Etter at Den europeiske sentralbanken kuttet renten på innskuddsfasiliteten med 25 basispunkter torsdag 17. oktober, priser markedene nå inn et nytt kutt på det neste møtet i desember. Økonomer vurderer nå inflasjonsutviklingen, svakere vekst i land som Tyskland og innvirkningen på rentemarkedene.
På den månedlige pressekonferansen ga Christine Lagarde ingen veiledning om den fremtidige rentebanen, men la i stedet vekt på fallende inflasjon og svake økonomiske data. Forventningene etter møtet varierte blant markedskommentatorene. For noen er veien videre klar: Renten må kuttes raskt på to påfølgende møter. For andre var ECBs retningslinjer helt uendret, og «en dataavhengig og møte-for-møte-tilnærming» vil fortsette, noe som betyr at en rekke rentekutt ikke er et avsluttet kapittel.
Seema Shah, global sjefstrateg i Principal Asset Management, sier: «Det har blitt stadig tydeligere at ECBs gradvise pengepolitiske lettelser er utilstrekkelige, og at det er nødvendig med flere rentekutt på rad.»
Shah mener at inflasjonspresset kan fortsette å stresse sentralbanken, men «den bekymringsfulle tilstanden i eurosonens økonomi tyder på at veien videre er ganske klar».
Ulrike Kastens, europeisk økonom i DWS, forventer ytterligere betydelige rentekutt i de kommende månedene, «særlig ettersom debatten om svakheten i økonomien skyter fart i forkant av det neste ECB-møtet i desember».
Ifølge Henry Cook, seniorøkonom for Europa i MUFG, holder ECB seg til det samme manuset, og den dataavhengige tilnærmingen fortsetter. Han mener at desembermøtet «ser ut som et mulig tidspunkt for et skifte bort fra den nåværende fleksible holdningen og mot en fastere forpliktelse til fremtidige lettelser».
Desinflasjon i euroområdet? Vær forberedt på stagflasjon
Markedene priser inn en terminal eller «nøytral» rente på 2% raskere enn forventet på grunn av den nåværende desinflasjonen og den økende risikoen for økonomisk vekst. Resesjon er ikke basisscenarioet for øyeblikket, men investorer bør være forberedt på ulike scenarier, mener ekspertene.
«Tanken om at økonomisk nedgang er ensbetydende med lavere inflasjon har tidligere vist seg å være utilstrekkelig, noe som har ført til at sentralbankene har feilvurdert inflasjonen som forbigående. Selv om ECB hevder at de er dataavhengige, ser det ut til at de fokuserer på data som passer inn i den tradisjonelle modellen, og ignorerer risikoen for stagflasjon - en blanding av stagnasjon og inflasjon», sier Pablo Duarte, senioranalytiker ved Flossbach von Storch Research Institute, til Morningstar.
Han sier at pengemengden fortsetter å øke uten tilsvarende realøkonomisk vekst.
«Mer penger på jakt etter færre eiendeler fører vanligvis til høyere priser, mens lavere renter oppmuntrer til kredittvekst», sier han, og legger til at 'det er klart at selv om ECB følger en deflasjonslinje, gjenstår det en betydelig inflasjonsrisiko'.
Er inflasjonsforventningene for lave?
ECB-sjef Lagarde understreket at «desinflasjonsprosessen er på rett spor». Økonomene er imidlertid ikke enige om hvor inflasjonen i eurosonen er på vei, etter at den falt til 1,7% i september, ned fra 2,2% i august 2024.
John Butler, makroøkonom i Wellington Management, mener inflasjonsforventningene er for lave: «Markedsprognosene for langsiktig inflasjon ligger fortsatt på rundt 2% i de fleste land. Jeg tror dette er for lavt. Over tid vil markedet måtte justere forventningene oppover, noe som gir mer rom for usikkerhet. Effekten vil bli høyere inflasjon på mellomlang sikt, men også mer markerte konjunktursvingninger.»
Ifølge Peter Vanden Houte, sjeføkonom i ING, kan høyere energipriser som følge av konflikten i Midtøsten presse inflasjonen opp, men han tror ikke dette vil ha en varig effekt.
«Vi har faktisk senket inflasjonsprognosen vår for 2025 til 2%», sa han den 10. oktober. Vanden Houte er mye mer bekymret for den økonomiske veksten: «Vi tror nå at veksten vil stoppe opp i fjerde kvartal, og at en beskjeden bedring først er ventet fra og med andre kvartal neste år.»
ING nedjusterte BNP-veksten for 2025 til 0,6%, det samme som deres vekstprognose for 2024, noe som er lavere enn ECBs offisielle prognoser.
Hva blir effekten av Tysklands resesjon?
Det nåværende rentenivået anses fortsatt som restriktivt av økonomer, noe som gir rom for fremtidige beslutninger i henhold til datastrømmer.
«Eventuelle oppadgående inflasjonssjokk kan potensielt håndteres med et lavere tempo i rentekuttene fremover, samtidig som rentekuttet gir ytterligere beskyttelse mot nedsiderisiko», sier Konstantin Veit, porteføljeforvalter hos PIMCO.
Finansmarkedene så på rentekuttet i oktober som et skifte fra gradvise til sekvensielle rentekutt, men Tomasz Wieladek, sjeføkonom for Europa hos T. Rowe Prices, sier at dette er «forsikringsmessige» kutt. Tysklands svake økonomi er en bekymring, sier han.
«Men dette er sannsynligvis et resultat av strukturell motvind knyttet til et stort tap av konkurranseevne etter energisjokket i 2022, sterk konkurranse fra Kina og en aldrende befolkning.
«Pengepolitikken kan ikke påvirke noen av disse faktorene, og det er beslutningstakerne klar over. Når Tyskland er tatt ut av statistikken, er resten av euroområdet fortsatt svært robust, ikke bare når det gjelder vekst, men også i arbeidsmarkedet.»
Hva kan vi forvente av rentemarkedene?
Patrick Barbe, leder for European Investment Grade Fixed Income hos Neuberger Berman, mener at obligasjonsmarkedet ikke gjenspeiler de utfordringene den tyske økonomien står overfor.
«ECBs styringsrenter driver rentenivået på korte og mellomlange obligasjoner, noe som presser de tyske rentene høyere enn de burde være i henhold til de fundamentale forholdene», sa han den 16. oktober.
«Vi tror at da [ECB] begynte å kutte styringsrenten i juni i fjor, tok de allerede hensyn til det tyske problemet. Og vi tror at de kommende rentekuttene i retning av en nøytral pengepolitikk er motivert av det faktum at industrien i det største landet i euroområdet ikke er på bedringens vei.»
Michael Krautzberger, global CIO for fixed income i AllianzGI, sier: «Kuttene vil sannsynligvis forsterke trenden med en brattere rentekurve som vi ser i statsobligasjonsmarkedene.»
Markedene tar også hensyn til divergensen mellom euroområdets og USAs økonomier. Den italienske investeringsbanken Intermonte kommenterte etter ECB-møtet at dette kan svekke euroen mot dollaren og styrke rentene på 10-årige amerikanske statsobligasjoner.
Når det gjelder investment grade-obligasjoner, påpeker Celia Soares, kundeporteføljeforvalter hos Janus Henderson, at det siste kvartalet har vært det beste på 12 år når det gjelder totalavkastning på investment grade-obligasjoner i euro, bortsett fra fjerde kvartal 2023 og det covid-relaterte rallyet i andre kvartal 2020. «Noen sektorer kan dra mer nytte av fallende renter enn andre, for eksempel eiendom og kraft- og vannforsyning», sier hun i en kommentar den 17. oktober.
