Norges Bank er en av de siste sentralbankene i vesten som ennå ikke har begynt å senke styringsrenten, og økonomer forventer at det første rentekuttet ikke kommer før til våren.
I de fleste land har inflasjonen falt innenfor synsvidde av politikernes mål, og de forsøker nå å styre økonomien forsiktig mot en såkalt myk landing. Hvis rentene holdes for høye for lenge, risikerer man å skade økonomien med høyere arbeidsledighet og lavere økonomisk vekst.
Dette er imidlertid ikke tilfellet for Norges Bank. Mens nabolandene løsner på pengepolitikken, vil nordmenn trolig bli sittende med den høyeste styringsrenten siden november 2008 ut året og til langt ut på våren 2025.
Styringsrentene i Norge
- Ligger for tiden på 4,50%.
- Neste rentebeskjed er ventet 19. desember
- De neste renteannonseringene er 23. januar, 27. mars og 8. mai.
- Første rentekutt forventes i mars 2025
Inflasjonen er fortsatt høy, men forventes å falle i 2025
Kjerneinflasjonen har fortsatt å avta i år, men forventes å holde seg på et høyt nivå på kort sikt, rundt 3 %. Dermed er den norske inflasjonen fortsatt noe høyere enn i sammenlignbare land. Samtidig var kjerneinflasjonen på 3,0 % i november helt i tråd med Norges Banks prognoser fra den pengepolitiske rapporten i september.
"Med en prisvekst i tråd med Norges Banks prognoser er prisutviklingen nå ikke et sterkt argument for å fremskynde rentekutt. Norges Bank har likevel overvurdert inflasjonen hittil i år. Dette kan få en viss betydning for vurderingen av prisutviklingen neste år når Norges Bank lager nye prisprognoser i forkant av rentemøtet neste uke. Vi mener imidlertid at hovedbildet av inflasjonen er i ferd med å flate ut fortsatt er gyldig," skriver DNB Markets i en morgenrapport.
I motsetning til andre vestlige økonomier, der sentralbankene allerede har begynt å senke styringsrentene, ligger den norske inflasjonen fortsatt over målet på 2 %, samtidig som arbeidsmarkedet fortsatt er sterkt og sysselsettingen forventes å være stabil fremover. Norsk økonomi har taklet høyere renter mye bedre enn forventet, og mye bedre enn mange andre land.
Veksten i fastlandsøkonomien er imidlertid lav, og det er store forskjeller mellom sektorene. Dette skyldes hovedsakelig sektorenes ulike følsomhet overfor rentenivået.
"Olje- og gassektoren kombinert med ekspansiv finanspolitikk holder økonomien oppe, mens bygg- og anleggssektoren tynges av høye kostnader og få nye prosjekter. Økt forbruk ventes å bidra til høyere vekst i fastlandsøkonomien neste år, men samtidig avtar det høye aktivitetsnivået i olje- og gassektoren," skriver SEB i en analyse.
Svak norsk krone et problem for Norges Bank
Som for alle små og åpne økonomier spiller den norske valutaen en stor rolle i inflasjonsdramaet. Norges Bank fortsetter å understreke betydningen av den norske kronen, som har svekket seg betydelig de siste årene. "Den svake norske kronen betyr at landet importerer høyere inflasjon, noe som også kan påvirke lønnsdannelsen ettersom det påvirker lønnsomheten i den dominerende olje- og gassektoren, sier Amanda Sundström, internasjonal sjefstrateg for Norge i SEB. Når oljeprisen faller, har den norske kronen en tendens til å svekke seg, noe som gjenspeiles i NOK/SEK-kursen.
"Sett over en lengre tidsperiode tror jeg dette i stor grad skyldes at nordmenn har en svært stor akkumulert formue som er plassert i utlandet. En betydelig del av denne kroneflyten skjer uten valutasikring, noe som ellers kunne ha hatt en motvirkende effekt," resonnerer Sundström, og legger til at økonomisk usikkerhet og høye renter i verdens viktigste økonomi, USA, har spilt en stor rolle de siste årene.
"Det kan være risikabelt å holde renten i ro mens andre sentralbanker senker den," fortsetter Sundström, og trekker paralleller til den svenske Riksbanken.
"Riksbanken har tidligere vært i situasjoner der kronekursen har spilt en uforholdsmessig stor rolle i pengepolitikken, men har den siste tiden beveget seg bort fra dette,” sier Sundström. Valutakursen er et viktig element i inflasjonsutviklingen, men hun tror at sentralbanker i små, åpne økonomier må være forsiktige med å låse pengepolitikken for tett til valutakursen: ”Den er i stor grad drevet av globale forhold, og i Norges tilfelle er det en risiko for en for stram pengepolitikk på grunn av det," forklarer hun.
Hvor mye har Riksbanken, ESB og SNB kuttet renten?
Den sveitsiske sentralbanken ledet an blant de store europeiske sentralbankene med et rentekutt på 0,25 prosentpoeng i mars og et nytt i juni. Bank of England var sist ute, og satte ned renten først på sitt møte i august. Riksbanken kuttet styringsrenten for første gang i mai. Den 19. desember er det ventet rentebeskjed fra Riksbanken, Bank of England og Norges Bank. Dagen før er det ventet en beslutning fra Federal Reserve.
Slik ser rentenivået ut hos noen av de viktigste sentralbankene i Europa akkurat nå:
Første kutt fra Norges Bank forventes i mars
Reallønnsvekst, svak norsk krone og et robust arbeidsmarked gjør at Norges Bank er mer forsiktig enn mange av nabolandene, og SEBs økonomer forventer at det første kuttet i styringsrenten på 25 basispunkter først kommer i mars 2025.
"Lavere inflasjon og rentekutt rundt om i verden gjør imidlertid at Norges Bank kan fortsette å kutte til 3,5 prosent ved utgangen av neste år, resonnerer SEBs økonomer.
Swedbank forventer også et første rentekutt i mars, men ser en klar nedsiderisiko ettersom inflasjonen og lønnsveksten trolig vil avta raskere enn Norges Bank anslår. Det sies at Norges Bank vil være sikker på at inflasjonen er tilbake på 2% før de begynner å kutte renten, noe som innebærer at de vil se tegn til lavere lønnsforventninger før forhandlingene starter til våren.
"Med unntak av en enda svakere norsk krone utelukker vi derfor ikke at Norges Bank vil kutte renten noe raskere, da det er en risiko for å handle litt for sent", skriver Swedbank i en analyse. Banken forventer at styringsrenten vil bli satt ned fire ganger neste år, til 3,50 prosent og deretter videre ned til 2,5% i 2026.
Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken i Norge, forventer at Norges Bank vil tone ned sannsynligheten for et rentekutt i januar, og minner om at rentebanen i september indikerte en sannsynlighet på 40-50% for et rentekutt i januar. "I stedet vil banken trolig styre mer eksplisitt mot mars, spår han.
"Oppsummert viser dagens kjerneinflasjon tegn til treghet, selv om den er i tråd med Norges Banks prognoser. Lønnsforventningene er fortsatt for høye til at inflasjonsmålet kan nås fullt ut. Kombinert med sterkere underliggende etterspørsel i norsk økonomi og en noe svakere kronekurs enn ventet, er det sannsynlig at den nye rentebanen vil bli oppjustert", avslutter Marius Gonsholt Hov.
Forfatteren(e) eier ikke aksjer i verdipapirene som er nevnt i denne artikkelen. Les mer om Morningstars redaksjonelle retningslinjer.
