at tollsatsene vil ha en negativ innvirkning på veksten i euroområdet, er effekten på inflasjonen mindre klar.
Billigere varer fra Kina, lavere energipriser og en sterkere euro mot amerikanske dollar virker inflasjonsdempende, sier Kastens i DWS. «ECBs lønnsindikator fortsetter å indikere at presset på forhandlede lønninger er i ferd med å avta, selv om inflasjonen i tjenesteytende sektor vil forbli høy frem til 2025», sier hun.
Tariffer kan imidlertid føre til flaskehalser i tilbudet som kan presse prisene høyere, ifølge et notat fra den østerrikske nasjonalbanken.
Inflasjonen i eurosonen steg med 2,2% på årsbasis i mars, ifølge Eurostats flash-estimat, noe som var lavere enn 2,3% i februar og i tråd med prognosene.
DWS spår en samlet inflasjon på 2,3% i 2025, med en nedgang til 2% i andre halvår, noe som er i tråd med ECBs inflasjonsmål på 2% på mellomlang sikt.
ECB-møtet 17. april: Hva kan vi forvente?
Observatører i ECB forventer at sentralbanken vil holde tett om fremtidige rentekutt.
«Det er svært vanskelig for sentralbankene å gi rigid forward guidance. Men det sentralbankene kan gjøre, er å kommunisere tydelig om sin forpliktelse til prisstabilitet og sin dataavhengige tilnærming fra møte til møte. ECB har vært veldig tydelig på at den vil følge dataene som er skissert i reaksjonsfunksjonen», sier Peter Goves ved MFS.
I midten av mars skisserte ECB-sjef Christine Lagarde ECBs beslutningsrammeverk, som er bygget opp rundt tre viktige pilarer i reaksjonsfunksjonen:
- Inflasjonsutsiktene
- Dynamikken i det underliggende pris- og lønnspresset
- Transmisjonen av pengepolitikken
«Selv om det ikke vil bli lagt fram noen nye vekst- og inflasjonsprognoser på møtet i april, vil et sentralt tema på pressekonferansen trolig være tollpolitikkens innvirkning på inflasjonen», sier Kastens fra DWS.
«Gitt den store usikkerheten forventer vi ingen endringer i ECBs kommunikasjon: den er dataavhengig og avhenger av beslutninger fra møte til møte.»
Selv om oppdaterte vekst- og inflasjonsprognoser ikke er ventet før i juni, vil ethvert tegn på avvik fra ECBs utsikter fra mars bli fulgt nøye. «Det er forståelig nok sannsynlig med negative vekstrevisjoner i juniprognosene», sier Goves i MFS.
Trumps tariffer: en utfordring for veksten i euroområdet
Det forventes at tollsatsene vil dempe veksten i eurosonen. I sin mars-prognose nedjusterte ECB allerede sine prognoser - til 0,9% for 2025, 1,2% for 2026 og 1,3% for 2027. Sentimentindikatorer som Sentix' sentimentindeks for eurosonen og HCOB PMI for industrien i eurosonen har falt i det siste, og økonomer forventer at effekten vil bli synlig i harde data fra og med mai.
Onsdag nedjusterte UBS sine vekstutsikter for eurosonen til 0,5% i 2025 fra 0,9% og til 0,8% i 2026 fra 1,1%. Men høyere finanspolitiske utgifter i EU og Tyskland forventes å føre til en oppgang i 2027, ifølge banken. Tysklands påtroppende koalisjonsregjering har blitt enige om en stimulansepakke på flere milliarder euro, og analytikere mener at landet kan dra uforholdsmessig stor nytte av dette sammenlignet med de andre landene i eurosonen.
Kurven for tyske statsrenter blir brattere i lys av rentekutt og tollbekymringer
De forventede rentekuttene har presset ned den fremre enden av rentekurven for obligasjoner i euroområdet, særlig for tyske 2-årige obligasjoner.
Derimot har obligasjonsrentene med lengre løpetider steget de siste månedene, drevet av forventninger om økt utstedelse av obligasjoner etter at Tyskland annonserte økte offentlige utgifter i begynnelsen av mars.
«Obligasjonsmarkedet opplevde sin mørkeste dag i eurosonens historie den 5. mars, da renten på den 10-årige obligasjonsindeksen steg med 30 basispunkter», sier AXAs Tentori.
«Markedets sterke reaksjon er knyttet til det faktum at Berlin beveger seg ut av rollen som talsmann for en ortodoks finanspolitikk og bruker sitt store finanspolitiske handlingsrom til strukturelle prosjekter. Dette kan signalisere et stort skifte i Europas økonomiske fundamentale forhold.»
Støtten til den tyske 10-årsobligasjonen økte denne uken, ettersom handelsspenningene satte spørsmålstegn ved amerikanske statsobligasjoners status som trygg havn, og investorene kjøpte obligasjoner som sikre aktiva.
Hvordan påvirker rentekutt markedene?
Aksjemarkedene har en tendens til å stige når rentene forventes å falle. I obligasjonsmarkedene betyr fallende renter lavere avkastning, noe som driver opp obligasjonskursene. Lavere renter gjør også eksisterende obligasjoner, og særlig de som allerede er utstedt i en periode med høye renter, mer attraktive med tanke på avkastning.
Samtidig vil renten på kontantsparing på bankkontoer sannsynligvis falle, til skade for sparerne. Renten som sparerne får, avhenger hovedsakelig av innskuddsfasiliteten, som definerer renten bankene får for å sette inn penger hos ECB over natten. Låntakerne, derimot, nyter godt av lavere renter fordi forbruksgjeld og boliglån blir billigere.
Forfatteren(e) eier ikke aksjer i verdipapirene som er nevnt i denne artikkelen. Les mer om Morningstars redaksjonelle policy.
