Ifølge Eurostat steg konsumprisene i euroområdet med 2,4% på årsbasis i desember, i tråd med forventningene, men over utfallet i november og Den europeiske sentralbankens mål på 2%. Økningen var drevet av energiprisene, som steg for første gang siden juli.
Kjerneinflasjonen, som ekskluderer volatile komponenter som drivstoff og matvarer, var uendret fra forrige måned, noe som understreker at kjerneprisene stort sett er stabile. «Med 2,7% ligger den imidlertid fortsatt godt over ECBs mål på 2%, med et stramt arbeidsmarked som holder tjenestekomponenten i inflasjonen høy», sier Michael Field, markedsstrateg i Morningstar.
«Så langt har ECBs målrettede og metodiske tilnærming til rentekutt vært helt riktig. Kommentarer fra banken i løpet av ferien tyder på at de tror inflasjonen vil falle tilbake til det målsatte nivået i år, noe som baner vei for ytterligere rentekutt. Lavere renter bør gi en attraktiv rabatt i forhold til konkurrentene i USA og resten av verden.»
De viktigste bidragsyterne til den årlige HKPI-inflasjonen i euroområdet i desember var tjenester (4,0%, sammenlignet med 3,9% i november), etterfulgt av matvarer, alkohol og tobakk (2,7%, uendret sammenlignet med november), industrivarer utenom energi (0,5%, sammenlignet med 0,6% i november) og energi (0,1%, sammenlignet med -2,0% i november).
Prisøkningen i desember representerer en tilbakevending til et nivå som sist ble sett i juli. Prisene hadde steget med 2,2% i november og med 2% i oktober.
Tysk inflasjon overrasker på oppsiden, fransk inflasjon forblir lav
Ulrike Kastens, europeisk økonom i DWS, sier i et markedsbrev at inflasjonsrisikoen fortsatt er til stede, spesielt i Tyskland.
«Dagens tall er i tråd med ECBs prognose for fjerde kvartal 2024, men de tyske tallene viser også at den underliggende inflasjonsrisikoen ikke bør tones ned. Dette har allerede gitt seg utslag i en noe større skepsis i markedets forventninger til den videre rentebanen.»
Inflasjonen i Tyskland steg uventet kraftig i desember. Prisene steg med 2,6%, godt over markedets forventninger på 2,4%, opplyste Tysklands statistiske sentralbyrå den 6. januar.
Inflasjonen i Frankrike holdt seg imidlertid godt under ECBs mål. Forbrukerprisene steg med 1,8% i desember, opplyste det franske statistikkbyrået Insee den 7. januar. Dette var i tråd med markedets forventninger.
ECB senket inflasjonsutsiktene på møtet i desember til 2,1% for 2025, ned fra 2,3% i septemberprognosen, noe som er nær målet på 2% på mellomlang sikt. For kjerneinflasjonen forventer ECBs stab et gjennomsnitt på 2,3% i 2025 og 1,9% i både 2026 og 2027.
Hva kommer ECB til å gjøre den 30. januar?
Det forventes at ECBs første møte i det nye året den 30. januar vil føre til nok en rentenedsettelse, og dermed fortsette sin gradvise lettelsessyklus. I desember senket ECB renten på sin viktigste innskuddsfasilitet med 0,25 prosentpoeng til 3,00%, noe som signaliserte en forsiktig tilnærming til pengepolitikken.
Noen analytikere mener at innskuddsrenten kan falle så lavt som 1,50% innen utgangen av 2025, mens andre mener at ECB kan komme til å holde seg nærmere 2% for å balansere behovet for å støtte veksten mot risikoen for at inflasjonen tar seg opp igjen. I Storbritannia forventes det at «terminalrenten» vil ende på rundt 3,5%.
«Den svake økonomien skaper stadig mer hodebry for enkelte sentralbanker,» sier Kastens. I tillegg viser ledende indikatorer at det blir stadig vanskeligere for bedriftene å gjennomføre prisøkninger på grunn av svak etterspørsel.
«Vi forventer derfor at inflasjonen i 2025 vil ligge rundt sentralbankens mål på 2 prosent. Vi forventer fortsatt et kutt i innskuddsrenten på 25 basispunkter i januar,» spår DWS.
Inflasjonen i eurosonen kan fortsette å stige, til tross for ECBs optimisme
Ifølge ING vil ECB fortsette på en forsiktig kurs. Den nedadgående effekten av energiprisene er nå i ferd med å avta, og inflasjonen i tjenestesektoren er fortsatt bekymringsfull, sier Peter Vanden Houte, sjeføkonom for euroområdet hos ING.
«Alt dette tyder på at det er stor sannsynlighet for at inflasjonen i euroområdet vil øke ytterligere i første kvartal i år. ECB spår en nedgang i inflasjonen til 2,3% i første kvartal, med negativ energiinflasjon som en viktig drivkraft. Gitt dagens trender virker dette imidlertid optimistisk,» sier han.
«Selv om sentralbanken kan hevde at den nåværende inflasjonsøkningen er midlertidig, er haukene i sentralbankrådet nå mindre villige til å «se forbi» et tilbudsdrevet inflasjonssjokk enn de var for noen år siden.
«Vi forventer fortsatt at ECB vil fortsette å senke rentene, men det er lite sannsynlig at tempoet i lettelsene vil øke. De som hevder at ECB ligger «bak kurven», kan derfor bli ytterligere skuffet.»
Forfatteren(e) eier ikke aksjer i verdipapirene som er nevnt i denne artikkelen. Les mer om Morningstars redaksjonelle policy.
