Markedene retter blikket mot flashdata om inflasjonen i eurosonen den 30. august, samtidig som ECB-møtet den 12. september nærmer seg.
Inflasjonen forventes å være 2,2% høyere enn i august 2023, ifølge FactSets konsensusestimater, men lavere enn måneden før, da prisstigningen var 2,6% på årsbasis.
Kjerneinflasjonen, som viser prisene eksklusive energi- og matvarekostnader, forventes å ha falt noe til en økning på 2,8% på årsbasis i august, fra 2,9% i juli.
«Investorene vil bli glade for å høre at inflasjonsøkningen vi var vitne til i juli, vil avta igjen i august, og økonomene forventer en inflasjon på bare 2,2%, en nedgang på 40 basispunkter fra forrige måned, og et tall som ligger mye nærmere ECBs målnivå», sier Michael Field, europeisk markedsstrateg i Morningstar, og legger til at de forventede tallene for kjerneinflasjonen «fortsatt er betydelig høyere enn inflasjonsmålet på 2%, men at den i det minste beveger seg i riktig retning».
I juli 2024 var de største bidragsyterne til den årlige HICP-inflasjonen i euroområdet tjenester (+1,82 prosentpoeng, pp), etterfulgt av matvarer, alkohol og tobakk (+0,45 pp), industrivarer utenom energi (+0,19 pp) og energi (+0,12 pp).
Ifølge Tomasz Wieladek, sjefsøkonom for Europa i T. Rowe Price, er den sannsynlige nedgangen til 2,2% i HICP-inflasjonen i euroområdet i august hovedsakelig et resultat av fallende energipriser i august 2024 sammenlignet med august 2023, såkalte baseeffekter.
Wieladek forventer at kjerneinflasjonen i HICP vil holde seg på 2,9% i august. «Tjenesteinflasjonen, som er det mest pålitelige målet på kjerneinflasjonen, vil trolig holde seg på 4%. Noe av styrken i tjenesteinflasjonen i august kan trolig forklares med engangseffekter knyttet til OL i Frankrike. Tjenesteinflasjonen er imidlertid fortsatt godt over nivåer som er forenlige med ECBs mål», sier han til Morningstar.
Hva er investorenes forventninger til inflasjonen?
I august nådde indikatoren for langsiktige inflasjonsforventninger sitt laveste nivå på nesten to år, ifølge Financial Times.
Den såkalte «five-year, five-year forward inflation swap», som måler forventet inflasjon over en femårsperiode som starter fem år fra i dag, falt under 2,1% i forrige uke for første gang siden oktober 2022.
I referatet fra juli-møtet, som ble publisert 22. august, skrev ECB at «innkommende informasjon og fremtidsrettede indikatorer generelt hadde støttet Styringsrådets tidligere vurdering av inflasjonsutsiktene på mellomlang sikt». Den samlede inflasjonen forventes å svinge rundt dagens nivå resten av året, før den faller ned mot målet i andre halvdel av neste år og deretter stabiliserer seg rundt målet i 2026.
Kjerneinflasjonen hadde vært høyere enn forventet, ifølge ECBs referat, og den er «fortsatt utsatt for oppsiderisiko gitt de gjentatte oppsideoverraskelsene i tjenesteinflasjonen».
Kommer ECB til å kutte renten i september?
ECBs neste rentemøte finner sted i Frankfurt den 12. september, og økonomene forventer et rentekutt.
Ifølge referatet fra ECB-møtet går sentralbanksjefene inn i møtet med «et åpent sinn» for å kutte renten. «Septembermøtet ble i stor grad sett på som et godt tidspunkt for å revurdere nivået på de pengepolitiske lettelsene», heter det i referatet, som legger til at dataavhengighet ikke betyr ‘å være overdrevent fokusert på spesifikke, individuelle datapunkter’.
Ifølge Morningstars Field: «Nå som inflasjonen ser ut til å være på eller rundt det nivået vi trenger, og arbeidsledigheten er stabil, bør ECB bli bekreftet i sin handlingslinje. Dette gir oss et godt utgangspunkt for ytterligere rentekutt i år».
Wieladek sa: «Selv om tjenesteinflasjonen har kommet ned fra de sterke nivåene vi så i første halvår, er den fortsatt for sterk og for svak. Inflasjonen er imidlertid ikke det eneste relevante datapunktet for pengepolitikken. Den fremforhandlede lønnsveksten i 2. kvartal 2024 har kommet betydelig ned. Bedriftsundersøkelser understreker risikoen for at økonomien kan bremse opp mer enn forventet.»
Wieladek forventer at ECB vil kutte styringsrenten igjen i september, med 25 basispunkter. «Etter hvert som euroområdet kommer seg etter det store tilbudssjokket på grunn av de høye energiprisene, er det sannsynlig at det stagflasjonære bildet med fastlåst inflasjon og svak aktivitet vil vedvare en stund,» legger han til. «Derfor tror jeg at ECB kun vil kutte hvert kvartal etter september 2024, og at de sannsynligvis vil slutte å kutte ved en innskuddsrente på 2,5%.»
