Europeiske aksjer, som allerede handles nær rekordnivåer, fikk bare et kort tilbakeslag da ECB kom med forsiktige kommentarer om inflasjonen og sin forventede rentekuttbane på torsdag. Sentralbanken hadde nettopp kuttet renten, noe som var forventet, og aktørene fokuserte på signaler om hvor mange flere rentekutt som kan forventes i 2024.
ECBs oppjusterte inflasjonsprognose dempet håpet om et nytt kutt i juli, som markedene allerede før kunngjøringen hadde gitt en lav sannsynlighet på rundt 10%. Under sentralbankens første uttalelse og påfølgende pressekonferanse avsto sentralbanksjef Christine Lagarde fra å si noe om hvorvidt institusjonen hadde lagt seg på en rentekuttbane for resten av året.
Michael Field, strateg for europeiske markeder i Morningstar, mener at "spørsmålet om hvorvidt det vil komme ytterligere rentekutt i 2024, er fortsatt åpent for debatt. De fleste økonomer tror det. Inflasjonen har falt nok til å rettferdiggjøre det, og med dagens rentenivåer har ECB god plass til å kutte uten å frykte at inflasjonen skal ta seg opp igjen", forklarer han.
Hvorfor er europeiske aksjer nær rekordhøye nivåer?
Fra begynnelsen av året og frem til ECB begynte å senke renten, hadde de europeiske aksjemarkedene steget med nesten 9%.
Oppgangen kan forklares med at inntjeningsprognosene for europeiske aksjer har blitt oppjustert med 2,8% siden årsskiftet, og at verdsettelsesmultippelen (P/E) har steget fra 13x til 13,8x. På dette nivået ligger den litt under det historiske gjennomsnittet på 14x.
"Historisk sett har de europeiske aksjemarkedene steget i 9 av 11 tilfeller 12 måneder etter det første rentekuttet, og i gjennomsnitt med 20%", kommenterte strategene i Deutsche Bank på fredag. "I motsetning til i dag startet de fleste av de tidligere rentesenkningssyklusene mens økonomien befant seg i en resesjon. Denne gangen nyter markedene godt av rentekutt på et tidspunkt da den økonomiske veksten tar seg opp og inflasjonen har normalisert seg".
BDL Capital Managements fondsforvalter Laurent Chaudeurge ser også ytterligere oppside hvis de økonomiske trendene holder seg: «Tilbakemeldingene vi får fra selskapene, viser at fjorårets lageravvikling er over. Resultatene for andre kvartal 2024 var bedre enn for første kvartal, men vi har ennå ikke sett en veldig markant bedring", sa han til Morningstar på fredag. "Vi trenger derfor at andre halvår bekrefter oppgangen, og at inntjeningen fortsetter å vokse i andre halvår, som bør kunne dra nytte av et gunstig sammenligningsgrunnlag med andre halvår 2023".
Hvilke sektorer kan dra nytte av ytterligere rentekutt?
For å svare på det spørsmålet kan den siste tidens sektorutvikling i de europeiske aksjemarkedene gi en indikasjon, ettersom torsdagens rentekutt allerede var priset inn i verdsettelsene.
Blant de sektorene som har steget mest i år, er finans og telekom, som er mer følsomme for rentekutt, men også teknologi og industri, som er mer følsomme for utsiktene til økonomisk vekst.
"Utsiktene til et gunstigere makromiljø bør være til fordel for aksjer generelt og sykliske sektorer som industri i særlig grad", skrev Mathieu Racheter, strateg i Julius Bär, og Christian Gattiker, analytiker, i et markedsbrev den 31. mai.
Deutsche Banks strateger favoriserer aksjer innen råvarer og kjemikalier, som "fortsatt har potensial for ytterligere oppgang på grunn av bedring i den globale produksjonsaktiviteten". I mellomtiden er det "basisvarer og boligeiendom som gir størst oppside" når det gjelder rentesensitivitet.
Hvorfor steg ikke aksjene etter torsdagens rentekutt?
"Det er klart at et rentekutt på 25 basispunkter ikke er nok til å påvirke den økonomiske veksten eller til å redusere gjeldskostnadene for europeiske selskaper i vesentlig grad", sier Michael Field i Morningstar.
"Når det er sagt, er rentekuttet et symbol på en retningsendring fra ESBs side. Tanken om å gå tilbake til et mer normalisert rentemiljø, med styringsrenter som stabiliserer seg på rundt 2%, er nok til å stimulere aksjemarkedene".
