Artikkelen ble først publisert den 6. juni på morningstar.co.uk.
Den europeiske sentralbanken satte som ventet ned renten torsdag, og alle bortsett fra ett medlem av hovedstyret støttet et kutt på 0,25 prosentpoeng i ECBs tre styringsrenter. Samtidig oppjusterte ECB inflasjonsutsiktene for 2024 og 2025 og avsto fra å spesifisere rentekuttbanen, noe som signaliserte at ytterligere kutt kan bli utsatt.
- Hovedrefinansieringsrenten: 4,25%, ned fra 4,50%.
- Rentesatsen på den utlånsfasiliteten: 4,50%, ned fra 4,75%.
- Rente på innskuddsfasiliteten: 3,75%, ned fra 4,00%.
De europeiske aksjemarkedene falt, og Stoxx Europe 600-indeksen mistet det meste av dagens tidligere oppgang. Euroen styrket seg kortvarig mot dollaren, før den returnerte til dagens handelsintervall.
ECB-sjef Christine Lagarde ga ingen veiledning om fremtidige rentekutt, og fulgte dermed opp tidligere uttalelser om at sentralbanksjefen vil følge en dataavhengig tilnærming fra møte til møte.
«Jeg tror at retningen er konkret nå, men tempoet i kuttene kan bli langsommere enn opprinnelig forventet», kommenterte Michael Field, strateg i Morningstar, etter kunngjøringen.
«Basert på en oppdatert vurdering av inflasjonsutsiktene, dynamikken i den underliggende inflasjonen og styrken i den pengepolitiske overføringen, er det nå hensiktsmessig å lette på den pengepolitiske innstrammingen etter å ha holdt rentene stabil i ni måneder», sto det i innledningen.
Dette er det første rentekuttet for innskuddsfasiliteten på fem år, og følger ti renteøkninger siden den Frankfurt-baserte institusjonen startet sin renteøkningssyklus i juli 2022.
Før torsdagens kunngjøring priset markedene inn 12% sannsynlighet for et nytt kutt på ECB-møtet den 18. juli og 63,4% sjanse for et kutt i september. Hvorvidt det blir et tredje kutt i 2024, er omdiskutert, og markedene priser ikke lenger inn mer enn to kutt.
«Det siste ECB ønsker å gjøre, er å måtte heve renten hvis inflasjonstallene blusser opp igjen neste måned. Så løsningen er å ikke forhaste seg», mener Field. «Vi har kommet langt fra inflasjonstoppen på 10,6% for bare 18 måneder siden, og på dette tidspunktet virker lavere renter passende».
Renten på de viktigste refinansieringsoperasjonene og rentene på den marginale utlånsfasiliteten og innskuddsfasiliteten vil bli satt ned med 0,25 prosentpoeng hver til henholdsvis 4,25%, 4,50% og 3,75% fra 12. juni, heter det i uttalelsen.
ECB oppjusterer inflasjonsutsiktene for 2024 og 2025
ECB oppjusterer inflasjonsutsiktene for 2024 og 2025
De siste anslagene fra Eurosystemets eksperter for både samlet inflasjon og kjerneinflasjon er oppjustert for 2024 og 2025 sammenlignet med anslagene fra mars. De ser nå for seg en gjennomsnittlig samlet inflasjon på 2,5% i 2024, 2,2% i 2025 og 1,9% i 2026. For inflasjonen utenom energi og matvarer anslår staben et gjennomsnitt på 2,8% i 2024, 2,2% i 2025 og 2,0% i 2026. Den økonomiske veksten forventes å øke til 0,9% i 2024, 1,4% i 2025 og 1,6% i 2026.
ECB kutter renten før Fed for første gang
ECB-rådet skrev historie da de satte ned renten før den amerikanske sentralbanken. Men rentekuttet kom etter lignende tiltak fra andre store sentralbanker i Vesten. Den sveitsiske nasjonalbanken var den første store banken som annonserte et rentekutt i mars, etterfulgt av Sveriges Riksbank i mai. Onsdag kunngjorde Bank of Canada at de vil senke dagslånsrenten til 4,75% etter seks pauser på rad.
Federal Reserve i USA og Bank of England vil offentliggjøre sine pengepolitiske beslutninger henholdsvis 12. og 20. juni. I USA er rentekuttene forsinket på grunn av inflasjonsoverraskelsen i første kvartal, sier Preston Caldwell, USA-økonom i Morningstar. «Vår forventning til Federal Funds Rate ved utgangen av 2024 er flyttet til 4,75%-5,00% fra tidligere 4,25%-4,50%».
Hvor langt vil de europeiske rentene falle?
De fleste analytikere er enige om at ECB vil holde renten uendret på rentemøtet 18. juli, men fortsette å senke renten med 0,25 prosentpoeng på rentemøtet 12. september.
«Hvis ECB ikke hadde varslet rentekuttet denne uken så ettertrykkelig, tror vi at det ville blitt en opphetet debatt om hvorvidt man skulle vente på mer data etter de siste ukenes lite positive lønns- og inflasjonsutfall. Det er høyst sannsynlig at Lagarde vil veilede markedene til en avventende holdning i juli, med neste justering enten i september eller oktober», sier Dave Chappell, Senior Fund Manager, Fixed Income hos Columbia Threadneedle Investments, i et markedsbrev i forkant av ECBs beslutning.
Karsten Junius, sjeføkonom i J. Safra Sarasin Sustainable, er enig i at et rentekutt i september er det mest sannsynlige scenarioet. «Vi mener at pengepolitikken har vært for restriktiv for lenge. Vi forventer derfor ytterligere rentekutt i september, oktober og desember, mot et nivå på 3,0% ved utgangen av året. Markedene på sin side priser for øyeblikket inn et nivå på 3,3% i desember», skrev han i et markedsbrev i forkant av torsdagens møte.
«Etter vårt syn forventer ikke finansmarkedene tilstrekkelige rentekutt i år. Euroområdet er helt klart forskjellig fra USA, og vi forventer at ECB vil opptre uavhengig av Federal Reserve og i henhold til sine egne behov».
Kathleen Brooks, forskningsdirektør i XTB, forventer ytterligere to rentekutt i år. «Markedet priser for øyeblikket inn utsiktene til ytterligere to rentekutt i år, og rentene i eurosonen forventes å ende på 3,25% i 2024, sammenlignet med 4,84% i USA», sa hun torsdag morgen.
Hvordan vil rentekuttene påvirke markedene?
Aksjemarkedene har en tendens til å stige når rentene forventes å falle. I obligasjonsmarkedene betyr fallende renter lavere avkastning, noe som presser opp obligasjonskursene. Lavere renter gjør også eksisterende obligasjoner, og særlig de som allerede er utstedt i en periode med høye renter, mer attraktive med tanke på avkastning.
Samtidig vil renten på kontantsparing på bankkontoer sannsynligvis falle, til skade for sparerne. Låntakerne vil derimot nyte godt av lavere renter, ettersom forbruksgjeld og boliglån blir billigere. I sin siste Economic Bulletin skriver ECB at utlånsrentene på bedriftslån allerede har falt noe, til 5,2% ved utgangen av 2023, mens boliglånsrentene har steget ytterligere til 4,0%.
