Den europeiske sentralbanken forventes å fortsette sin rentesenkingssyklus frem til 2025. Analytikerne forventer moderate kutt på 0,25 prosentpoeng hver, sannsynligvis på hvert av de fire rentemøtene i første halvår, selv om det fortsatt stilles spørsmål ved den samlede størrelsen på kuttene i lys av geopolitisk usikkerhet som kan påvirke inflasjonen og veksten i euroområdet.
ECBs strategi for rentekutt avhenger av inflasjonsutviklingen
«Det forventes at ECB vil vise vei igjen i 2025 med rentekutt», sier Michael Field, europeisk markedsstrateg i Morningstar.
«Markedet priser for øyeblikket inn rentekutt på 100 basispunkter, sammenlignet med bare halvparten av dette for både den amerikanske sentralbanken og Bank of England. Dette avhenger selvsagt av at inflasjonen forblir under kontroll i Europa. Med 2,4% er den lavest av de tre regionene, men hvis den skulle tikke ytterligere opp, er alt håp ute».
ECBs sjeføkonom Philip R. Lane understreket nylig i et intervju med den østerrikske avisen Der Standard at det er nødvendig med en balansert pengepolitikk for å styre inflasjonen uten å utløse en resesjon. Han sa også at ECB vil fortsette å gjøre sine pengepolitiske beslutninger dataavhengige og fleksibelt respondere på den økonomiske utviklingen, noe som gjenspeiler tidligere uttalelser fra ECB-sjef Christine Lagarde om at banken ikke kommer til å gi forward guidance.
ECB startet sin rentekuttsyklus i juni, tok en pause i juli og gjenopptok rentejusteringene i september, oktober og desember. Per 18. desember er de tre viktigste ECB-rentene satt på vent:
- Innskuddsrenten: 3,00%.
- Hovedrefinansieringsrenten: 3,15%.
- Renten på den marginale utlånsfasiliteten: 3,40%
Hvor mange rentekutt forventer markedet fra ECB?
Etter å ha kuttet renten med 100 basispunkter i 2024, vil de forventede fire eller fem ytterligere kuttene i 2025 bringe innskuddsrenten ned til 1,75-2% innen utgangen av året.
DWS forventer kutt på 0,25 prosentpoeng hver på de neste fire møtene i ECB-rådet i januar, mars, april og juni. «ECB vil unngå å gjøre et feilgrep ved å gå for hardt ut og risikere å miste sin troverdighet,» sa Ulrike Kastens, europeisk økonom i DWS, til Morningstar 13. januar.
«Jeg forventer større rentejusteringer på 0,5 prosentpoeng bare hvis den økonomiske situasjonen i euroområdet forverres betydelig,» la hun til.
DWS forventer at terminalrenten vil nå 1,5%, men ikke før i 2026.
Bastian Freitag, leder for renteforvaltningen i Tyskland hos Rothschild & Co, forventer også fire rentekutt i 2025 i basisscenarioet. Disse kuttene vil trolig skje gradvis, i trinn på 25 basispunkter. Han forventer en datadrevet og forsiktig tilnærming fra ECB uten noen forhastede forpliktelser, sa han til Morningstar i et intervju 10. januar.
Er en nøytral rente realistisk?
Freitag ser diskusjonen rundt den nøytrale renten, det vil si det nivået hvor politikken verken stimulerer eller begrenser veksten, som et sentralt spørsmål i første halvdel av 2025. Den nøytrale renten anslås av ECB til å ligge mellom 1,75% og 2,5%, mens Freitag mener at den langsiktige nøytrale renten sannsynligvis vil ligge i området mellom 2% og 2,5%.
Amundi senket nylig sine prognoser for den endelige renten til 1,75%. Mens det er usikkerhet rundt Fed, forventes det at ECB vil være mer optimistisk på grunn av at inflasjonen faller raskere, skrev den franske kapitalforvalteren i sin Global Investment Views for januar 2025.
«Vi har senket ECBs forventninger til styringsrenten med 50 basispunkter til 1,75%, som skal nås i juli 2025», skrev kapitalforvalteren. Amundi forventer fem kutt på 0,25 prosentpoeng hver på hvert av de fem møtene i ECB-rådet, inkludert det i juli.
Hvorfor stiger obligasjonsrentene når rentene faller?
Til tross for at ECB har satt ned styringsrentene, har obligasjonsrentene i euroområdet steget, påvirket av faktorer som den globale markedsdynamikken og utviklingen i amerikanske statsobligasjoner. Denne situasjonen undergraver den tilsiktede lettende effekten av rentekutt på kredittvilkårene, ettersom høyere obligasjonsrenter betyr høyere lånekostnader for stater og selskaper, noe som potensielt kan bremse den økonomiske veksten, sier Kastens.
«Dette er en viktig tilbakekoblingssløyfe der ECBs innsats for å stimulere økonomien delvis oppveies av markedsdrevne faktorer», sier hun til Morningstar.
Tyske obligasjonsrenter steg kraftig ved utgangen av 2024, med 10-årsrenter som steg fra 2,02% i desember til 2,65% i januar 2025. Dette gjenspeiler stigende amerikanske statsrenter i kjølvannet av bekymringer om amerikansk finanspolitikk, inkludert potensielle skattekutt og økende gjeldsnivåer, legger Kastens til. I tillegg har inflasjonen i euroområdet, og spesielt i Tyskland, overrasket på oppsiden.
De nasjonale sentralbankene i eurosonen stoppet også sine reinvesteringer av kapital under ECBs Pandemic Emergency Purchase Programme (PEPP) ved utgangen av 2024, sier Shannon Kirwin, analytiker i Morningstar.
«Utløpet av PEPP reduserer etterspørselen, mens mange investorer forventer at utstedelsen av tyske og franske statsobligasjoner vil øke fremover, ettersom myndighetene kan øke utgiftene og dermed øke tilbudet.» Tyskland kan komme til å lempe på sin strenge finanspolitiske gjeldsstopp etter nyvalget 23. februar.
Kastens bemerket også at spreadene i euroområdet har holdt seg stabile til tross for økt bekymring for de offentlige finansene: «Selv om situasjonen i Frankrike har tiltrukket seg oppmerksomhet på grunn av høyere budsjettunderskudd og politisk ustabilitet, har ikke spreadene mellom franske og tyske obligasjoner økt vesentlig ennå. Dette er imidlertid fortsatt en potensiell risikofaktor.»
En politisk krise i Frankrike etter mislykkede budsjettreformer har ført til bekymring for statsgjeldens bærekraft.
Hun sa også at selv om spreadene for øyeblikket er begrenset, utgjør ECBs Transmission Protection Instrument (TPI) et sikkerhetsnett. «I motsetning til under statsgjeldskrisen på 2010-tallet har ECB muligheter til å gripe inn,» sa hun.
Inflasjonen i eurosonen er på en humpete vei nedover
Den samlede inflasjonen i euroområdet falt til 2,4% i desember 2024, fra en topp på 10% ved utgangen av 2022. Kjerneinflasjonen, som drives av tjenestesektoren, ligger fortsatt på 2,7%. ECBs Lane fremhevet utfordringen med å redusere inflasjonen i tjenestesektoren, som i dag ligger på 4%, for at inflasjonen skal nå 2% på en bærekraftig måte.
Bankens ansatte tror at inflasjonen i gjennomsnitt vil ligge på
- 2,4% i 2024 (ned fra 2,5% i bankens septemberprognose)
- 2,1% i 2025 (ned fra 2,3%)
- 1,9% i 2026 (ned fra 2,0%)
- 2,1% i 2027, når EUs utvidede kvotehandelssystem trer i kraft. Dette er første gang bankens økonomer har laget en prognose for 2027.
For inflasjonen utenom energi og matvarer forventer de et gjennomsnitt på 2,9% i 2024, 2,3% i 2025 og 1,9% i både 2026 og 2027.
Rothschilds Freitag forventer at inflasjonen i euroområdet vil følge en ujevn bane, med svingninger påvirket av volatilitet i energiprisene og geopolitisk risiko.
«Kjerneinflasjonen, spesielt i tjenestesektoren, er fortsatt robust på grunn av lønnspresset, men bør gradvis avta i løpet av 2025», sier han.
«I Tyskland er økningen i karbonavgiften og stigende priser på offentlig transport viktige inflasjonsdrivere, mens energiprisdynamikken, inkludert volatiliteten i gassprisene, er viktige faktorer å holde øye med.»
Økonomisk oppbremsing i eurosonen
ECBs gradvise rentekutt i løpet av 2024 har blitt kritisert av enkelte økonomer. I en undersøkelse utført av Financial Times sa nesten halvparten av de 72 respondentene at sentralbanken hadde «sakket akterut» og var for treg til å hjelpe eurosonens stagnerende økonomi.
Regionens vekstutsikter for 2025 er fortsatt skrøpelige, og analytikere advarer om at Trump-administrasjonens potensielle innføring av tollsatser vil kunne legge ytterligere press på regionens allerede svake økonomiske momentum ved å forstyrre handelen og øke kostnadene for viktige industrier.
Tyskland, EUs største økonomi, har stagnert i tre år, noe som gjenspeiler strukturelle svakheter i industrien og energiintensive sektorer. Bundesbank spår at Tysklands BNP vil krympe med 0,2% i 2025, noe som står i skarp kontrast til andre europeiske økonomier. Spania forventes å lede an den økonomiske veksten blant de største økonomiene i euroområdet med en BNP-økning på rundt 2%.
Til tross for denne motvinden er det glimt av forsiktig optimisme blant enkelte analytikere. Bastian Freitag fra Rothschild & Co. ser for seg «noe konstruktive utsikter» for den økonomiske utviklingen i 2025, med beskjedne forbedringer. Han advarer imidlertid mot geopolitiske og strukturelle risikoer som kan dempe veksten, blant annet tollsatser.
ECBs stabsanslag for vekst i euroområdet
- 0,7% i 2024 (ned fra 0,8% i september)
- 1,1% i 2025 (ned fra 1,3%)
- 1,4% i 2026 (ned fra 1,5%)
- 1,3% i 2027 (første estimat)
Hvordan vil rentekutt påvirke markedene?
Aksjemarkedene har en tendens til å stige som følge av forventede rentekutt. I obligasjonsmarkedene betyr fallende renter lavere avkastning, noe som presser opp obligasjonskursene. Lavere renter gjør også eksisterende obligasjoner, og særlig de som allerede er utstedt i en periode med høye renter, mer attraktive.
Samtidig vil sparerentene på bankinnskudd sannsynligvis falle, til skade for sparerne. Renten som sparerne får, avhenger hovedsakelig av innskuddsfasiliteten, som definerer renten bankene får for å sette inn penger hos ECB over natten. Låntakerne, derimot, nyter godt av lavere renter fordi forbruksgjeld og boliglån blir billigere.
«Lavere renter bør være en betydelig medvind for europeiske aksjer i 2025», sier Field hos Morningstar. Europeiske aksjer handles for tiden med en attraktiv rabatt i forhold til amerikanske og globale aksjer.»
