På sitt andre rentemøte i 2025, den 6. mars, forventes det at Den Europeiske Sentralbanken vil senke styringsrenten med ytterligere 0,25 prosentpoeng til 2,50%, men den videre kursen er mer usikker etter at hovedstyremedlem Isabel Schnabel uttalte til Financial Times at sentralbanken «nå bør begynne å diskutere en pause eller en stans i rentekuttene».
I mellomtiden viste inflasjonsanslagene for februar en marginal nedgang i både hoved- og kjerneprisene.
"Til tross for varierende inflasjonstall spår økonomene enstemmig et kutt på 25 basispunkter fra Den Europeiske Sentralbanken i neste uke. Selv om det er godt signalisert, vil et slikt grep fortsatt bli godt mottatt av de europeiske aksjemarkedene, som vi mener fortsatt handles med en liten rabatt i forhold til virkelig verdi», sier Michael Field, sjefstrateg for aksjer i Europa hos Morningstar.
ECBs viktigste rentesatser
- Rente på innskuddsfasiliteten: 2,75%.
- Hovedrefinansieringsrenten: 2,90%.
- Marginal utlånsfasilitet: 3,15%.
Vil ECB revurdere retningen på sine pengepolitiske lettelser?
Ifølge Goldman Sachs er beslutningstakerne enige om behovet for ytterligere kutt - ofte til en endelig rente på 2% - men de har ulikt syn på tempoet og tidspunktet.
«Med et ytterligere kutt på 25 basispunkter som er forventet neste uke, vil investorenes fokus være rettet mot hvorvidt rådet endrer sitt eksisterende språk om at politikken er 'restriktiv'», skrev Goldman Sachs i en kommentar 28. februar. «Selv om enkelte tjenestemenn i ECB - særlig Isabel Schnabel, medlem av direksjonen - har antydet at politikken ikke lenger bør beskrives som klart restriktiv, forventer vi at flertallet i rådet vil gå inn for en gradvis endring. Vi tror derfor at en oppmykning av språkbruken - for eksempel ved å si at politikken fortsatt er 'noe restriktiv' - er mer sannsynlig».
Goldman Sachs-økonomene innrømmet at en pause i april «er mulig hvis desinflasjonen stopper opp, eller hvis aktivitetsdataene overrasker betydelig på oppsiden». Men de la til: «Gitt vår prognose for dempet vekst, fortsatt kjerneinflasjon og de oppdaterte estimatene for den nøytrale renten, mener vi fortsatt at det er sannsynlig med kutt i både april og juni. Vår prognose innebærer et ytterligere kutt i juli på grunn av vår svakere vekstprognose mot et bakteppe av økende handelsspenninger, med en endelig rente på 1,75%.»
Field ser risikoer i Europa, men legger til at «en overopphetet økonomi ikke står høyt på listen», og at «rentene kan falle så lavt som 2% innen 2025. Et strukturelt lavere rentemiljø vil være en velsignelse for europeiske aksjer, spesielt de som er eksponert mot forbruksutgifter.»
Vekstrisikoen er fortsatt på nedsiden
I sine siste kommentarer gjentok ECB-tjenestemennene at risikoen for vekst fortsatt er nedadgående, og at desinflasjonen er på rett spor, selv om tjeneste- og lønnsinflasjonen fortsatt er høy, og amerikanske tollsatser utgjør en risiko for inflasjonsutsiktene.
Martin Wolburg, seniorøkonom i Generali Investments, erkjente at det var enighet om at ECB mest sannsynlig ville kutte styringsrenten med ytterligere 25 basispunkter til 2,5% på møtet den 6. mars. Han la imidlertid til at «diskusjonen i markedene og i ECB-rådet er i ferd med å dreie seg om hvor landingshastigheten for denne lettelsessyklusen vil være».
«Oppdaterte inflasjonsprognoser vil trolig være i tråd med synet om at inflasjonen er på vei til å nå målet igjen, og vi ser et potensial for at vekstutsiktene kan bli nedjustert», kommenterte Wolburg til Morningstar 25. februar. «Selv om dette taler for ytterligere rentekutt, har flere av ECBs rådsmedlemmer nylig antydet at retningen for de nåværende styringsrentene er blitt mindre klar, og advart mot for store lettelser.»
Generali Investments forventer at ECB vil holde fast ved sin datadrevne tilnærming fra møte til møte, med fortsatt vekt på usikkerhetsmomenter. «Samtidig som ECB holder døren åpen for ytterligere rentekutt, vil de sannsynligvis også kommunisere at graden av politiske restriksjoner er betydelig redusert. Vi tror fortsatt på ytterligere rentekutt,» legger Wolburg til.
Risiko for stagflasjon
BNP-veksten i eurosonen falt tilbake til 0% i fjerde kvartal sammenlignet med forrige kvartal, ifølge foreløpige flash-estimater fra Eurostat.
«Etter noen kvartaler med moderat vekst har den økonomiske oppgangen i euroområdet nok en gang stoppet opp», sa Bert Colijn, sjeføkonom i ING, etter statistikken. «Vi forventer ikke at [økonomien] vil komme seg ut av det denne vinteren. De første indikasjonene for første kvartal tyder på at økonomien vil svinge rundt stagnasjon litt til. I løpet av året forventer vi at innenlandsk etterspørsel igjen vil drive den økonomiske veksten.»
Schroders forventer stagflasjon i eurosonen, med «en marginal økning i veksten» og «fortsatt høy inflasjon». I en kommentar 20. februar senket de økonomiske analytikerne vekstprognosen for 2025 fra 1,2% til 1,1%, og forventer at veksten vil ta seg opp til 1,5% i 2026. Schroders hevet også inflasjonsprognosen for 2025 fra 2,2% til 2,4% på årsbasis, mot et bakteppe av stigende energi- og matvarepriser.
Ingen forventet påvirkning etter det tyske valget
Ekspertene vurderer fortsatt hvilken innvirkning det tyske valgresultatet vil ha på finansmarkedene i euroområdet. Ifølge Antonella Manganelli, administrerende direktør i Payden & Rygel Italia, er resultatet viktig for den politiske stabiliteten, men det er lite sannsynlig at det vil endre ECBs kurs for de neste to møtene. «På samme måte vil eventuelle betydelige fremskritt i fredsforhandlingene mellom Russland og Ukraina kunne påvirke de langsiktige prognosene, men vil ikke endre ECBs kortsiktige planer», forklarer hun til Morningstar, og legger til at nylige kommentarer fra ECB-tjenestemenn tyder på en «mer forsiktig holdning» i andre halvdel av året. Manganelli forventer at rentenivået vil ligge på rundt 2% i midten av 2025. «Denne bevegelsen støttes av de fortsatt svake vekstutsiktene og trusselen om tollsatser fra den nye amerikanske administrasjonen.»
Hvordan vil rentekutt påvirke markedene?
Aksjemarkedene har en tendens til å stige når det forventes rentekutt. I obligasjonsmarkedene betyr fallende renter lavere avkastning, noe som driver opp obligasjonskursene. Lavere renter gjør også eksisterende obligasjoner, og særlig de som allerede er utstedt i en periode med høye renter, mer attraktive med tanke på avkastning.
Samtidig vil renten på kontantsparing på bankkontoer sannsynligvis falle, til skade for sparerne. Renten som sparerne får, avhenger hovedsakelig av innskuddsfasiliteten, som definerer renten bankene får for å sette inn penger hos ECB over natten. Låntakerne, derimot, nyter godt av lavere renter fordi forbruksgjeld og boliglån blir billigere.
Når er neste ECB-møte i 2025?
- 6. mars 2025
- 17. april 2025
- 5. juni 2025
- 24. juli 2025
- 11. september 2025
- 30. oktober 2025
- 18. desember 2025
Forfatteren(e) eier ikke aksjer i verdipapirene som er nevnt i denne artikkelen. Les mer om Morningstars redaksjonelle retningslinjer.
