Mellom den 6 og 9 juni skal rundt 450 millioner EU-borgere stemme for å fornye EU-parlamentet. Sjelden før har denne valgperioden tiltrukket seg så stor interesse fra investorene. Når vi ser tilbake, har kontinentale valg aldri hatt en tydelig og betydelig innvirkning på finansmarkedene. Men denne gangen kan det bli annerledes, særlig for dem som ser på mellomlang sikt.
For første gang kan det politiske landskapet i Europa og de interne balansene bli radikalt endret, noe som kan få direkte konsekvenser for viktige politikkområder som grønn økonomi, innvandring og EUs budsjett.
Høyresidens fremgang
Meningsmålingene er ganske samstemte: Høyreorienterte partier (f.eks. Det europeiske folkepartiet) vil sannsynligvis få flere mandater og mer innflytelse enn noen gang tidligere. De ligger an til å bli de klare vinnerne i flere EU-land, deriblant Frankrike, Italia, Ungarn, Østerrike og Nederland. De grønne og De liberale forventes derimot å miste mandater. Resultatet er at det neste EU-parlamentet vil være mer polarisert og fragmentert enn noen gang tidligere.
«Selv om vi tror at sentrumspartiene fortsatt vil kunne beholde et samlet flertall, kan det ikke utelukkes at EPP også kan få flertall sammen med ytre høyre, noe som vil gi dem betydelig innflytelse i spørsmål som innvandring, klima og videre EU-integrasjon», sa Nicolas Wylenzek, makrostrateg hos Wellington Management, i en analyse 18. mai.
«Hvordan denne potensielle omorganiseringen vil endre EUs politikk, avhenger av en rekke faktorer, blant annet sammensetningen av EU-kommisjonen, endringer i det politiske landskapet i medlemslandene og den internasjonale utviklingen, som krigen i Ukraina og valget i USA», fortsetter Wylenzek.
Det er imidlertid allerede nå mulig å skissere noen trekk som sannsynligvis vil prege fremtidens europeiske politikk. Wellington-strategen identifiserer fem:
- Mindre grønt - Noen deler av velgerkorpset mener at klimatiltakene har gått for langt, særlig etter at energipriskrisen har avtatt noe. Vi tror at EU vil opprettholde sitt fokus på energiuavhengighet, men at utviklingen mot netto nullutslipp vil gå saktere. I tillegg kan enkelte langsiktige initiativer - som grønn hydrogenproduksjon - miste momentum.
- Mindre fokus på EU-integrasjon - Den økende oppslutningen til ekstremistpartier tyder på at store deler av den europeiske befolkningen i økende grad mister tilliten til statlige institusjoner. Disse velgerne mener også at EU-integrasjonen går for fort og er bekymret for den nasjonale suvereniteten, noe som betyr at fremdriften på enkelte områder, som kapitalmarkedsunionen, kan komme til å avta ytterligere, samtidig som nye forslag, som det felles forsvarsfondet, kan få problemer med å få fart på seg.
- Innstramminger på innvandringsområdet - Den nylig vedtatte reformen av asyl- og migrasjonsreglene har gjort det vanskeligere for asylsøkere å komme inn i EU, men ytre høyres betydelige suksess kan føre til ytterligere innstramminger. Et slikt grep kan ytterligere begrense et allerede stramt arbeidsmarked.
- Mer næringslivsvennlig - En vanlig kritikk er at det nåværende EU-parlamentet fokuserer for mye på regulering, på bekostning av næringslivet. Vi kan komme til å se forsøk på å redusere enkelte tiltak, særlig på viktige områder som nasjonal sikkerhet og robusthet i leverandørkjeden, særlig halvledere og kritiske mineraler. Vi kan også komme til å se en mer permanent oppmykning av statsstøttereglene.
- Potensielt mer gunstig for Kina - Det neste EU-parlamentet kan også bli mer gunstig for Kina hvis de høyreekstreme partiene gjør et godt valg. Etter invasjonen av Ukraina flyttet deler av den europeiske ytre høyresiden sin støtte fra Russland til Kina. Et stadig mer Beijing-vennlig parlament kan komplisere forholdet mellom EU og USA, som fortsetter å presse på for en frikobling.
Mens reduserte administrative byrder på den ene siden kan være til fordel for næringslivet i EU, vil reformer som fremmer ytterligere integrasjon, for eksempel bankunionen og kapitalmarkedsunionen, på den andre siden styrke den europeiske økonomiens motstandskraft og legge til rette for vekst.
Øynene rettet mot forsvarssektoren
En trend som allerede er i gang, og som kan komme til å akselerere ytterligere under det nye parlamentet, er at europeiske beslutningstakere skifter fokus fra energiomstilling til felles forsvar.
Områder der EU-landene ønsker å samarbeide tettere, omfatter bedre koordinering og samarbeid om store utviklingsprosjekter som neste generasjons stridsvogner og jagerfly, bedre samordning av anskaffelser og styrking av den europeiske forsvarsindustrien for å redusere importavhengigheten.
«Vi ser denne voksende økningen i europeiske forsvarsutgifter som en klar fordel for europeiske forsvarsbedrifter, som vil dra nytte av både sterk medvind og bedre oversikt over etterspørselen på mellomlang sikt», forklarer Nicolas Wylenzek. «I motsetning til leverandører som er involvert i energiomstillingen, er forsvarsleverandører dessuten beskyttet av mye høyere inngangsbarrierer. Selv om verdsettelsen har steget betydelig, mener vi at de utvalgte aksjene fortsatt er attraktive i et langsiktig perspektiv».
Sterk utvikling for europeiske aksjer
De europeiske aksjemarkedene startet 2024 sterkt, akkurat som de avsluttet 2023 - siden begynnelsen av året har Morningstar Europe Index steget med 10,7%.
Uavhengig av sammensetningen av det nye parlamentet, kommenterer Alessandro Tentori, CIO Europe i AXA IM, at «midtveisgjennomgangen av Next Generation EU har vært vellykket, og vi er - ifølge Kommisjonen - i rute for å få maksimal makroøkonomisk effekt av planens investeringer».
«Forbruket er i ferd med å ta seg opp igjen i Europa, energisjokket er i ferd med å avta, og vi er i ferd med å glemme det», sier Niall Gallagher, investeringsdirektør for aksjer i Europa i GAM. «Vi tror inflasjonen vil gå litt mer ned, men den vil fortsatt være høyere enn før og også mer volatil, selv om den ikke vil nå nivåene fra de siste to årene. Etter vårt syn vil dette føre til at reallønningene kan stige, noe som også vil ha en positiv effekt på forbruket».
Forvalteren advarer imidlertid om at enkelte deler av markedet for tiden er overvurdert, særlig blant vekstaksjer. Verdsettelsen av disse aksjene har steget igjen ettersom markedet har begynt å diskontere rentefallet. «Hvis rentene ikke faller, eller hvis de ikke faller så raskt som investorene forventer, tror vi at det finnes en del vekstaksjer i Europa som kan bli rammet av sammenpressingen av verdsettelsene. Vi må derfor være oppmerksomme på denne risikoen», sier Gallagher.
«Til tross for det endrede politiske landskapet, som vi ser på som marginalt negativt, er vi fortsatt positive til europeiske aksjer på grunn av det forbedrede vekstmiljøet og den sterke finanspolitiske støtten, med en preferanse for europeiske banker og innenlandsk forbruk, som for eksempel reise- og fritidssektoren», legger Wylenzek til.
«Vi foretrekker forsvarssektoren ut fra et syklisk perspektiv, og helsevesen, telekom og forsyningssektoren ut fra et mer defensivt perspektiv. Mer generelt tyder den sterke utviklingen i de europeiske aksjemarkedene, med unntak av Storbritannia, på at globale investorer har begynt å revurdere europeiske aksjer i kjølvannet av Europas gryende vekstoppgang og konsentrasjonsrisikoen i det amerikanske markedet. Vi tror at denne trenden fortsatt pågår», avslutter Wellington-strategen.
.jpg)
