Over hele Europa har de fleste sentralbankene begynt å trappe ned på de siste årenes aggressive holdning for å dempe den høye inflasjonen. I de fleste land har inflasjonen falt innenfor synsfeltet til de politiske beslutningstakernes mål, og de prøver nå å styre økonomiene forsiktig mot en såkalt myk landing. Hvis renten holdes for høy for lenge, kan man risikere å skade økonomien med høyere arbeidsledighet og lavere økonomisk vekst.
Dette er imidlertid ikke tilfellet for den norske sentralbanken. Mens nabolandene lemper på pengepolitikken, vil nordmenn trolig bli sittende fast med den høyeste styringsrenten siden november 2008 resten av året og langt inn i våren 2025, ifølge økonomer.
Hvorfor kutter ikke Norges Bank renten?
«Hvorfor skulle de kutte styringsrenten?» sier Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea, i et intervju med Morningstar. «Utgangspunktet er at inflasjonen fortsatt er for høy: Kjerneinflasjonen kom inn på 3,2% ved siste måling, og utsiktene er at inflasjonen vil være svært lav fremover».
I tillegg er arbeidsledigheten i Norge på et historisk lavt nivå, til og med lavere enn før pandemien, legger han til. Norsk økonomi har taklet høyere renter mye bedre enn forventet, og mye bedre enn mange andre land. En av grunnene til dette er det Olsen beskriver som et ekstra ledd i norsk økonomi som mange andre ikke har: olje og gass.
«Det er nå en boom i olje- og gassektoren, noe som har kommet som et resultat av skatteinsentivene som ble gitt under covid, og som fikk olje- og gasselskapene til å framskynde mange investeringer. Sektoren er en stor del av økonomien og har fungert som en buffer», forklarer han.
Amanda Sundström, internasjonal sjefstrateg for Norge i SEB, sier til Morningstar at mange andre deler av norsk økonomi sliter, og trekker frem rentesensitive sektorer som bygg og anlegg. Men med den dominerende olje- og gassektoren som holder økonomien oppe, har Norge hatt en lønnsvekst på over 5% for andre år på rad.
«Med en inflasjon på rundt 3% vil nordmenn for første gang på lenge oppleve reallønnsvekst, noe som vil bidra til å øke forbruket fremover», forklarer Olsen.
Norske familier har det bedre enn før pandemien
En annen viktig forskjell er at da covid-19-pandemien inntraff, hadde Norges Bank en positiv rente, som deretter ble kuttet med 1,5 prosentpoeng. En skarp kontrast til Sverige, Sveits og euroområdet, som allerede lå på 0 eller lavere.
Kjetil Olsen forklarer: «Så effekten av rentekuttet var en økning i kjøpekraften for alle forgjeldede mennesker i Norge, men poenget er at vi ikke fikk brukt den økte kjøpekraften, fordi alt ble stengt ned. Så vi fikk ikke den normale økningen i forbruket på grunn av høy kjøpekraft - tvert imot - forbruket falt».
«Resultatet var en enorm økning i sparingen, og bare det faktum at sparingen normaliserte seg etter covid-19, da økonomien ble gjenåpnet, visket ut effekten av i hvert fall de første tre prosentpoengene av renteøkningene».
Ifølge sjeføkonomen vil kjøpekraften til en gjennomsnittsfamilie i Norge, med maksimal gjeld i januar 2020, passere januar 2020-nivået allerede i år. Til sammenligning har kjøpekraften til en gjennomsnittlig svensk husholdning falt med 20%.
«Så når vi går inn i neste år, blir det en høykonjunktur,» spår Olsen.
Svak valuta kompliserer norsk rentepolitikk
Som i alle små og åpne økonomier spiller den norske valutaen en stor rolle i inflasjonsdramaet. Norges Bank fortsetter å understreke betydningen av den norske kronen, som har svekket seg betydelig de siste årene. «Den svake norske kronen gjør at landet importerer høyere inflasjon, noe som også kan påvirke lønnsdannelsen fordi det går ut over lønnsomheten i den dominerende olje- og gassektoren,» sier Sundström. Når oljeprisen faller, har den norske kronen en tendens til å svekke seg.
«Sett over en lengre tidsperiode tror jeg dette i stor grad skyldes at nordmenn, har en svært stor akkumulert formue som er plassert i utlandet. En betydelig del av denne kroneflyten skjer uten valutasikring, noe som ellers kunne ha hatt en motvirkende effekt, resonnerer Sundström, og legger til at økonomisk usikkerhet og høye renter i verdens viktigste økonomi, USA, har spilt en stor rolle de siste årene.
«Det kan være risikabelt å holde renten i ro mens andre sentralbanker senker den», fortsetter Sundström, og trekker paralleller til den svenske Riksbanken:
«Riksbanken har tidligere vært i situasjoner der kronekursen har spilt en uforholdsmessig stor rolle i pengepolitikken, men har i det siste gått bort fra dette. Valutakursen er et viktig element i inflasjonsutviklingen, men jeg tror at sentralbanker i små, åpne økonomier går på en smell hvis de låser pengepolitikken for tett til valutakursen. Den er i stor grad drevet av globale forhold, og i Norges tilfelle er det en risiko for en for stram pengepolitikk på grunn av det».
Olsen ser imidlertid ikke importert inflasjon som følge av en svak krone som et stort problem, og begrunner det med at Norge, i motsetning til mange andre land, ikke importerer mye for å eksportere. I stedet har Norge mye råvarer hjemme, noe som betyr at lønnsomheten av en svak valuta er høyere i Norge enn i mange andre økonomier.
Det er imidlertid klart at Norges Bank ønsker en styrking av den norske kronen og håper at den økende rentedifferansen med handelspartnerne vil gi litt ekstra støtte til den kriserammede valutaen.
Når og hvor mye vil Norges Bank kutte renten?
Norges Bank spår et første rentekutt i første kvartal 2025 og totalt fire rentekutt i løpet av året, med en styringsrente på 3,7% fra dagens 4,50%. Nordea mener at prognosen er for pessimistisk og forventer bare to rentekutt totalt i 2025.
«Vi tror snarere at veksten blir sterkere neste år enn Norges Bank anslår, og derfor er det en oppside i rentebanen som sentralbanken har lagt frem», sier Kjetil Olsen.
SEB valgte å endre sine prognoser om et kutt i desember etter septembermøtet, der det ble klart at sentralbanken ikke har hastverk med å kutte med mindre økonomien forverrer seg raskere. I stedet spår SEB nå også et første kutt i mars 2025. Innen utgangen av 2025 forventer SEB at Norges Bank har gjennomført fire rentekutt og senket styringsrenten til 3,50%.
