Francesco Lavecchia: Velkommen til Morningstar, mitt navn er Francesco Lavecchia, og med meg i dag har jeg Tancrede Fulop, senior aksjeanalytiker hos Morningstar.
Tancrede, Ursula von der Leyen lovet nylig at EU-kommisjonen vil vedta en rekke politiske tiltak for å senke energiprisene. I USA, med den nye Trump-administrasjonen, øker risikoen for kutt i skattefradragene for fornybar energi. Kan du fortelle oss mer om disse endringene i energipolitikken og hvilken retning de tar?
Den europeiske handlingsplanen for energi
Tancrede Fulop: Ja, selvfølgelig. Men la oss først sette konteksten: Strømprisene i Europa er de høyeste i verden, i likhet med prisene i Storbritannia. Den 26. februar vil EU-kommisjonen legge frem en handlingsplan for rimelig energi, og i forrige uke, på World Economic Forum i Davos, sa Ursula von der Leyen at en viktig del av denne planen vil være et modernisert europeisk supernett. I praksis ønsker EU-kommisjonen flere sammenkoblinger mellom medlemslandene. På den måten kan land med overskudd av fornybar energi eksportere den til land med energiknapphet. Og i USA utløper skattefradragene for fornybar energi i 2030, og med Trump-administrasjonen er denne datoen i fare. Vårt beste scenario er at disse skattefradragene utløper i 2027.
Den nye energipolitikkens innvirkning på fortjenesten til europeiske kraftselskaper
FL: Hvilken innvirkning tror du den nye energipolitikken vil ha på den europeiske energisektoren når det gjelder kostnader, inntekter og nye investeringer?
TF: Flere sammenkoblinger betyr flere investeringsmuligheter for nettoperatører, som Redeia eller National Grid, blant selskapene vi overvåker. Flere investeringer vil altså bety høyere profittvekst. Men la meg minne om at det tar mange år før disse investeringene blir realisert. EU-kommisjonen antar så at med flere sammenkoblinger vil engrosprisene på energi falle, og vi kan stole mer på fornybar energi. Dette er faktisk et gammelt argument fra atomkraftskeptikere, som EUs energikommissær Dan Jørgensen. Men i virkeligheten kan det motsatte skje. Det vil si at med flere sammenkoblinger kan mangel på fornybar energi føre til at energiprisene skyter i været i alle land som er koblet sammen.
Det var det som skjedde i desember i Tyskland og Norden, i de mange dagene det verken var vind eller sol, og den svenske energiministeren klaget over mangelen på grunnlastkapasitet i Tyskland, særlig kjernekraft, og enkelte norske politikere truet med å bygge ned mellomlandsforbindelsene mellom Norge og kontinentet. Til syvende og sist øker investeringene, men effekten på engrosprisene på strøm er usikker. Og til syvende og sist kan strømregningen øke, ettersom nettinvesteringene må finansieres på andre måter. I USA kan en fremskynding av skattefradrag for fornybar energi stimulere til økte investeringer i denne sektoren. Det var dette som skjedde tidligere da skattefradragene utløp.
Ny energipolitikk: vinnere og tapere på aksjemarkedet
FL: Hvilke europeiske energiselskaper vil bli mest påvirket av disse endringene? Kan du beskrive et best og et worst case-scenario, og hvordan verdsettelsen av verdipapirer kan endre seg når det gjelder prognoser og estimater for virkelig verdi?
TF: Ja, det beste scenariet for skattefradragene i USA er at de utløper i 2032, og i så fall vil det være selskapene med størst eksponering mot sektoren for fornybar energi i USA, som EDPR, morselskapet EDP og, om enn i mindre grad, RWE og Orsted, som vil nyte godt av dem. Når det gjelder handlingsplanen for rimelig energi i Europa, vil det være gunstig for de mest prissensitive energiselskapene, som Acciona Energia, Verbund eller Engie, hvis den skulle føre til en økning i engrosprisene på energi.
I USA ville det verste scenariet være at skattelettelsene umiddelbart ble trukket tilbake. I beste fall ville altså taperne være vinnerne. Så for EDPR og EDP kan jeg redusere estimatene mine med rundt 15% i en slik situasjon. Når det gjelder Europa, vil Acciona Energia, Verbund og Engie være tapere hvis engrosprisene på energi blir lavere. Men mine estimater for virkelig verdi er basert på en antakelse om en strømpris på 60 EUR/MWh midt i syklusen. Slik sett har jeg en viss sikkerhetsmargin i estimatene mine.
FL: Tusen takk, Tancrede. For Morningstar er jeg Francesco Lavecchia. Takk for utsikten.
Forfatteren eller forfatterne eier ikke aksjer i verdipapirene som er nevnt i denne artikkelen. Les mer om Morningstars redaksjonelle policy.