Unicredit (UCG) sparker i gang resultatsesongen for andre kvartal (Q2) for de største bankene i euroområdet den 23. juli. Deretter følger BNP Paribas (BNP), Banco Santander (SAN) og Deutsche Bank (DBK) den 24. juli. Mellom slutten av måneden og begynnelsen av august vil Intesa Sanpaolo (ISP), BBVA (BBVA), ING Group (INGA) og ABN Amro (ABN) presentere sine halvårsresultater (se tabell).
Bankaksjer i eurosonen endte første halvår med en oppgang på 21,17% (Morningstar Eurozone Large-Mid Banks-indeksen), noe som var betydelig bedre enn Morningstar Eurozone-indeksen, som følger utviklingen i markedene i eurosonen og steg med 7,8% i samme periode.
De bankaksjene som bidro mest til utviklingen i første halvår, var italienske Unicredit og Intesa Sanpaolo, som steg med henholdsvis 48,3% og 36,9%.
Vil europeiske banker fortsette å gjøre det bedre enn markedet?
Mye avhenger av hvordan det vil gå med de kommende selskapsrapportene.
«Vi forventer et sterkt kvartal fra de bankene i eurosonen som har en sterk gjeldsgarantivirksomhet, som BNP Paribas og Deutsche Bank», sier Johann Scholtz, senior aksjeanalytiker i Morningstar, i en kommentar 19. juli. «Resultatene fra de amerikanske investeringsbankene bekrefter at selskapene er tilbake i gjeldsmarkedet for å refinansiere seg. Vi forventer også at tradinginntektene vil stige på grunn av volatiliteten i det franske valget».
Hvordan vil lavere renter påvirke bankaksjer?
Etter det første rentekuttet i juni holdt ECB renten uendret på sitt møte den 18. juli, men markedet anslår at det er 80% sannsynlighet for at banken vil sette ned renten med ytterligere 0,25 prosentpoeng på sitt neste møte den 12. september. Lavere renter vil kunne tynge rentemarginene.
«Resultatene for første kvartal 2024 bekreftet at bonanzaen med høyere renter er over, og at nettomarginene for de fleste bankene i euroområdet har nådd toppen», sier Scholtz. «Når det er sagt, forventer vi ikke at netto rentemarginer vil falle vesentlig. Rentebytteavtalene er noe høyere i andre kvartal enn i første kvartal, noe som forsinker overføringen av lavere styringsrenter. Overgangen til tidsinnskudd fra innskudd over natten har avtatt, noe som reduserer marginpresset».
De viktigste inntektskildene for europeiske banker
Sonja Forster, Senior Vice President European Financial Institutions i Morningstar DBRS, forventer solide overskudd drevet av høyere gebyr- og andre inntekter enn renteinntekter og relativt lave kredittkostnader i andre kvartal og fremover. I mellomtiden vil netto renteinntekter (NII) sannsynligvis utvikle seg ulikt avhengig av geografi, men forbli på relativt høye nivåer, sier hun.
«Vi forventer at rentenettoen vil øke, først og fremst drevet av sterke kapitalmarkeder, noe som vil støtte inntektene innen områder som investeringsbankvirksomhet, kapitalforvaltning, megling og forsikring», sa Forster til Morningstar 19. juli. «En gradvis bedring i den økonomiske aktiviteten og økte utlånsvolumer driver også gebyrinntektene gjennom høyere transaksjonsgebyrer.»
«Utviklingen i netto renteinntekter forventes å dra nytte av gradvis økende låneetterspørsel, men utviklingen i netto rentemargin (NIM) vil være mer blandet på tvers av landene, om enn på et høyt nivå», legger hun til.
«Bankene i Norden og Nederland har veltet en stor del av renteøkningene over på kundene og opplever et press på NIM, som delvis oppveies av gradvis økende utlånsvolumer. De søreuropeiske bankene har vært i stand til å velte en mye mindre andel av renteøkningene over på kundene, så NII forventes å forbli sterk. Til tross for den høyere andelen lån med flytende rente i disse landene, forventer vi ikke at den første rentenedsettelsen vil ha noen stor innvirkning. Og påfølgende kutt forventes ikke å bli fullt ut reflektert i NII på grunn av valutasikring».
Risikoen for bankene er på vei ned
«Lavere påslag på europeiske høyrenteobligasjoner viser at kredittmarkedet har et mer positivt syn på risikoen for mislighold i næringslivet», sier Scholtz, og legger til at «med rekordlav arbeidsledighet i det meste av euroområdet tror vi ikke at kredittkvaliteten til husholdningene vil bli dårligere».
Når det gjelder kostnader, gjenspeiler ikke bankenes resultatregnskaper den fulle effekten av fremforhandlede lønnsøkninger. Morningstar-analytikeren forventer imidlertid at de regulatoriske kostnadene vil falle, ettersom opptrappingsfasen av bidragene til Single Resolution Fund - krisefondet som kan brukes i krisetider - nå er avsluttet.
Sterk aktivakvalitet med noen svakheter
Analytikerne forventer at aktivakvaliteten fortsatt vil være sterk for banker i de fleste land, med noen lommer av svakheter, særlig innen næringseiendom, bygg og anlegg, detaljhandel og forbruksfinansiering.
«Vi tror ikke at det lille kuttet i styringsrentene vil ha noen stor innvirkning på aktivakvaliteten, ikke bare fordi kuttet har vært relativt lite, men også fordi renteøkningene, med unntak av i enkelte sektorer, har hatt begrenset effekt så langt, godt hjulpet av lav arbeidsledighet og forsiktige utlån», sier Forster. «De negative effektene av høyere renter kan likevel materialisere seg på mellomlang sikt, særlig i land med en høy andel gjeld med flytende rente. Vi forventer derfor ytterligere gradvise rentekutt for å redusere risikoen for en forverring av aktivakvaliteten».
Bankene i eurosonen tilbyr attraktive utbytter og tilbakekjøp
En faktor som gjør bankaksjer attraktive, er tilbakekjøpsplaner. «De tilbakefører store mengder kapital til aksjonærene uten å sette virksomheten i fare», skrev analytikerne i Lazard Asset Management i en rapport om mulighetene i sektoren den 17. juli.
«De europeiske bankene genererer nå mer frie kontanter, noe som støtter sjenerøse utbytter og tilbakekjøp av aksjer», ifølge Scholtz i Morningstar. «Forbedringen i den frie kontantstrømmen skyldes høyere lønnsomhet og et begrenset behov for ytterligere kapital».
Unicredit og Intesa på radaren
Mange investorer fokuserer på halvårsresultatene til italienske banker, som Unicredit og Intesa Sanpaolo, etter at aksjene gjorde det bedre enn konkurrentene i første halvdel av 2024.
Morningstar DBRS forventer at de italienske bankenes resultater for andre kvartal vil bekrefte en solid utvikling til tross for en liten nedgang i netto renteinntekter (NII), hovedsakelig på grunn av rentekuttet, lavere utlånsvolumer og høyere finansieringskostnader, samt potensielt høyere avsetninger for tap på utlån (LLP) som gjenspeiler en viss forverring av aktivakvaliteten.
«Vi tror at NII fortsatt vil være robust i andre kvartal 2024, ettersom de gjennomsnittlige kommersielle marginene trolig vil holde seg høyere enn i tilsvarende periode i 2023. I tillegg vil en gunstig utvikling i netto gebyrer og provisjoner og kostnadskontroll bidra til å dempe den negative effekten av NII», sier Andrea Costanzo, Vice President European Financial Institutions i Morningstar DBRS.
«Det er sannsynlig at noe høyere tilstrømning av nye misligholdte eksponeringer (NPE) vil materialisere seg som følge av fortsatt høye renter og en nedgang i den økonomiske aktiviteten. Dette, kombinert med svakere nye utlån den siste tiden, kan føre til en forverring av aktivakvalitetsmålene. Morningstar DBRS forventer imidlertid at misligholdsratene generelt vil holde seg på relativt lave nivåer, under de nivåene vi så under den globale finanskrisen», legger han til.
«Samlet sett bør bankene kunne opprettholde gode kapitalbuffere i forhold til tilsynsmyndighetenes minstekrav. Samtidig forventer Morningstar DBRS at de italienske bankene har fortsatt å tilbakebetale ECBs TLTRO III-kilder - Eurosystemets operasjoner som gir finansiering til kredittinstitusjoner - som planlagt, noe som vil føre til en ytterligere normalisering av de tidligere svært romslige likviditetsnivåene».
Høy statsgjeld i motvind for italienske banker
Det italienske banksystemet er fortsatt mer utsatt for markedsvolatilitet enn sine europeiske konkurrenter på grunn av Italias høye statsgjeld, som belaster statens kredittverdighet. Ifølge de siste dataene fra Bank of Italy steg statsgjelden til 2,919 billioner euro i mai, en økning på 13,3 milliarder euro fra måneden før og nærmer seg 3 billioner euro.
I juni viste sårbarheten seg da spredningen mellom BTP og obligasjoner økte som følge av valget til Europaparlamentet og det franske parlamentsvalget.
Europeiske banker kan fortsatt stige
Den europeiske banksektoren er svært nær årets toppnoteringer, etter å ha gjenvunnet mesteparten av tapene som fulgte etter første valgomgang i Frankrike - men investorene er fortsatt konstruktive.
«Vi ser fortsatt potensial for ytterligere multippelekspansjon på mellomlang sikt, og vi er optimistiske med tanke på den kommende resultatsesongen, selv om vi antar at den siste tidens utvikling og forventningene om ytterligere rentekutt vil sette toleransen for eventuelle NII-skuffelser eller ‘low quality beats’ på prøve», sier Luca Finà, leder for Active Equity i Generali Asset Management.
«Med rentetoppen bak oss og et lavere inntjeningsmomentum enn de siste årene, vil alle øyne være rettet mot rentenettoen og gebyrenes evne til å oppveie inntjeningseffekten av rentekuttene, særlig i Sør-Europa», legger han til.
I en kommentar til Morningstar 19. juli skrev Justin Bisseker, analytiker for store europeiske selskaper i Schroders, at det ikke bør forventes mange overraskelser i andre kvartal, «ettersom de fallende rentene bare så vidt har begynt å få effekt, og analytikerne allerede har tatt høyde for lavere renter i prognosene sine».
Han la til at de forventer et sterkt kvartal for inntektssegmentet for investeringsbankvirksomhet, selv om det er mindre uttalt enn i USA. Utviklingen i gebyrinntektene kan også overgå forventningene, «noe som tyder på at det er mer sannsynlig at inntektene vil overgå prognosene enn at de vil underskride dem».
«Samlet sett har europeiske banker opplevd en betydelig økning i lønnsomheten de siste årene, drevet av høyere renter. Med mindre vi får en uventet kraftig nedgang i rentenivået eller en kraftig resesjon, ser denne positive trenden ut til å fortsette», legger Bisseker til.
