Nøkkelpunkter
- Vekstaksjer har gitt god avkastning i en årrekke, men endrede økonomiske utsikter og høye verdivurderinger kan begrense fremtidige gevinster.
- Med Federal Reserve på vent kan høyere renter tynge mange vekstaksjer mer enn verdiaksjer.
- De store teknologiaksjene som utgjør «The Magnificent Seven», kan fortsette å være et unntak, ettersom kraftig resultatvekst og sterke balanser har hjulpet dem med å motstå høyere renter.
- Strateger anbefaler å se etter lønnsomme, stabile vekstselskaper som er godt posisjonert til å dra nytte av medvind i bransjen.
Vekstaksjer har drevet aksjemarkedet oppover i store deler av det siste tiåret, takket være uvanlig lave renter og svak økonomisk vekst i årene før covid-19-pandemien. Investorenes tilsynelatende umettelige appetitt på aksjer innen teknologi og kunstig intelligens har bidratt ytterligere til oppgangen de siste årene.
Men utsiktene ser annerledes ut i dag. Den økonomiske veksten økte kraftig etter covid-19, og den er fortsatt sterkere enn mange forventet. Markedene har dramatisk redusert forventningene til rentekutt i 2025 på grunn av trusselen om høyere inflasjon. Kombinert med historisk høye verdivurderinger for noen av de største vekstaksjene, mener noen strateger at det er på tide å se etter en ny taktikk.
Det har selvfølgelig vært mange «head fakes» når vekstaksjer har stoppet opp eller kollapset, for så å ta av igjen. Er det annerledes denne gangen?
Hva er vekstaksjer?
Grovt sett er vekstaksjer selskaper som investorene forventer vil øke sin inntjening og verdi. Investorer liker disse navnene fordi de har potensial til å gjøre det bedre enn markedet på sikt, og de er ofte villige til å betale høyere priser og akseptere høyere verdivurderinger for å underbygge dette potensialet.
Vekststrategier anses generelt som mer risikofylte enn verdistrategier, og de er definitivt mer volatile. Verdistrategier har en tendens til å fokusere på aksjer med jevn inntjening og stabile balanser som investorene mener handles til en rabatt i forhold til den reelle verdien, noe som gir en viss buffer når aksjemarkedet snur.
De siste årene har vekstaksjer stått for mye av markedets rekordavkastning. Mega-cap teknologiselskaper som Nvidia NVDA, Microsoft MSFT, Meta Platforms META og Alphabet GOOGL/GOOG regnes generelt som vekstaksjer. I løpet av det siste året har Morningstar US Growth Index gitt en avkastning på mer enn 26%, noe som er litt bedre enn det bredere markedet. Morningstar US Value Index har til sammenligning sakket akterut med en avkastning på 19,1%.
Vil høyere renter påvirke vekstaksjer?
Vekstaksjer har også en tendens til å være mer følsomme for endringer i rentenivået enn verdiaksjer. «Konvensjonell visdom tilsier at vekstaksjer kan gjøre det bra når den økonomiske veksten er positiv, men muligens også avtagende. Og en stor del av dette skyldes forventningen om at rentene kan gå ned», forklarer Kristy Akullian, leder for iShares investeringsstrategi for Amerika hos BlackRock.
Endringer i rentenivået betyr endringer i hvordan vekstaksjer verdsettes. Analytikere bruker et mål som kalles diskonteringsrente for å fastsette verdien av et selskaps fremtidige kontantstrømmer. Høyere renter betyr en høyere diskonteringsrente, noe som betyr at fremtidig inntjening er mindre verdt enn dagens inntjening. Investorer forventer at vekstaksjer vil tjene mer i fremtiden, noe som betyr at endringer i diskonteringsrenten har større innvirkning enn de har på verdiaksjer.
Renten på amerikanske statsobligasjoner og Federal Funds Rate
I løpet av det siste halvåret har analytikere og finansmarkedene redusert sine forventninger til rentekutt fra Federal Reserve i 2025 dramatisk, takket være den høye inflasjonen og de usikre utsiktene for pengepolitikken. På sensommeren i fjor forventet markedsaktørene at renten ville falle så lavt som 2,75% innen utgangen av 2025. I dag forventer de generelt at rentene vil være mer enn et helt prosentpoeng høyere på det tidspunktet.
«Det har skjedd et skifte på 125-150 basispunkter oppover i renteforventningene, og jeg tror at alt dette kan forklares med endrede inflasjonsforventninger», sier Scott Clemons, sjefstrateg for investeringer hos Brown Brothers Harriman. Dette skiftet vil få konsekvenser for verdsettelsen av vekstaksjer, sier han.
Amerikanske vekstaksjer ser overvurderte ut
Enten du ser på fremtidige eller etterskuddsvise mål på forholdet mellom pris og inntjening, eller Morningstars vurdering av vekstaksjenes indre verdi, ser disse navnene dyre ut. Den siste uken i januar ble de amerikanske vekstaksjene som dekkes av Morningstars analytikere, handlet med en premie på 14%. Ved utgangen av 2024, før januars børsuro, hadde denne premien steget til hele 20%, mens verdiaksjer ble handlet med en rabatt på 8%.
Denne forskjellen betyr at noen strateger, deriblant Morningstars sjefstrateg for det amerikanske markedet, Dave Sekera, ser etter muligheter utenfor vekstkategorien. «Siden 2010 har vekstaksjer blitt handlet med en så stor premie eller høyere i mindre enn 10% av tilfellene», skrev Sekera i sine markedsutsikter for 2025. «Selv om investorer bør opprettholde en viss eksponering mot vekstaksjer i porteføljen, mener vi at det nå er et godt tidspunkt å sikre seg noe fortjeneste og undervekte vekstkategorien til fordel for verdiaksjer, som fortsatt har en attraktiv rabatt i forhold til våre verdivurderinger og fortsatt er markedsvektede kjerneaksjer.»
Andre mener at omfanget av verdsettelses- og inntjeningsekspansjonen som vekstaksjer har opplevd de siste årene, betyr at trenden neppe vil fortsette - nok et argument for en rotasjon over i verdiaksjer. «Det er vanskelig å se den samme avkastningsprofilen som vi har sett det siste tiåret for vekstaksjer», sier Matt Miskin, medansvarlig investeringsstrateg i John Hancock Investment Management, som sier at han i økende grad ser mot verdi- og mellomstore aksjer.
Hva er annerledes med vekstaksjer i dag?
Det som kompliserer den tradisjonelle fortellingen om vekstaksjer, renter og overdrevne verdivurderinger, er mega-cap-selskapene som fortsetter å dominere markedet. De såkalte Magnificent Seven - Nvidia, Tesla TSLA, Meta, Apple AAPL, Amazon.com AMZN, Microsoft og Alphabet - er generelt ansett som vekstaksjer. Men deres tilsynelatende ustoppelige inntjeningsvekst og en kraftig medvind fra kunstig intelligens betyr at de ikke har vært like utsatt for renteendringer som noen av sine mindre motparter.
«Det vi har sett de siste årene, utfordrer den konvensjonelle oppfatningen litt, ettersom selskapene med høyest vekst også er noen av de mest velkapitaliserte selskapene», sier Akullian. «Konseptet om at vekstselskaper trenger å låne penger for å finansiere kapitalutgifter og investeringer i fremtidige generasjoner, stemmer ikke helt» for de største aktørene i markedet, sier hun.
Den kraftige inntjeningsveksten i Mag Seven de siste årene har også bidratt til at investorene har tålt høye multipler. «Du får tre ganger så mye inntjeningsvekst fra Mag Seven som du får fra resten av markedet», sier Jeff Buchbinder, sjefstrateg for aksjer i LPL Financial. «Den gruppen aksjer bør være dyrere.»
Akullian sier at selv om høye verdivurderinger absolutt kan være en grunn til å være forsiktig «er en del av vår preferanse å holde oss til store selskaper, holde oss til vekst og holde oss til høyere kvalitet, fordi det er der vi har sett at avkastningen støttes av fundamentale forhold.»
Markedet ser ut til å ha internalisert dette budskapet. Selv med rentetoppene i 2023 og 2024 og stigende verdivurderinger har Magnificent Seven-aksjene steget, mens andre deler av markedet, inkludert verdiaksjer, har sakket akterut.
De fleste analytikere forventer ikke at disse aksjene vil snuble dramatisk med det første, men de sier at omfanget av deres meravkastning kan krympe i månedene som kommer. For noen har den store populariteten til Magnificent Seven-handelen presset disse navnene inn i overkjøpt territorium og økt risikoen for investorene.
«Så mye kapital har oversvømmet vekstområdet; det er billioner og billioner av dollar bundet opp der», sier Miskin. «Enhver bevegelse av denne kapitalen til andre deler av markedet kan ha en stor [innvirkning på] resultatene.»
Å gå nærmere inn på vekstaksjer
Den uvanlige dynamikken i dagens aksjemarked gjør at mange strateger kvier seg for å male vekstkategorien med bred pensel. Noen legger vekt på vekstaksjer av «kvalitet» - de som har en tendens til å være mer lønnsomme, ha jevnere kontantstrømmer og ha attraktiv avkastning. Analytikerne mener at det er verdt å fokusere på kvalitet, fordi aksjer som oppfyller kriteriene, vil oppføre seg annerledes enn de som ikke gjør det når rentevinden snur, selv innenfor den bredere vekstkategorien.
For Akullian er lav gjeldsgrad og en sterk balanse de mest relevante egenskapene for vekstaksjer i dag. «Det er [det] som vil fortsette å ha betydning ettersom vi forventer at rentene vil holde seg høye», sier hun.
Andre peker på en sektortilnærming etter hvert som markedsdynamikken utvikler seg i år, spesielt med tanke på den pågående usikkerheten rundt virkningen av tolltariffer og ny utvikling innen kunstig intelligens. «Det er et bransjespesifikt spørsmål der investorene må være forsiktige med hvilken forsyningskjede de befinner seg i, og hvilket segment de er i», sier Buchbinder.
Forfatteren(e) eier ikke aksjer i noen av verdipapirene som er nevnt i denne artikkelen. Les mer om Morningstars redaksjonelle retningslinjer.
