Det er ventet at den europeiske sentralbanken vil kunngjøre et rentekutt på 0,25 prosentpoeng på sitt møte 12. september, noe som vil være det andre kuttet etter begynnelsen på rentesenkingssyklusen i juni.
"Når 85% av de spurte økonomene forventer et rentekutt på 25 basispunkter fra ECB, er det trygt å si at markedene vil bli skuffet hvis dette ikke skjer. Men når forventningene er så samstemte, er det som regel en grunn til det. Det er faktisk to grunner som vi klart kan identifisere", sier Michael Field, strateg hos Morningstar.
"For det første er de makroøkonomiske dataene som har kommet frem siden ECBs siste møte, en sterk støtte til den nåværende kursen, det vil si ytterligere rentekutt. BNP i eurosonen vokste med 0,3% i andre kvartal, noe som ikke er overveldende, men solid. Spesielt med tanke på at vi med nød og neppe unngikk en teknisk resesjon i fjor.
"Halvveis ut i året peker økonomenes prognoser mot en vekst på rundt 1% for hele 2024, noe som definitivt er et skritt i riktig retning. Deretter falt inflasjonen i Europa igjen i august, og målingene viste en økning på 2,2% på årsbasis, noe som betyr at inflasjonen er innenfor rekkevidde av målet på 2%".
For det andre var Jerome Powells tale i Jackson Hole den 23. august tydelig: Federal Reserve har gjort som ECB, Bank of England og den sveitsiske sentralbanken og senket styringsrentene. «Det ser nå ut til at veien er klar for de vestlige sentralbankene, noe som bare gir ytterligere støtte til ECB om at den retningen de har valgt med rentekutt, er den rette", legger Field til.
På sitt junimøte satte ECB ned renten til
- Hovedrefinansieringsrenten: 4,25%, ned fra 4,50%;
- Renten på den marginale utlånsfasiliteten: 4,50%, ned fra 4,75%;
- Renten på innskuddsfasiliteten: 3,75%, ned fra 4,00%.
Er inflasjonen endelig under kontroll?
De fleste økonomer er enige om at de forventede kuttene vil skje trinnvis med 0,25 prosentpoeng, med et ytterligere kutt på ECBs møte i desember og en viss sannsynlighet for et nytt kutt i oktober, ettersom inflasjonen er på vei til å nå ECBs mål på 2% i 2026.
"De siste inflasjonsdataene var positive og på vei i riktig retning. Det er den store fordelen med eurosonen sammenlignet med USA", sa Carsten Roemheld, kapitalmarkedsstrateg hos Fidelity, til Morningstar på telefon 3. september.
Roemheld fremhever imidlertid usikkerheten rundt inflasjonsutviklingen i energiprisene. Brentoljeprisen har falt med nesten 20% på årsbasis, til tross for en opphetet konflikt i Midtøsten som startet 7. oktober 2023. I mellomtiden har de europeiske referanseprisene på TTF-gass nådd sitt høyeste nivå siden desember 2023 i kjølvannet av flere forstyrrelser i den globale LNG-infrastrukturen og planlagt vedlikehold i Norge.
Han peker også på avviket mellom aksje- og obligasjonsmarkedene. "Aksje- og obligasjonsmarkedene priser inn ulike utviklingstrekk. Synkende obligasjonsrenter signaliserer at markedsaktørene kjøper obligasjoner for å sikre seg. Samtidig stiger aksjemarkedene fra en topp til den neste", sier han.
Roemheld forventer at inflasjonen vil holde seg over ECBs ønskede nivå på 2% i hele 2025.
Hvor ofte kommer ECB til å kutte renten i 2024?
I basisscenarioet forventer Fidelity fortsatt to rentekutt i 2024, med to kutt på 25 basispunkter hver i september og desember. Renten på innskuddsfasiliteten vil da ligge på 3,25% ved utgangen av året. Fidelity forventer ytterligere tre kvartalsvise kutt i 2025, noe som vil bringe renten ned til 2,50% i september 2025.
DWS forventer også fortsatt to rentekutt i september og desember i år. I 2025 vil renten synke med 25 basispunkter hvert kvartal frem til målrenten på 2,50% er nådd i september 2025, spår Ulrike Kastens, europeisk økonom i DWS. "ECB-rådet vil definitivt unngå å senke renten for raskt og dermed akseptere en ny inflasjonsoppgang", sa hun til Morningstar i et intervju 5. september.
Det eneste som taler for et nytt rentekutt i oktober, er en kraftigere økonomisk oppbremsing enn ventet og et rentekutt i USA som er høyere enn ventet, ifølge Kastens.
Hun tror heller ikke at inflasjonen vil nå ECBs mål på 2% neste år. DWS spår en gjennomsnittlig inflasjon på 2,5% for euroområdet i år og 2,3% i 2025. Etter det vil inflasjonen sannsynligvis stabilisere seg på rundt 2%, ifølge Kastens.
Bastian Freitag, Head of Fixed Income Germany hos Rothschild & Co, sier at han også forventer kutt på 25 basispunkter hver i september og desember, samt ytterligere kvartalsvise tiltak i 2025. Selv om inflasjonen sannsynligvis vil ta seg litt opp igjen mot slutten av året på grunn av basiseffekter, beveger tempoet seg gradvis mot 2%, sier han. Risikoen er knyttet til prisveksten på tjenester, oljeprisen, en viss økning i pengemengdeveksten og lønnsveksten, sa Freitag til Morningstar den 5. september.
ECB kan komme til å redusere utsiktene for BNP-vekst
DWS Kastens sa også at hun forventer at ECB-økonomene vil nedjustere sine prognoser for BNP-vekst på møtet i september. I sentralbankens juniprognose ble det sagt at den økonomiske veksten forventes å øke til 0,9% i 2024, 1,4% i 2025 og 1,6% i 2026. DWS forventer derimot at økonomien i eurosonen bare vil vokse med 1% i 2025.
Hvordan vil rentekutt påvirke markedene?
Aksjemarkedene har en tendens til å stige når det forventes rentekutt. I obligasjonsmarkedene betyr fallende renter lavere avkastning, noe som driver obligasjonskursene oppover. Lavere renter gjør også eksisterende obligasjoner, og særlig de som allerede er utstedt i en periode med høye renter, mer attraktive med tanke på avkastning.
Samtidig vil sparerentene på bankkontoer sannsynligvis falle, noe som vil gå ut over sparerne. Låntakerne vil derimot nyte godt av lavere renter, ettersom forbruksgjeld og boliglån blir billigere.
