Som ventet senket Den europeiske sentralbanken renten torsdag, og styringsrenten på innskuddsfasiliteten ble satt ned med 0,25 prosentpoeng til 3,5%. I henhold til et nytt rammeverk for rentedifferansene mellom ECBs tre renter ble den viktigste refinansieringsrenten og renten på den marginale utlånsfasiliteten satt ned med 0,60 prosentpoeng hver til henholdsvis 3,65% og 3,90%.
Bankens beslutning var enstemmig, tilføyde president Christine Lagarde på pressekonferansen i Frankfurt.
På dagens møte nedjusterte ECB også vekstutsiktene marginalt, samtidig som de holdt de samlede inflasjonsutsiktene uendret og hevet prognosen for kjerneinflasjonen i år og neste år.
"Etter det første rentekuttet i juni gjorde ECB klokt i å bruke et par måneder på å lene seg tilbake og overvåke effekten. De har et klart syn: Det er bedre å bevege seg sakte og jevnt i én retning enn å bevege seg for raskt og måtte endre kurs underveis", kommenterer Michael Field, strateg i Morningstar, og legger til at de økonomiske dataene siden juni har bekreftet denne handlingslinjen.
"Inflasjonen har beveget seg, men har til slutt falt til et nivå som ligger svært nær sentralbankens mål, mens den økonomiske veksten har holdt seg positiv, men godartet", legger Michael Field til.
Forskjellen mellom rentene skal reduseres
Som ECB kunngjorde i mars i år, vil renten på de viktigste refinansieringstransaksjonene (MRO) bli justert slik at differansen mellom renten på MRO og renten på innskuddsfasiliteten vil bli redusert til 15 basispunkter fra dagens differanse på 50 basispunkter.
ECB-president Christine Lagarde avviste å utdype bankens fremtidige rentereduksjonsbane, og gjentok tidligere uttalelser om at ECB-rådet vil følge en dataavhengig tilnærming, fra møte til møte.
Fra og med 18. september vil ECBs tre styringsrenter ligge på følgende nivåer
- Den viktigste refinansieringsrenten: 3,65%, ned med 0,60 prosentpoeng fra 4,25%.
- Renten på den marginale utlånsfasiliteten: 3,90%, en nedgang på 0,60 prosentpoeng fra 4,50%.
- Renten på innskuddsfasiliteten: 3,50%, ned fra 3,75%.
Den viktigste renten i dag er renten på innskuddsfasiliteten, som definerer den renten bankene får for å sette inn penger i sentralbanken over natten. Det er også den viktigste renten for sparere, ettersom den har direkte innvirkning på spare- og brukskontoer som gir rente.
De europeiske aksjemarkedene var stort sett uendret, som forventet. Euroen styrket seg innledningsvis mot dollaren.
Dette er det andre kuttet i innskuddsrenten på fem år, etter det første kuttet i juni, mens de to andre rentene sist ble kuttet i 2015. Dette følger ti renteøkninger siden den Frankfurt-baserte institusjonen begynte sin renteøkningssyklus i juli 2022.
85% av økonomene som Reuters har spurt, hadde forventet rentekuttet, og et stort flertall ser nå for seg et tredje rentekutt på 0,25 prosentpoeng i desember i år.
I mellomtiden priset markedene inn nesten fire rentekutt i 2024 tidligere denne uken, og tildelte en viss sannsynlighet for et ytterligere rentekutt i oktober.
ECB nedjusterer vekstutsiktene og oppjusterer inflasjonsutsiktene noe
Ifølge de siste anslagene fra Eurosystemets stab vil den samlede inflasjonen i gjennomsnitt ligge på 2,5% i 2024, 2,2% i 2025 og 1,9% i 2026, som i anslagene fra juni. "Inflasjonen forventes å ta seg opp igjen i siste del av året, delvis fordi tidligere kraftige fall i energiprisene vil forsvinne fra årstakten. Inflasjonen bør deretter falle ned mot målet vårt i andre halvår neste år".
"For kjerneinflasjonen er anslagene for 2024 og 2025 oppjustert marginalt, ettersom tjenesteinflasjonen har vært høyere enn ventet. Samtidig forventer ECBs stab fortsatt en rask nedgang i kjerneinflasjonen, fra 2,9% i år til 2,3% i 2025 og 2,0% i 2026", heter det videre i uttalelsen.
Tidligere hadde ECB anslått kjerneinflasjonen for 2024 og 2025 til henholdsvis 2,8% og 2,2%.
"Den innenlandske inflasjonen er fortsatt høy, ettersom lønningene fortsetter å stige i et høyt tempo. Presset på lønnskostnadene er imidlertid i ferd med å avta, og profitten demper delvis effekten av høyere lønninger på inflasjonen. Finansieringsforholdene er fortsatt stramme, og den økonomiske aktiviteten er fortsatt dempet, noe som gjenspeiler svakt privat forbruk og investeringer".
ECBs stab forventer at økonomien vil vokse med 0,8% i 2024, stigende til 1,3% i 2025 og 1,5% i 2026, en marginal nedjustering sammenlignet med juniprognosene på 0,9%, 1,4% og 1,6%, hovedsakelig på grunn av et svakere bidrag fra innenlandsk etterspørsel i de kommende kvartalene.
Fed forventes å kutte renten neste uke
ECB handlet før sin amerikanske motpart, som forventes å begynne å senke renten på sitt neste møte den 17. og 18. september. "Etter hvert som inflasjonen normaliseres, er det ingen grunn til å holde rentene på et svært restriktivt nivå, noe som risikerer å utløse en resesjon", sier Preston Caldwell, sjeføkonom for USA i Morningstar.
Den sveitsiske nasjonalbanken var den første storbanken som annonserte et rentekutt i mars, etterfulgt av den svenske Riksbanken i mai. Bank of England, derimot, var den siste store europeiske sentralbanken som kuttet renten da den kunngjorde at den ville kutte renten til 5% 1. august. Et ytterligere rentekutt fra BoE den 20. september vil overraske markedene.
Hvor langt vil de europeiske rentene synke?
Morningstars Field sier at "risikoen for overoppheting av økonomien på grunn av ytterligere rentekutt ser ut til å være lav, noe som tyder på at økonomenes forventninger om et nytt rentekutt før utgangen av året er høyst sannsynlig. ECBs mønster med kutt, overvåking og gjentakelse vil sannsynligvis fortsette".
De fleste analytikere forventer at ECB vil fortsette rentesenkingssyklusen i 2025 med tre eller flere kutt på 0,25 prosentpoeng frem til september 2025. Fidelity forventer ytterligere tre kvartalsvise kutt i 2025, noe som bringer renten ned til 2,50% i september 2025, sa Carsten Roemheld i Fidelity i forrige uke.
Analytikerne i DWS er enige. I 2025 vil renten synke med 25 basispunkter hvert kvartal frem til målrenten på 2,50% er nådd i september 2025, spår Ulrike Kastens, europeisk økonom i DWS. "ECB-rådet vil definitivt unngå å senke renten for raskt og dermed akseptere en ny inflasjonsoppgang", sa hun til Morningstar i et intervju 5. september.
Bastian Freitag, Head of Fixed Income Germany hos Rothschild & Co, sa at han også forventer kutt på 25 basispunkter hver i september og desember, og ytterligere kvartalsvise steg i 2025. Selv om inflasjonen sannsynligvis vil ta seg marginalt opp igjen mot slutten av året på grunn av baseeffekter, beveger tempoet seg gradvis mot 2%, sier han. Risikoen er prisveksten på tjenester, oljeprisen, en marginal økning i pengemengdeveksten og lønnsveksten, sa Freitag til Morningstar den 5. september.
Hvordan vil rentekutt påvirke markedene?
Aksjemarkedene har en tendens til å stige når det forventes rentekutt. I obligasjonsmarkedene betyr fallende renter lavere avkastning, noe som presser obligasjonskursene oppover. Lavere renter gjør også eksisterende obligasjoner, og særlig de som allerede er utstedt i en periode med høye renter, mer attraktive med tanke på avkastning.
Samtidig vil renten på kontantsparing på bankkontoer sannsynligvis falle, til skade for sparerne. Renten som sparerne får, avhenger hovedsakelig av innskuddsfasiliteten, som definerer renten bankene får for å sette inn penger hos ECB over natten.
Låntakerne, derimot, vil nyte godt av lavere renter ettersom forbruksgjeld og boliglån blir billigere.
