Aksjene med høyest utbytte i Norden

Nedenfor listes de nordiske aksjene med høyest forventet direkteavkastning for øyeblikket, basert på Morningstar Nordic (en indeks med cirka 320 aksjer som måler utviklingen for aksjer i store, mellomstore og små selskaper i de nordiske landene, som representerer 97% av det investerbare universet basert på markedsverdi).

Nordiske aksjer med høyest forventet utbytte

Intrum er ekskludert da de ikke planlegger å betale utbytte i 2024. 

Aksjen med høyest forventet direkteavkastning i Norden er det norske selskapet MPC Container Ships, et investeringsselskap som i dag eier og driver en stor andel containerskip. Den forventede firekteavkastningen er for tiden 27,7%, og aksjen har steget nesten 60% siden årsskiftet, målt i norske kroner.

Norske selskaper dominerer også resten av topplisten, med åtte av de ti høyest utbyttebetalende aksjene i Norden. Blant annet finner vi Höegh Autoliners og BW LPG på andre og tredje plass, med en forventet direkteavkastning på 21,4% og 20,9%. BW LPG er også den eneste aksjen på topplisten som har en historie med utbytte de siste fem årene. Avance Gas Holding kvalifiserer til en femteplass, med en forventet direkteavkastning på 14,5%, tett fulgt av Cool Co med 13,8%. 

Det eneste danske selskapet på topplisten er TORM, med en forventet direkteavkastning på 15,5%, mens svenske Var Energi kommer på syvende plass med 13,3%. Både TORM og Var Energi har, i likhet med mange av de norske selskapene, virksomhet innen olje- og gassindustrien. Seks av de ti høyest utbyttebetalende selskapene har 50-100% av sin virksomhet knyttet til denne industrien, som har en tendens til å betale generøse utbytter. De norske selskapene er BW LPG, Avance Gas Holding, Cool Co og Hafnia.

Er et høyt utbytte alltid positivt?

Direkteavkastningen beregnes som: utbytte per aksje delt på gjeldende aksjekurs.

I teorien skulle man kanskje tro at høy direkteavkastning alltid må være positivt, da man får et så høyt utbytte som mulig i forhold til prisen man betaler per aksje. Men det er ikke så enkelt. Aksjekursen endres konstant og kan dermed endre direkteavkastningen radikalt ved hendelser som påvirker aksjekursen markant.

For å avgjøre om en direkteavkastning er "god", må man sammenligne selskapets direkteavkastning med historiske resultater og delvis med andre selskaper i samme bransje. Dersom en aksje har svært høy direkteavkastning, kan det være greit å spørre hva dette skyldes.

Skyldes den høye direkteavkastningen at aksjen har falt mye i verdi? En presset aksjekurs kan indikere at selskapet har problemer, og i verste fall kan det føre til at selskapet må kansellere det planlagte utbyttet. Forsøk å sammenligne prisfallet i forhold til andre i samme bransje og les deg opp for å danne en mening om hvordan du tror selskapet vil klare seg i en lavkonjunktur.

Det er også lurt å vurdere om utbyttet kan bli påvirket i fremtiden, i takt med at økonomien svekkes. Tenk på om du tror den høye direkteavkastningen vil vedvare eller om det er en risiko for at den vil bli redusert. Det anses ofte som et svakhetstegn når det ordinære utbyttet reduseres.

Hold øye med utbytteforholdet

For å få en idé om hvorvidt et selskap kan måtte redusere eller heve fremtidige utbytter, kan utbytteforholdet være et nøkkeltall å se nærmere på. Dette tallet varierer mellom selskaper, men har en tendens til å ligge mellom 30% og 70% av årsresultatet. Det hender at selskaper har en utbytteprosent på over 100%. Hvis selskapet har hatt et dårlig år, men fortsatt har godt med penger i kassen, kan de velge å dele ut mer enn årets overskudd for å unngå å redusere utbyttet fra året før.

En lav utbytteandel kan tyde på at utbyttet kan økes på lang sikt, mens en altfor høy utbytteandel kan indikere at utbyttenivået ikke er bærekraftig på lang sikt.

Høyest utbyttebetalende aksjer de siste 5 årene

Når dette er sagt, kan det derfor være fornuftig å se nærmere på aksjer som har en litt lengre historie med høy direkteavkastning. Det er verdt å merke seg at de fleste selskapene på listen ovenfor ikke har hatt en konsekvent utbyttehistorie de siste fem årene, noe som gjør at den kolonnen står tom i flere tilfeller. Nedenfor har jeg derfor sortert ut de ti aksjene som har hatt høyest gjennomsnittlig direkteavkastning de siste fem årene.

Øverst på listen finner vi imidlertid et kjent navn fra forrige tabell, nemlig norske BW LPG med en gjennomsnittlig direkteavkastning på 13,3% de siste fem årene. Også her har de norske selskapene overtaket, men vi finner to danske, to svenske og ett finsk selskap. For Danmarks del er det to rederier på listen, Dampskibsselskabet NORDEN A/S og A.P. Møller-Mærsk A/S som de siste fem årene har hatt en gjennomsnittlig direkteavkastning på henholdsvis 9,7% og 7,3%. 

Ved de svenske flaggene ser vi Intrum, som er ekskludert fra tabellen ovenfor da de har valgt å kansellere utbyttet for 2024. Det innebærer at selskapet dropper sitt utbytte for første gang på 20 år. Litt lenger ned finner vi eiendomsutvikleren Sagax, med en gjennomsnittlig direkteavkastning på 6,5%.

Det eneste finske selskapet i gjennomgangen er eiendomseieren og -utvikleren Citycon, som de siste fem årene har levert en gjennomsnittlig direkteavkastning på 7,7%. Aksjen har imidlertid slitt siden årsskiftet og er ned drøyt 20%. Men svenske Intrum har hatt det enda tøffere, med et fall på 55,6%. 

Nordiske aksjer med høyest utbytte de siste 5 årene

Hvorfor er utbytteaksjer interessante?

Men hvorfor er det interessant å se nærmere på utbyttet hos aksjer? At en aksje gir utbytte innebærer at selskapet betaler ut kontanter eller andre eiendeler fra aksjeselskapet til sine aksjonærer, altså overfører verdier fra selskapet til de som har støttet selskapet med kapital ved å kjøpe aksjer. Den vanligste formen for utbytte er at et selskap deler ut hele eller deler av tidligere overskudd.

Hvis du har investert i utbytteaksjer, vil du naturligvis vite når du får utbyttet. I Sverige, Danmark og Norge er det vanligst at utbyttet deles ut i forbindelse med selskapenes generalforsamlinger. Derfor kommer de fleste utbyttene om våren, der april/mai utgjør høysesongen. Men det finnes selskaper som betaler utbytte på andre tider av året, hvor november også er en vanlig måned for utbytter på disse tre markedene, og noen selskaper betaler også utbytte flere ganger i året. I Finland betaler de fleste store selskapene utbytte to ganger i året, vanligvis i april-mai og oktober-november.

Grunnen til at utbytteaksjer er interessante, er at de kan generere en passiv inntekt år etter år, bare ved å eie aksjene. For noen anses også utbytte som et tegn på at selskapet er stabilt og modent, samt et tegn på langsiktig lønnsomhet.

Pass på beskatning av utenlandsk utbytte! 

Sørg for at du har oversikt over aksjens hjemland i henhold til gjeldende skatteavtaler. En aksje kan omsettes i flere land, men selskapet som utsteder aksjen har et land der skatten på utbyttet bestemmes. 

Hvilket land selskapet har gjeldende skatteavtale i, har betydning for hvilken skatt du skal betale, det vil si om du kan få fradrag eller reduksjon av din innenlandske skatt for den utenlandske skatten du har betalt. Et eksempel er Nordea, som nå holder til i Helsingfors, men aksjen kan handles på det svenske, danske og finske aksjemarkedet. Men skatten på utbyttet baseres på at aksjen er finsk.

Sørg derfor for å sjekke hvilken kontoform som er mest fordelaktig for å eie utenlandske aksjer i ditt land, og undersøk hvilke skatteavtaler som finnes mellom de forskjellige landene.